Redigerer Romersk kunst (avsnitt)

== Maleri ==
[[Fil:Affreschi romani - nettuno anfitrine - pompei.JPG|thumb|300px|Poseidon og Amfitrite. Romersk fresko fra ca. 45-79 e. Kr.]]
Vår kunnskap om antikk romersk maleri støtter seg hovedsakelig på levninger av kunstgjenstander fra [[Pompeii]] og [[Herculaenum]], og særlig på veggmaleri som ble bevart for ettertiden ved [[vulkan]]utbruddet fra [[Vesuv]] i år [[79]] e.Kr. Ingenting er blitt bevart av greske malerier som ble importert til Roma i løpet av [[300-tallet|300-]] og [[400-tallet]], eller av maleri gjort på treverk i Italia i løpet av den samme perioden.<ref>Piper, side 252</ref> Sammenlagt er de malerier som ble skapt i løpet av nær 900 år er det kun de som ble skapt innenfor en rekkevidde av rundt 200 år av romersk historie som er blitt bevart for ettertiden – det aller meste er gått tapt.<ref>Janson, side 190</ref> 

Det meste av disse veggmalerier ble gjort ved hjelp av metoden ''secco'' («tørr»), men en del [[freske|freskomalerier]] eksisterte også i romersk tid. Det er bevislig fra mosaikker og noen få inskripsjoner at en del romerske malerier var tilpasninger eller rene kopier av tidligere greske verker.<ref>Janson, side 190</ref> Imidlertid, et ytterligere lag av forvirring er det faktum at inskripsjonen kan være nedtegnelser av navnene av innvandrende greske kunstnere fra romersk tid, og ikke fra antikke greske originaler, som ble kopiert.<ref>Piper, side 253</ref>

=== Mangfoldighet i emner ===
[[Fil:Sexual scene on pompeian mural 4.jpg|thumb|Romersk fresko fra Pompeii som skildrer en erotisk scene mellom mann og kvinne.]]
Hellenistiske motiv som fra [[gresk mytologi]] i [[Klassisismen|klassisistisk form]] var vanlig under hele den romerske epoken, mens [[Erotikk|erotiske]] motiv og portretter og landskapsbilder er å betrakte som egenartet romersk.

Romersk maleri rommer mange ulike stiler og veksling i moteretninger og var mangfoldige i sine emnevalg: dyreliv, [[stilleben]], scener fra hverdagslivet, portretter og en del mytologiske emner. I løpet av den hellenistiske tiden ble gledene på landet langt fra storbyenes urbane mas og dyrket gledene i landlivets fred (noe som fikk gjennomslag i litteraturen, se ''[[Hyrdediktning|pastorale romanser og hyrdediktning]]''), og ble i maleriet representert med scener av hyrder, gjetere, landsens templer, landskap med fjell og bondehus.<ref>Piper, side 253</ref> Erotiske scener er også relativt vanlige. I den senere keiserriket, etter år 200 e.Kr., ble tidlige [[Kristendom|kristne]] tema blandet med [[Hedendom|hedensk]] billedspråk på veggene i [[katakombe]]ne.<ref>Piper, side 260</ref>

Den [[Tyskland|tyske]] [[arkeolog]]en [[August Mau]] har forsøkt seg på å skille mellom fire epoker innenfor romersk veggmaleri, det som kalles for [[de pompeiske stilene]]: ''den første stilen'' var den strukturelle; ''den andre'' var den arkitektoniske; ''den tredje'' var en reaksjon på de foregående og tillot større figurativ og fargerik dekorasjon; og ''den fjerde'' var den såkalte intrikate stil som fungerte som en [[syntese]] mellom den andre stilens illusjonisme og den tredje stilens figurative preg.

