Redigerer Sølv (avsnitt)

== Anvendelse ==
[[Fil:03414 silver Cobalt-Ontario.jpg|right|thumb|Sølvblad på andesinstein]]
[[Fil:British hallmarks.jpg|thumb|right|Britiske sølvstempler: kronen er merket for byen [[Sheffield]], bokstaven N angir at gjenstanden er laget i 1905, flagget med bokstavene W & H er stempelet til produsenten Walker & Hall.]]
=== Egenskaper ===
Sølv har en rekke anvendelsesområder. I ren tilstand blir det brukt der det stilles krav til [[korrosjon]]sbestandighet (at det ikke oksiderer) og god elektrisk og termisk (god varmeleder) ledningsevne. Nest etter [[gull]] er sølv det mykeste og mest formbare av alle metaller. Det lar seg bearbeide til meget tynne, gjennomskinnelige folier med blågrønn farge og med en tykkelse på bare 0,0027&nbsp;mm eller 2.7 [[µm]], og trekke til så fine tråder at 1&nbsp;km veier bare 0,5&nbsp;gram.

=== Smykker, bestikk og andre bruksgjenstander ===
Fordi sølvet er et bløtt metall må det blandes, eller legeres, med andre metaller når det skal benyttes i smykker eller bestikk. I Norge bruker vi to forskjellige [[legering]]er, 830 og 925. 830, som er mest vanlig, betyr at det er 830 tusendeler sølv og 170 tusendeler [[kobber]], legeringen benyttes mest til bruks- og pyntegjenstander (korpusartikler). 925 (Sølv Sterling) benyttes bl.a. til [[emalje]]produkter. I Norge er det forbudt å selge varer som sølv dersom det er mindre enn 830 tusendeler sølv. Sølvstandarden i smykkeindustrien er ''Sølv sterling'', som er 92,5&nbsp;% sølv og 7,5&nbsp;% [[kobber]], derav 925-stempelet.

=== Mynter ===
Mange generasjoner over hele verden har benyttet sølv til [[mynt]]er. Den britiske myntenheten «pund sterling» var basert på verdien av et [[pund (masseenhet)|troy pund]] sterling-sølv. Mange land brukte sølvstandard som grunnlag for pengesystemene sine før [[gullstandard]]en ble innført.

=== Fotografisk industri ===
Det største forbruk av sølv har den [[fotografi]]ske industrien, i form av [[sølvbromid]].

=== Medisinsk bruk ===
Sølv og sølvforbindelser ble lenge brukt i medisinen. I dag blir sølv bl. a. brukt som desinfeksjonsmiddel i sårterapier. Sølv har en desinfiserende effekt pga. at sølvioner trenger inn i bakteriecellen og forstyrrer dens stoffskifte og skader cellestrukturen og osmotisk likevekt i den grad at det kan føre til døden for bakteriecellen. For å forsterke effekten blir det av og til tilsatt klorforbindelser. Den antibakterielle virkningen av sølv brukes for eksempel i sårplaster, i medisinske materialer, i klær (mindre bakterievekst betyr også mindre lukt) eller antibakteriell keramikk eller emalje.

Den antibakterielle virkningen var allerede kjent i det antikke [[Hellas]] og i [[Romerriket]]. Men også besteforeldregenerasjonen brukte denne kunnskapen ved å legge en sølvmynt i melkebollen for å øke holdbarheten. Konger og fyrster brukte sølvbestikk, ikke bare for å vise rikdom, men også for å drepe sopp og bakterier i maten. Hyppig bruk av sølvfat, sølvbeger og sølvbestikk eller inntak av medikamenter som inneholder sølv, kan føre til irreversibel opphopning av sølv i huden, noe som gir en blågrå hudfarge (''argyria'').<ref>[http://dermatology.cdlib.org/111/case_reports/argyria/wadhera.html Dermatolgy Online Journal, University of California – Systemic argyria associated with ingestion of colloidal silver]</ref> Sølv er også brukt som tilsetningstoff i mat. Det har [[E-nummer|nummer E-174]] og er klassifisert som fargestoff.

=== Sølv i heraldikk ===
[[Fil:Mandal komm.svg|thumb|right|[[Mandal kommune|Mandal kommunes]] kommunevåpen har tre sølv fisker på blå bunn.]]I [[våpenskjold]] skal det alltid brukes enten sølv eller [[gull]]. Sølv og gull kalles i [[heraldikk]]en for ''metaller'' i motsetning til farger som er [[rød]]t, [[blå]]tt, [[grønt]], [[svart]] og [[purpur]]. Sammen kalles alle disse for [[tinkturer]].

I fagmessige heraldiske våpenbeskrivelser ([[blasonering]]er) brukes ordet sølv [[adjektiv]]isk, f.eks. «et sølv [[kors]]». I [[engelsk]] heraldisk [[terminologi]] brukes ordet ''Argent'' om sølv.

En heraldisk hovedregel er at alle våpen skal ha minst ett metall og en farge. [[skjold (heraldikk)|Skjoldbunn]] eller [[felt (heraldikk)|skjoldfelt]] kan være av sølv, og enhver type [[figur]] i skjold kan være sølv, uten hensyn til om de tilsvarende figurene i naturen har sølv eller lys farge. En annen hovedregel er imidlertid at det ikke skal være «farge på farge eller metall på metall», det vil si ikke farget figur på farget bakgrunn og tilsvarende ved metall. Men unntak gjelder for korte grensesnitt, som gullskjeftet sølv [[øks (symbol)|øks]] i labbene til gull [[løve (symbol)|løve]] i [[Norges riksvåpen]].

Sølv kan i våpenskjold gjengis som [[hvit]]t. På [[flagg]] brukes hvitt og ikke sølv.

Sølv er dermed så vanlig i våpenskjold at det ikke alltid kan påvises noen bestemt [[symbol]]ikk bak valget av sølv. I nyere tids våpenskjold, bl.a. i norske [[kommunevåpen]], er det likevel ofte lagt ganske mye symbolikk i valget av tinkturer og figurer. Et eksempel er [[Buskerud]] [[fylkeskommune]]s våpen som har skjoldbunnen i sølv som symbol for Kongsberg Sølvverk. For øvrig er det mange norske kommunevåpen med sølvfargede figurer, bl.a. en [[rødrev|rev]] ([[Dyrøy]] fra 1986), [[sild]] ([[Flora (kommune)|Flora]], 1960), [[kniv]]er ([[Gjerstad]], 1986), en [[isbjørn]] ([[Hammerfest]], 1938), [[måke]]r ([[Haugesund]], 1930 og [[Hasvik]], 1984), [[rype]]r ([[Lierne]], 1984 og [[Sirdal]], 1986) [[mynt]]er ([[Randaberg]], 1981) og [[galei]]e ([[Kragerø]]).