Redigerer Rosekrigene (avsnitt)

== Nye kamper 1469&ndash;1471 ==
I perioden [[1467]]&ndash;[[1470]] fant det sted en merkbar og rask forverring av forholdet mellom kong Edvard og hans tidligere mentor, jarlen av Warwick. Opphavet til uoverensstemmelsen var kongens hemmelige bryllup med [[Elizabeth Woodville]] i 1464. Han kunngjorde dette som et ''[[fait accompli]]'', noe som satte Warwick i en pinlig situasjon ettersom han hadde forhandlet om ekteskap med en [[Frankrike|fransk]] brud, fordi han var overbevist om at en allianse med Frankrike var nødvendig. Da Woodvilleslekten ble kongens favoritter i stedet for Nevilleslekten oppsto det en sterk bitterhet. Det var også andre faktorer, som kongens ønske om en allianse med [[Burgund]] i stedet for Frankrike, og hans tilbakeholdenhet med å la brødrene [[George, hertug av Clarence]] og [[Richard III av England|Richard, hertug av Gloucester]] gifte seg med henholdsvis [[Isabel Neville]] og [[Anne Neville]], som var Warwicks døtre. På toppen av det hele var ikke folket fullt så begeistret for Edvard lenger, etter en periode med høye skatter og stadige utbrudd av lovløshet. 

Innen [[1469]] hadde Warwick gått inn i en allianse med Edvards bror George, som var svært sjalu på kongen. De samlet en hær som slo kongens styrker i [[slaget ved Edgecote Moor]], og Edvard ble deretter holdt som fange på [[Middleham Castle]] i [[Yorkshire]]. Warwick fikk dronningens far, [[Richard Woodville, 1. jarl Rivers]], henrettet. Han tvang Edvard til å samle parlamentet i York. Planen var at parlamentet skulle erklære Edvard for uektefødt, slik at kronen gikk til hertugen av Clarence, som var den neste i arverekkefølgen. Men landet var i opprør, og Edvard klarte å få støtte fra sine andre bror, Richard, hertug av Gloucester, og flertallet blant adelen. Gloucester samlet en stor styrke og befridde kongen. 

Warwick og Clarence ble deretter erklært for å være forrædere og måtte flykte til Frankrike. I [[1470]] hadde [[Ludvig XI av Frankrike]] kommet under stort press fra Margaret av Anjou, som ønsket hjelp til å invadere England for å kreve tilbake tronen. Ludvig foreslo en allianse mellom Warwick og Margaret. Ingen av de to, som hadde vært bitre fiender, ønsket dette, men etterhvert innså de fordelene for begge parter. De håpet nok på helt forskjellige resultater: Warwick ønsket en marionettekonge i form av Henrik VI eller hans sønn, mens Margaret ville ha tilbake den makt hun hadde før Richard av York presset henne ut. For å forsterke alliansen ble det arrangert ekteskap mellom Anne Neville og Edward av Westminster, den tidligere prinsen av Wales. Høsten 1470 invaderte Warwick England.

[[Fil:Beheading duke somerset.jpg|thumb|Hertugen av Somerset henrettes etter [[slaget ved Tewkesbury]] i 1471]]
Edvard IV ble nå tvunget til å flykte fra landet da John Neville skiftet side og støttet sin bror Warwick. Nevilles store styrke kom overraskende fra nord, og Edvard måtte spre sin hær for å ikke bli slått fullstendig. Sammen med Gloucester flyktet han fra [[Doncaster]] til kysten, deretter til [[Nederland|Holland]] og så i eksil i Burgund. Warwick planer bar raskt frukt, og Henrik VI kunne i oktober paradere gjennom Londons gater som gjeninnsatt konge, mens Edvard og Richard ble erklært for å være forrædere. 

Warwicks suksess skulle ikke vare lenge. Han gikk for langt da han la planer om å invadere Burgund sammen med kongen av Frankrike. For dette skulle han få et område i Nederlandene som belønning. Dette fikk [[Karl I av Burgund|Karl den modige av Burgund]] til å alliere seg med Edvard, og i [[1471]] finansierte han en invasjon av England. Edvard slo Warwick i [[slaget ved Barnet]] samme år. Resten av lancastrianernes styrke ble knust i [[slaget ved Tewkesbury]], og Edward av Westminster ble drept. Den [[21. mai|21.]] eller [[22. mai]] 1471 ble Henrik VI myrdet, og yorkistenes grep om tronen var dermed enda sterkere.