Redigerer Rudolf Höß (avsnitt)

=== Rettsoppgjør ===
{{se også|Nürnbergprosessen}}
[[File:Moments before Rudolf Höß was put to death for his crimes at Auschwitz.jpg|thumb|Hengingen av Höß 16. april 1947 inne i Auschwitz - leiren han selv bygget opp og ledet.]]
Arrestasjonen av Höß var et viktig skritt i [[Rettsoppgjør etter Holocaust|rettsoppgjøret etter Holocaust]]. Höß ga etterforskerne detaljerte opplysninger om hvordan Auschwitz fungerte og omfanget på massedrapene. Hans beretning bekreftet beretning fra overlevende, og det ble vanskelig for andre nazister å benekte hva som hadde skjedd eller at de ikke kjente til det. Under [[Nürnbergprosessen]] var han et av de viktigste vitnene. Höß' tilståelse sjokkerte verden.<ref name="Spiegel" /> Under Nürnbergprosessene vitnet han i sakene mot [[Ernst Kaltenbrunner]], [[Oswald Pohl]] og [[IG Farben]]. I Nürnberg fortalte han retten at anslagsvis 2,5 millioner ble drept av gass og [[kremasjon|kremert]] i Auschwitz og at en halv million døde av sult og sykdom. Höß anslo at disse døde utgjorde 75-80 prosent av alle som ble sendt til Auschwitz, resten ble brukt som [[slave]]arbeidere.<ref name="Pearlman">{{ Kilde bok | forfatter = Pearlman, Moshe | utgivelsesår = 1961 | tittel = Boken om Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030801092 | side =34 }}</ref>

Han vitnet i Auschwitz og ble spurt ut av Kaltenbrunners forsvarer Kaufmann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.deutschlandfunk.de/eine-lange-nacht-vom-nuernberger-prozess-im-namen-des-volkes.704.de.html?dram:article_id=334694|tittel=Eine Lange Nacht vom Nürnberger Prozess - Im Namen des Volkes|besøksdato=2020-05-17|forfattere=Jochanan Shelliem|dato=21. november 2015|isbn=978-3-86231-644-1|språk=de-DE|verk=Deutschlandfunk}}</ref>
{{sitat|Utdrag fra Kaufmanns utspørring (oversatt fra tysk):
Kaufmann: De var fra 1940 til 43 leirkommandant for [[Auschwitz]]. Stemmer det?
Höss: Ja.

Kaufmann: Og i løpet av denne tiden ble flere hundretusen mennesker der sendt i døden? Er det riktig?
Höss: Ja.

Kaufmann: Er det korrekt at De selv ikke har noen nøye nedtegnelser over antallet offer? Fordi De fikk forbud mot å lage slike oversikter?
Höss: Det er riktig.

Kaufmann: Er det videre riktig at bare en mann kalt [[Adolf Eichmann|Eichmann]] hadde denne oversikten? Den mannen som hadde fått i oppdrag å organisere innsamlingen av disse menneskene.
Höss: Ja

Kaufmann: Er det videre riktig at Eichmann fortalte Dem at i alt ble over to millioner jødiske mennesker [[Holocaust|tilintetgjort]] i Auschwitz?
Höss: Ja..

Kaufmann: Menn, kvinner og barn.
Höss: Ja.{{efn|Kaufmann: Sie waren von 1940 bis 43 Lagerkommandant von Auschwitz. Stimmt das?<br>
Höss: Jawoll.<br>
Kaufmann: Und in dieser Zeit sind hunderttausende von Menschen dort in den Tod geschickt worden? Ist das richtig?<br>
Höss: Jawoll.<br>
Kaufmann: Ist es richtig, dass Sie selbst keine genauen Aufzeichnungen über die Zahl dieser Opfer haben? Weil Ihnen diese Aufzeichnungen verboten war?<br>
Höss: Das ist richtig.<br>
Kaufmann: Ist es weiter richtig, dass ausschließlich ein Mann namens Eichmann hierüber Aufzeichnungen hatte ? Der Mann, der mit der Organisation und der Sammlung der Menschen beauftragt worden war.<br>
Höss: Jawoll.<br>
Kaufmann: Ist es weiter richtig, dass Ihnen Eichmann erklärte, insgesamt seien in Auschwitz über zwei Millionen jüdische Menschen vernichtet worden?<br>
Höss: Jawoll.<br>
Kaufmann: Männer, Frauen und Kinder.<br>
Höss: Ja.<ref>{{Kilde www|url=https://www.deutschlandfunk.de/eine-lange-nacht-vom-nuernberger-prozess-im-namen-des-volkes.704.de.html?dram:article_id=334694|tittel=Eine Lange Nacht vom Nürnberger Prozess - Im Namen des Volkes|besøksdato=2020-05-17|forfattere=Jochanan Shelliem|dato=21. november 2015|isbn=978-3-86231-644-1|språk=de-DE|verk=Deutschlandfunk}}</ref>}}}}

Den 25. mai 1946 ble han utlevert til [[Polens_historie#Et_kommunistisk_Polen|Polen]] og stilt for retten sammen med 40 av sine kolleger i Oświęcim (Auschwitz). Saken mot ham begynte 11. mars 1947 i Warzsawa. Han ble dømt til døden den 2. april 1947 og henrettet ved [[hengning]] 16. april 1947, inne i Auschwitz, nær sin forhenværende bolig.<ref name="Spiegel" /> Höß gikk i døden uten å ytre et ord eller vise noen følelser. Henrettelsen skulle etter planen ha blitt gjennomført to dager tidligere i full offentlighet, men da var fengselet omringet av så store rasende folkemengder at transporten til galgen ble umulig. Myndighetene valgte å vente til forholdene ble sikrere og lot denne gangen være å annonsere henrettelsestidspunktet. Bare et fåtalls personer var derfor vitne til disse siste øyeblikkene i Höß' liv.{{tr}}

{{sitat|Det var uhyre viktig at hele prosessen med ankomsten og avkledningen skjedde med størst mulig ro. De som nødig ville kle av seg måtte hjelpes av de av sine reisefeller som allerede hadde kledd av seg, eller av folk fra [[Sonderkommando|spesialgruppen]] (de jødiske fangene). (...) De minste barna gråt oftest fordi de var uvant med å bli avkledd på en slik måte, men når de ble trøstet av mødrene eller av medlemmer av spesialgruppen, ble de rolig med inn i gasskammeret, mens de lekte og spøkte med hverandre og med lekene sine.|Rudolf Höß under rettssaken i mars 1947<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grant, R.G. | utgivelsesår = 1999 | tittel = Holocaust | isbn = 82-7886-052-1 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Libretto forl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042103026 | side = }}</ref>}}