=== Landskap og ''vistas'' ===
[[Fil:Pompejanischer Maler um 10 20 001.jpg|thumb|right| [[Boscotrecase]], [[Pompeii]]. ''Andre stil''.]]
Den viktigste nyvinning i romersk maleri sammenlignet med gresk var utviklingen av landskapsmaleriet, spesielt ved å benytte perspektiv, da [[luftperspektiv]] for å gjenskape illusjon av rom, en malerisk teknikk som var mulig gjennom den avanserte og ofte tidkrevende freskoteknikken. Riktig [[matematisk perspektiv]] ble dog først utviklet rundt 1500 år senere. Overflatestrukturer, skyggelegging og fargelegging er godt utført, men skala og romfølelse er fortsatt ikke gjengitt riktig. ''Vista'' er romersk begrep som viser til et fjernt syn, eller utsyn. Noen landskapsmalerier var rene naturbilder, særlig hager med blomster og trær, mens andre var arkitektoniske utsyn (''vistas'') som avbildet urbane bygninger. Andre landskap viste episoder fra mytologien, den mest berømte demonstrerte scener fra ''[[Odysseen]]''.<ref>Janson, side 191</ref>

I henhold til den engelske historikeren [[Ernst Gombrich]] skal kunsten i Det fjerne østen ha kjent til landskapsmaleriet i kun borgerlige (sivile) eller militære scener. Denne teorien, forsvart av [[Franz Wickhoff]], er dog diskutabel. Det er mulig å se bevis på gresk kunnskap i landskap i [[Platon]]s ''[[Critias]]'':

:«...og om vi ser på skildringen av det guddommelige og av menneskelige legemer slik de er utført av malere, i respekt på enkelhet eller vanskelighet som de med makter å etterligne deres emner i meningen til de som ser på, skal vi merke oss at i det første at det som angår jorden og fjellene og elvene og skogene og hele himmelen med de ting som eksisterer og beveger seg deri, er vi tilfreds om et menneske er i stand til å representere dem med selv en liten grad av likhet...».<ref>Platon: ''Critias'' (107b-108b), oversatt av W. R. M. Lamb 1925. ved [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0180%3Atext%3DCriti.|Online Perseus Project]. Her oversatt av Wikipedia for anledningen.</ref>

=== Stilleben ===
Romersk stilleben er ofte plassert i illusjonistiske nisjer eller hyller og avbilder mangfoldige hverdagsobjekter som frukt, levende og døde dyr, sjømat og skalldyr. Eksempler på temaet av glasskrukken fylt med vann er dyktig malt og tjente senere som modeller for det samme emnet av kunstnere under [[renessansen]] og [[barokken]].<ref>Janson, side 192</ref>

=== Portretter ===
[[Fil:Fayum-02.jpg|thumb|right|Romersk-egyptisk gravportrett av en kvinne.]]
Plinius den eldre klagde ofte over nedgangen i den romerske portrettkunsten: «Malingen av portretter som pleide å bli overført gjennom tidsaldrene med nøyaktig likhet av folk har helt forsvunnet... latskap har ødelagt kunstartene».<ref>Hope-Hennessy, John (1966): ''The Portrait in the Renaissance'', Bollingen Foundation, New York, 1966, sidene 71-72</ref>

[[Fil:Portrait of family of Septimius Severus - Altes Museum - Berlin - Germany 2017.jpg|thumb|150px|left|''Septimius Severus-tondoen'', et sirkelformet  flatemaleri (''[[Tondo (kunst)|tondo]]'') av den keiserlige familie, ca. 200 e.Kr.]]
I Hellas og i Roma ble veggmalerier ikke betraktet som en høyverdig kunstart. De mest prestisjebetonte kunstformene foruten skulptur var maleri på treplate, tavle eller pergamentrull, det vil si [[tempera]] eller [[enkaustisk maling]]. Beklageligvis ettersom trevare er et forgjengelig materiale er det svært få eksempler av slike malerier som har overlevd, hovedsakelig ''[[Septimius Severus-tondoen]]'' ([[italiensk]] ''[[Tondo (kunst)|Tondo]] severiano'') fra rundt [[200]] e.Kr. og de velkjente ''[[Fayyum-portrettene]]'' på romersk-egyptiske [[sarkofag]]ene. Portrettene ble plassert på [[mumie]]nes kister og viste hodet, eller hodet og den øvre delen av brystet, sett forfra. Bakgrunnen var alltid i monokrome farger, stundom med dekorative elementer.<ref>Janson, side 194</ref>

