Redigerer Roterende kanoner (avsnitt)

== Luftvern ==
=== Vulcan Air Defence System ===
[[Fil:M163_Vulcan_2.JPEG|right|thumb|M163 Vulcan under [[Desert Shield]] ]]
[[Fil:Phalanx_firing_from_above.jpg|right|thumb|Phalanx (sett ovenfra) skyter under en prøve på USS «America»]]
Etter andre verdenskrig satt amerikanske styrker igjen med en firedobbelt 12,7 mm mitraljøse som eneste forsvar mot lavtflyvende fly. Da [[luftvernmissil]]ene kom på banen forsvant mye av luftvernartilleriet beregnet på høyereflyvende trusler, men man sto fremdeles igjen med spørsmålet om hva man skulle gjøre med lavereflyvende jetfly som kom over i stor hastighet. På 1960-tallet hadde den amerikanske hæren to våpen, da den nyutviklede [[M42 Duster]] hadde kommet i tillegg.

Tidlig på 1960-tallet bestemte hæren seg for å utvikle flere nye luftvernvåpen. Et av disse skulle monteres på [[M113]] [[pansret personellkjøretøy]], og skulle ha [[radar]] og et våpen basert på M61 Vulcan.  General Electric var igjen på banen, og utviklet to prototyper, som ble testet under 1964 og 1965 mot luftmål. Et antall prototyper ble senere sendt til Vietnam, hvor de ble brukt mot landmål, noe de egnet seg godt til.

Produksjonsmodellen ble hetende [[M163 Vulcan Air Defense System|M163 Vulcan]]. Endringer i kjøretøyet inkluderte et tårn for M61-kanonen og en låsefunksjon for [[hjuloppheng]]et for at ikke kjøretøyet skulle vugge fra rekylen. Vulcan-kanonen ble tilpasset med et antall forskjellige munningsklemmer som ga forskjellig spredning av skudden, bedre egnet til luftvern. Skuddtaktene ble 1000 og 3000 skudd i minuttet. Ved den raskeste skuddtakten må skytteren velge 10, 30, 60 eller 100 skudds byger.  

En tauet variant, kalt [[M167 Vulcan|M167 Towed Vulcan]] ble også tatt fram for lettere avdelinger. Den kunne bli tauet av et antall forskjellige kjøretøyer.  Forskjeller fra den selvdrevne utgaven er ammunisjonsmatingen, som i stedet for M163 sine ammunisjonstønner bruker en lettere 500-skudds kasse, med patronene på skinner.

Et antall forskjellige granater fantes for begge systemer, også panserbrytende og brannsettende for bruk mot bakkemål.

=== Phalanx ===
:''Utdypende artikkel: [[Phalanx CIWS]]''
:''Se også: [[CIWS]]'' 
På slutten av 1960-tallet var den største trusselen mot krigsskip missiler. Den amerikanske marinen hadde ingen forsvar mot innkommende missiler som hadde trengt innenfor beskyttelsen skipenes egne luftvernmissiler kunne gi. Et program ble startet for å vurdere om et radarstyrt kanonsystem kunne gi beskyttelse mot missiler.  Et underbruk av [[General Dynamics]] kalt Ponoma Division fikk en kontrakt for å utrede dette.

Studien viste at et slikt system kunne virke hvis det også brukte en [[lukket sløyfe]] for å bruke radaren for å måle sine egne utgående prosjektiler, og regulere ildgivningen deretter. Marinen var fornøyd med undersøkelsen, og finansierte en videre studie. I 1970 fulgte tester, hvor et utrangert skip (USS «Cunningham») ble utsatt for angrep med bomber og [[drone]]r.  Testene var svært vellykket, da ingen av angrepene trengte gjennom, og i 1976 ble Phalanx installert på destroyeren USS «Bigelow» for operativ vurdering. Fra 1980 ble Phalanx installert på skip, og blant de første i rekken var blant annet [[hangarskip]]ene [[USS «America» (CV-66)|USS «America»]] og [[USS «Enterprise» (CVN-65)|USS «Enterprise»]]. Hangarskip er store, verdifulle mål, og ble prioritert.

Phalanx har blitt installert på flere hundre skip, også blant USAs allierte [[Storbritannia]], [[Japan]], [[Saudi-Arabia|Saudiarabia]], [[Australia]] og [[Pakistan]].