Redigerer Roseslekta (avsnitt)

== Bestemmelsesnøkkel ==

Denne [[bestemmelsesnøkkel]]en gjelder '''kun''' for arter du{{hvem}} kan finne i Norge. Den egner seg også dårlig for de fleste dyrkede [[sorter]] og hybrider, da det hos disse oftest er blandinger av to eller flere arter. Eneste på noen, kan du kanskje se hvilken som er opprinnelsesart eller opprinnelsesarter. Så det har ofte ingen mening å bruke denne nøkkelen i Sør-Europa. Da det er mange arter der, som ikke vokser i Norge.

Tallene er for å markere nivået i treet, mens det eventuelle tallet i parentes er for å markere tidligere nivå (hvis en trenger å gå tilbake i nøkkelen). Og den er basert på ''Norsk flora'' (Lid) <ref name="lid1" /> alene.
* 01 Skuddene med rette nålformete torner eller børster, iallfall nederst på stengelen, med eller uten vanlige torner innimellom. Har hele [[begerblad]], eller en til tre av dem kan ha en sideflik.
** 02 (01) De unge skuddene har filthår, det samme er det ved grunnen av de største tornene. Bladene er tydelig rynkete på oversiden. Småbladene er som oftest avrundet. Nypen er oftest bredere enn lang, og den er ca. 1,5-2,5&nbsp;cm lang. Ofte dyrket og gjenstående fra hager, arten sprer seg også mye. '''[[Rynkerose]]'''
** 02 (01) Skuddene og tornene er snaue. Bladene er heller ikke rynkete, og nypene er runde eller avlange.
*** 03 (02) Blad med 3-5 par småblader, og de største bladene har nesten bestandig 7 eller mer småblader. Disse er avrundete til kort elliptiske. Kronbladene er hvite til blekrosa. Nypene er kulerunde til litt sammentrykte, dem er til slutt brunsvarte, når de blir skikkelig modne. '''[[Trollnype]]'''
*** 03 (02) Bladene har 2-3 par småblader i hvert blad.
**** 04 (03) Grenene og bladene har ikke et blådogget preg (bladene kan virke grå- eller blågrønne). Småbladene er finhårete på undersiden av bladene, de er det også som regel på oversiden. Nypa er rund. '''[[Kanelrose]]''' 
**** 04 (03) Grene og bladene er blådoggete, og de får oftest en rød- eller blåfiolett farge. Småbladene er snaue, eller det er bare nervene på bladene som har hår. Nypa er fiolettbrun. '''[[Doggrose]]'''
* 01 Skudd uten nålformete torner eller børster. To begerblad (de ytterste) har sidefliker på begge sider, ett har sideflik bare på den ene siden, og to i den innerste begerbladkransen er oftest uten fliker.
** 05 (01) Bladundersiden har tett med store, hosliggende eller kortskaftete kjertelhår. Disse er oftest gulbrune, eller de er også noen ganger rødbrune. Disse avgir på ei frisk plante en eplelukt ('''eplerose-gruppen''')
*** 06 (05) Småbladene har en avrundet grunn. Og blomster- eller nypeskaftene har oftest kjertler med stilk og bestandig sterk eplelukt. '''[[Eplerose]]'''
*** 06 (05) Småbladene har en kileformet grunn. Og blomster- eller nypeskaftene har oftest ikke kjertler med stilk og bestandig svak eplelukt. '''[[Kystrose]]'''
** 05 (01) Bladundersiden har ikke kjertler, eller den har små kjertler, som er røde, med et tydelig skaft. Friske blader er ikke klissete, og er luktløse, eller de kan ha en harpikslukt.
*** 07 (05) Torner på blomsterskudd er rette, eller kanskje litt bøyd ytterst. Bladene har som oftest tett med hår på begge sider, de har også med røde kjertler på kanten, nervene og mellom nervene på undersiden.Friske blader har oftest en harpikslukt. ('''Bustnype-gruppen''')
**** 08 (07) Torner på blomsterskudd er rette. Modne nyper har begerblader som ligger innved den. Begerbladene felles først etter, når nypene begynner å rottne. Nypeskaft er ca. like langt som den modne nypa eller kortere. Kronbladene har spredte kjertler med stilk i tuppen. Griffelåpningen er oftest 1,5 til 2,5&nbsp;mm bred. '''[[Bustnype]]'''
**** 08 (07) Torner på blomsterskudd har en svakt krummet form eller er [[sigd]]formet. Modne nyper har begerblader, som peker rett ut eller litt nedover. Nypa mister som regel begerbladene, før den begynner å rottne. Den modne nypa har også stilk som er ca. like lang eller lengre enn nypa. Kronbladene har ikke spredte kjertler med stilk i tuppen.