I henhold til den kunstneriske tradisjon er bildene opplagt avledet mer fra den gresk-romerske tradisjonen enn den egyptiske. De er usedvanlig realistiske, skjønt de varierer meget i kunstnerisk kvalitet og kan indikere at tilsvarende kunst var omfattende i andre sammenhenger, men som ikke har blitt bevart for ettertiden. Noen få portretter ble malt på glass og medaljer fra den senere keiserriket har blitt bevart, vanligvis som myntportretter, noen som også er blitt betraktet som meget realistiske.<ref>Janson, side 195</ref>

=== Sjangrescener ===
Romerske sjangrescener har vanligvis avbildet romere i hverdagsliv og fritid. De omfatter spill, musikk og i seksuelle omgang i ulike variasjoner. En del scener avbilder både guder og gudinner i deres hverdagsliv.<ref>Janson, side 190; Piper, side 253</ref>

=== Triumfmalerier ===
[[Fil:Roman fresco from Boscoreale, 43-30 BCE, Metropolitan Museum of Art.jpg|thumb|right|Romersk fresko fra [[Boscoreale]], 43-30 f.Kr., [[Metropolitan Museum of Art]]]]
Fra 200-tallet f.Kr. dukket en spesifikk sjangre kjent som [[triumfmaleri]], bevitnet av Plinius den eldre.<ref>Plinius (Pliny): ''Natural History'' (XXXV, 22), se engelsk utgave på [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0137&query=head%3D%232431&chunk=book Perseus Project]</ref> Disse var malerier som viste triumferende inntog etter militære seierer, representert med episoder fra krigen og erobrede regioner og byer. Sammendragskart ble tegnet for utheve militærkampanjens høydepunkter. Den [[Jødedom|jødiske]] historikeren [[Josefus]] har beskrevet de malerier som ble utført etter at keiserne [[Vespasian]] og [[Titus]] ødela [[Jerusalem]]:

:«Det ble også utsmykket med gull og elfenben festet til dem alle, og mange likheter med krigen, og de på ulike måter, og med et mangfold av oppfinnsomhet, tillot den mest levende gjengivelse av det i seg selv. For det ble sett et lykkelig land fullstendig ødelagt, og hele skvadroner av fiender slaktet ned; mens noen av dem flyktet, og ble ført bort i fangenskap; med murer av stor høyde og størrelse ble veltet og ødelagt av maskiner; med de sterkeste festningsanlegg tatt, og murene til de mest befolkningsrike byene på toppen av bakkeskråninger ble tatt, og en hær som strømmet inn for murene; som også hvert eneste sted var fylt av slakterier, og trygling fra fienden da de ikke lenger var i stand til å løfte sine armer i forsvar. Templer som ble satt i brann ble også gjort, og hus ble ødelagt og revet ned over deres eiere: elver også etter at de kom ut av en stor og melankolsk ørken, rant ned, ikke på kultivert land, heller ikke som drikke for menn, eller krøtter, men gjennom et land som fortsatt brant på begge sider; for jødene skyldte på at slik en ting som de hadde gjennomgått i løpet av denne krigen. Den fagdyktighet som disse representasjonene var så praktfulle og så levende i deres konstruksjon i alle detaljer slik at de ble utstilt for at de som ikke hadde sett det (hendelsene) som om de hadde vært tilstede. På toppen av hvert eneste av disse praktopptogene ble kommandanten av de erobrede byene plassert, og den måten som han var blitt tatt.».<ref>Josephus: [http://www.ccel.org/j/josephus/works/war-7.htm ''The Jewish Wars VII''], 143-152 (Kapittel 6, avsnitt 5). Oversettelse til engelsk William Whiston. Oversatt fra engelsk av Wikipedia for anledningen.</ref>

Disse maleriene har forsvunnet helt, men det er sannsynlig at de påvirket komposisjonen av historiske relieffer som ble utskåret på militære ''[[Sarkofag|sarcophagus]]''; [[Titusbuen]], og [[Trajansøylen]]. Dette beviser betydningen av landskapsmaleriet som stundom tenderte mot perspektivgjengivelse.

