Redigerer Roger Williams (avsnitt)

==Ettermæle==
Williams' publikasjoner påvirket blant annet den engelske filosofen [[John Locke]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Essence of Exceptionalism: Roger Williams and the Birth of Religious Freedom in America|publikasjon=The Review of Faith & International Affairs|doi=10.1080/15570274.2012.683252|url=https://doi.org/10.1080/15570274.2012.683252|dato=2012-06-01|fornavn=Chris|etternavn=Seiple|serie=2|bind=10|sider=13–19|issn=1557-0274|besøksdato=2023-04-22}}</ref> Locke besøkte aldri Nord-Amerika og baserte seg blant annet på publikasjoner av Williams og andre med førstehånds erfaring.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=John Locke on Native Right, Colonial Possession, and the Concept of Vacuum domicilium|publikasjon=The European Legacy|doi=10.1080/10848770.2017.1416766|url=https://doi.org/10.1080/10848770.2017.1416766|dato=2018-04-03|fornavn=Paul|etternavn=Corcoran|serie=3|bind=23|sider=225–250|issn=1084-8770|besøksdato=2023-04-22|sitat=The notes confirm Locke’s familiarity with colonial publications, almost certainly with those of Roger Williams and Thomas Morton,Footnote43 who published firsthand accounts of sachem (chiefly) rule by consensus and described how treaties, contracts, and the sale of land were agreed between Indians and colonial settlers.}}</ref> [[Martin Luther King]] omtales som å tilhøre den baptistiske og liberale, menneskerettslige tradisjonen etter Williams.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Svärd, Arvid | utgivelsesår = 1968 | tittel = Martin Luther King jr | utgivelsessted = no# | forlag = Norsk Litteraturselskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848282 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Radicals in Their Own Time. Four Hundred Years of Struggle for Liberty and Equal Justice in America|etternavn=Lawrence|fornavn=Michael Anthony|utgiver=Cambridge Univeristy Press|år=2010}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Decentering Discussions on Religion and State Emerging Narratives, Challenging Perspectives|etternavn=Breault|fornavn=Nicole m.fl.|utgiver=Lexington Books|år=2015|side=170}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kristne kirker og trossamfunn | isbn = 8251911370 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120700010 | side = }}</ref>

Williams’ ideer om religionsfrihet og menneskeretter hadde innflytelse i Norge. Blant annet hos [[Georg Frederik Christopher Fasting|Georg Fasting]] med boken ''Religionsfrihetens historie'' (1914) og hos [[Frede Castberg]] som fremhevet den amerikanske bakgrunnen for menneskerettene.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = USA i norsk historie | isbn = 8252105661 | forlag = Det norske samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053101034 | side = }}</ref> Castberg fremhever Williams som en tidlig talsperson for moderne borgerretter som religionsfrihet og [[ytringsfrihet]], et århundre før den amerikanske [[Virginia Declaration of Rights]] (1776) og den franske [[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]] (1789).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Castberg, Frede | utgivelsesår = 1960 | tittel = Freedom of speech in the West | forlag = Oslo University Press | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072848037 | side =12 }}</ref> 

Professor [[David Hackett Fischer]] beskriver i ''Albion’s Seed: Four British Folkways in America'' de fire britiske «stammene» som etablerte seg i ulike kolonier og preget den politiske kulturen i det senere USA. Ifølge [[Johan Galtung]] utgjorde puritanerne i Massachusetts det arrogante USA, mens baptistene (anført av Williams) og kvekerne (som etablerte Pennsylvania) utgjorde det snille USA.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Galtung, Johan | utgivelsesår = 1995 | tittel = De forente staters utenrikspolitikk | isbn = 8243000615 | forlag = Spartacus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072204015 | side = }}</ref> Williams er sitert i [[NOU]] 2016:13 ''Samvittighetsfrihet i arbeidslivet''. Filosofen [[Martha Nussbaum]] tar i ''Liberty of Conscience'' (Basic Books, 2008) utgangspunkt i Williams' liv og publikasjoner.<ref name="NOU2016">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2016 | tittel = Samvittighetsfrihet i arbeidslivet | isbn = 9788258312830 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020092207674 | side = }}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel='Liberty of Conscience': An Exchange {{!}} Martha C. Nussbaum|url=https://www.nybooks.com/articles/2008/06/12/liberty-of-conscience-an-exchange/|besøksdato=2023-04-24|issn=0028-7504|språk=en|fornavn=David|etternavn=Little|fornavn2=Kent|etternavn2=Greenawalt|fornavn3=Martha C.|etternavn3=Nussbaum}}</ref>

Det private [[Roger Williams University]] med hovedkontor i Bristol, Rhode Island, ble etablert i 1956 og har navn etter Williams.<ref name=":8" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.rwu.edu/who-we-are|tittel=Who We Are {{!}} Roger Williams University|besøksdato=2023-04-24|verk=www.rwu.edu}}</ref> Roger Williams University (1866-1929) var et [[Tradisjonelt svarte læresteder i USA|lærested for svarte]] i [[Nashville]] stiftet av baptister.<ref>{{Kilde bok|tittel=A Literary Life of Sutton E. Griggs. The Man on the Firing Line|etternavn=Gruesser|fornavn=John Cullen|utgiver=Oxford Univeristy Press|år=2022}}</ref>