***** 09 (08) Den modne nypa har en stilk som er ca. like lang som nypa. Griffelåpningen er ca. 2 til 3&nbsp;mm bred. '''[[Brusknype]]'''
***** 09 (08) Den modne nypa har en stilk som er tydelig lengre enn nypa. Griffelåpningen er ca. 0,8 til 1,5&nbsp;mm bred. '''[[Sørlig brusknype]]'''
*** 07 (05) Torner på blomsterskudd er tydelig bøyde ytterst, eller har en tydelig klolignende form. Bladene kan ha hår og være snaue, og de har ikke kjertler, eller bare noen i kantene og på bladnervene, men ikke mellom nervene. Bladene er uten lukt. ('''Steinnype-gruppen''')
**** 10 (07) Griffelåpningen er smal (opp til 0,8&nbsp;mm), og den er ca. 1/5 av bredden på åpningen i en kjegleformet [[diskus]]. Griflene står opp som en smal og høy dusk, de er uten eller med litt hår. Den umodne nypa (rett etter blomstring) har nedoverbøyde og inntilliggende begerblad. De øverste bladene er små, og gjømmer ikke nypeskaftet.
***** 11 (10) Småbladene er snaue, eller de har enslige hår på nervene, de har heller ikke eller veldig få røde kjertler i småbladkantene. Småbladene er elliptiske med en avrundet form og ofte tilspisset, og sagtaggene har lange spisser som er kvasse, bladene er ofte dobbelt sagtaggede. '''[[Steinnype]]'''
***** 11 (10) Småbladene er som regel tydelig hårete, og bestandig på nervene på undersiden. Sagtennene har korte spisser, og bladene er enkelt sagtaggede.
****** 12 (11) Småbladene har mye røde kjertler i kantene og på sidenerver. '''[[Filtrose]]'''
****** 12 (11) Småbladene mangler som regel røde kjertler på bladkant og sidenerver, mens midtnervene ha oftest kjertler. '''[[Lodden steinnype]]'''
**** 10 (07) Griffelåpningen er bredere (oftest over 0,8&nbsp;mm), og den er mere enn 1/5 av bredden på åpningen i en flat [[diskus]]. Griflene sitter som ei pute, som er høy eller lav, de er oftest med hår. Den umodne nypa (rett etter blomstring) har nedoverbøyde og sprikende eller pekende skrått oppover begerblad. De øverste bladene er små eller store.
***** 13 (10) Griffelåpningene er ca. fra 0,8 til 1,2&nbsp;mm bred, og det er ca. 1/4 av bredden av den lavt kjegleformete [[diskus]]en. Griflene har form som ei høy pute. Nypa har nedoverbøyde, og noen ganger sprikende, begerblader, og de faller av under modningen av nypa. Det øverste bladet er middels store, men det dekker stort sett ikke stilken til nypa.
****** 14 (13) Bladene er uten hår eller med enslige hår på bladnervene, midtaksen og bladstilk. Småbladene er dobbel- eller enkelt sagtaggete. '''[[Mellomnype]]'''
****** 14 (13) Bladene har hår i alle fall på undersiden og hele midtaksen. Småbladene er som regel enkelt sagtaggete. '''[[Lodden mellomnype]]'''
***** 13 (10) Griffelåpningene er ca. fra 1,2 til 3,5&nbsp;mm bred, og det er ca. 1/3 av bredden av den flate eller [[konkave]] [[diskus]]en. Griflene har form som ei lav eller noen ganger flat pute, og er hårete. Nypa har oppoverbøyde eller sprikende begerblader, og de sitter på til nypa er moden. Det øverste bladet er stort, og det dekker stort sett stilken til nypa.
****** 15 (13) Bladene er uten hår, eller har bare enkelte hår på nerver, midtakse og bladstilk. Småbladene har kvasse tagger, og er enkelt eller dobbelt sagtaggete. '''[[Kjøttnype]]'''
****** 15 (13) Bladene er med hår, i alle fall på undersiden av bladene, hele midtaksen er tett filthårete. Småbladene har brede og korte tagger, og er som regel enkelt sagtaggete. '''[[Lodden kjøttnype]]'''