Den [[Italia|italienske]] arkeologen [[Ranuccio Bianchi Bandinelli|Ranuccio]] har beskrevet det eldste maleriet som ble funnet i Roma på en grav på [[Esquilinhøyden]]: «Den beskriver en historisk scene på en ren bakgrunn, malt i fire pålagte seksjoner. Flere figurer er identifisert, som Marcus Fannius og Marcus Fabius. Disse er større enn de andre figurene... I en andre sone til venstre er en by innsirklet med en krenelert mur med firkantede tagger, i fronten er en stor kriger utstyrt med et ovalt skjold og fjærkledd hjelm; når ham en mann i en kort tunika, bevæpnet med et spyd... Rundt disse to er det mindre soldater i korte tunikaer, bevæpnet med spyd. I den nedre sonen foregår et slag hvor en kriger med en ovalt skjold og en fjærkledd hjelm er vist større enn de andre og hvis våpen synes å vise at disse var antagelig [[Samnium|samnitter]].»

Denne episoden er vanskelig å presisere. En av Ranuccios hypoteser er at den viser til en seier som konsul [[Fabius Maximus Rullianus]] fikk i løpet av den andre krigen mot samnittene i år 326 f.Kr. (se ''[[Samnitterkrigene]]''). Presentasjonen av figurene med størrelser som var proporsjonert i henhold til deres betydning er et typisk romersk trekk, og gjenfinnes også i plebeiiske relieffer. Dette maleriet ble utført i triumfmaleriets begynnelse, og antagelig gjort i løpet av begynnelsen av 200-tallet f.Kr. for å dekorere graven.

=== Mosaikk ===
[[Fil:Meister der Alexanderschlacht 003.jpg|thumb|Detalj fra den mektige Alekandermosaikken i Pompeii.]]
En [[mosaikk]] er en dekorativ komposisjon av små fargebiter ([[tessera]]) av [[porselen]], stein eller [[Glass (materiale)|glass]] som festes på et hardt underlag med [[kitt]] eller [[sement]] slik at bitene dannet et mønster eller et bilde. Til tross for at mosaikker er kjent de fleste kulturer og eldste er mer enn 5000 år gamle gjorde romerne mosaikkbilder til egen kunstart. Selve ordet mosaikk kommer fra [[latin]], ''opus musivium'' som betyr arbeid viet til [[muse]]ne.

[[Fil:Panmosaic.jpg|left|thumb|150px|Pan og en hamadryad, mosaikk avdekket i Pompeii.]]Både i Italia og i de romerske provinsene var mosaikkbilder meget populære, og foruten av rene dekorasjoner på gulv og vegger besto de av hovedsakelig fortolkninger av kjente malerier, eksempelvis ''[[Alekandermosaikken]]'' i Casa del Fauno ved [[Pompeii]] som gjenga slaget ved Issus eller Gaugamela. Det ble konstruert mellom 200- og 100-tallet f.Kr. etter et tidlig gresk maleri fra 300-tallet f.Kr. som ble bestilt av en av [[Aleksander den store]]s generaler. Andre motiver var landskap og portretter, rammet inn av dekorative elementer og motiver.

Et annet bilde fra Pompeii kjennes kun som referanse som ble gjort av Helana, datter av en romersk-egypter ved navn Timon, og hun er en av flere kvinnelige kunstnere som nevnes, og er uansett en av de aller første profesjonelle kvinnelige kunstnere som er nevnt med navn (ingen fra antikkens Hellas nevnes). Mosaikken ble utført med en utsøkt begrenset fargepalett, kun fire farger – svart, hvitt, rødt og gult, og med deres mellomliggende graderinger.<ref>Honour, Hugh & Fleming, John (1982): A World History of Art. Side 150.</ref>

Meget vakre arbeid ble fortsatt utført så sent på 400-tallet e.Kr., eksempelvis ''Føniksmosaikken'' i [[Antiochia]]. Mosaikk fortsatte å være et viktig billedmedium inn i den kristne kunsten, spesielt i øst.