Redigerer Royal Copenhagen (avsnitt)

=== De første problematiske årene ===
I de første årene hadde imidlertid fabrikken kvalitetsproblemer med porselenet sitt, som slett ikke holdt den kvalitet de forventet. Porselenet ble ofte grått og misfarget av urenheter. Derfor ble det også solgt mye mindre enn forventet, noe som raskt førte til økonomiske problemer. For å løse de tekniske problemene ble det eksperimentert med både blåfargen og sammensetningen av massen.<ref name="Dorenfeldt (1998)"/> Den første blåfargen kom trolig fra blåfargeverk i [[Tyskland]], kanskje fra [[Sachsen]] eller lignende. I [[november]] 1776 ble imidlertid blåfarge bestilt fra [[Blaafarveværket]] i [[Modum]] (grunnlagt av Christian VII i 1776 etter funn av kobolt der i 1772), som trolig levert sin første ordre til fabrikken tidlig i 1777.<ref name="Dorenfeldt (1998)"/> De økonomiske problemene løste seg den 21. april 1779, gjennom at kongemakten overtok eierskapet for fabrikken og det økonomiske ansvaret.<ref name="Dorenfeldt (1998)"/>

Opprinnelig tok fabrikken alle råvarene den trengte fra [[Bornholm]]. Tekniske problemer med brenningen skyldtes imidlertid i stor grad at kvaliteten på [[kaolin]]leiren ikke var god nok. Kaolin ble oppdaget på [[Bornholm]] i 1755 og ble hentet derfra.<ref name="Huitfeldt (1997)"/> Det viste seg at den ikke var ren nok, og fabrikken manglet gode nok prosedyrer til å rense den selv. Porselenet ble derfor ikke alltid skikkelig hvitt, men ofte grått eller urent, og mye ble der til skrap. Da feltspat ikke fantes i store nok mengden på Bornholm ble dette etter hvert hentet fra [[Arendal]] i [[Norge]].<ref name="Madsen (1893)"/> Kritt til glasuren ble hentet fra [[Møns Klint]].<ref name="Madsen (1893)"/> Kjemikeren [[Johan Koren Blyt]] (1750–1824) fra [[Voss]]/[[Bergen]] ble i 1782 ansatt som laborant for å håndtere blandingen [[kobolt]]blåfargene,<ref name="Madsen (1893)"/> men han fratrer stillingen i 1796, fordi en annen kjemiker, [[Johan Georg Ludvig Manthey|Ludvig Manthey]] (1769–1842), som kom fra en stilling som professor i kjemi, ble ansatt i stillingen som «adjungerende kunstforstandig administrator» (teknisk leder), en stilling han anså seg godt kvalifisert for selv. Blyt ble tilbudt 50 riksdaler i lønnskompensasjon som plaster på såret, men han avslår fordi lønnsøkningen ville innbefattet at han måtte lære opp en arvtager til å blande farger, noe han anså som en personlig ervervet hjemlighet og ikke hadde noe ønske om å dele med fabrikken.<ref name="Madsen (1893)"/> Det resulterer i at han blir uvenner med Müller og slutter senere samme året, etter å ha blitt innvilget pensjon.<ref name="Madsen (1893)"/> Episoden satte trolig fabrikken noe tilbake i jobben med å finne løsningen på problemene med misfarget porselen, siden Blyt tok med seg all kompetanse rundt blandingen av blåfargene da han sluttet. Fabrikken måtte derfor finne en erstatter til laboratoriet, selv om Manthey var godt kvalifisert.<ref name="Madsen (1893)"/> Manthey avanserte siden til sjef for hele fabrikken i perioden 1801–1811.<ref name="Dorenfeldt (1998)"/>