Redigerer Robert A. Heinlein (avsnitt)

== Politisk ==

Historiene hans kan se ut til å begrunnes fra alle ender av det politiske spekteret, fra «Arbeid for trygd»-lignende forhold til [[hippie]]tilstander. Innimellom kommer både antikrig (Vietnam) i ''Glory Road'' og militarisme i ''Starship Troopers''. 
''To Sail Beyond the Sunset'' kan beskrives som høyrevridd, men med svært uortodokse sex- og familiekonstellasjoner. Dette skyldes nok at hans fiktive personer ble så levende for ham, at de ikke kunne være annerledes i det samfunnet han la premisser for. Ville han ha en annen reaksjon, måtte han også forandre bakgrunnen. Den fant man ofte i tidligere bøker.

Det er tråder i hans tanker om politikk som er gjennomgående. Fra de tidligste verker er han antiautoritær, og lar sine personer trosse myndighetenes ordrer. Revolusjon mot stivnede myndigheter som bare vil beholde makten i ''The Moon Is a Harsh Mistress,'' kan tolkes som en [[lignelse]] på hva som skjer generelt med makt som har vært etablert for lenge. Religion innbakt i eller makten bak en regjering, får sitt pass påskrevet i flere varianter, som  i ''Stranger in a Strange Land'' og ''«If This Goes On»'' (1940). Militærvesenet som sådant fremstilles dels som idealistisk og dels som kynisk, avhengig av makten bak. Best ser han seg tjent med frivillighet for å forsvare et fritt samfunn.

[[Kommunisme]] og andre organiserte massebevegelser med fellesskapsfilosofi som grunnlag for å utøve vold på vegne av «bevegelsen», møtte liten sympati. Han var klar på at [[sovjet]]staten var et politisk og sosialt misfoster, og publiserte gode råd om hvordan vestlige turister kunne slippe unna [[overvåking|overvåkning]]. [[Karl Marx|Marx']] tankegang om at de sosiale strukturer blir gitt av de materielle omgivelsene, ligger hele tiden i bunn («månen er som den er, altså blir måneboere slik månen vil»). [[Malthus]]' tanker om befolkningsvekst er også til stede. Jorden befolkes ut over hva [[ressurs]]ene tillater, og menneskeheten må ut for å brødfø seg. Måten det skjer på er via sterke individer som tvinger fram endringer – ikke via forsteinede politiske strukturer som bare vil ha [[status quo]]. Han er også klar på at historien er [[syklus|syklisk]] – ikke [[progressiv]] som Marx hevdet. Revolusjonen på månen førte øyeblikkelig til innstifting av «The Lunar Republic» – og så var utviklingen i trygg gang mot neste fase av [[forsteining]]. Eneste vei rundt dette problemet synes å være å leve på siden av det, slik mange av hans «rasjonelle anarkist»-hovedpersoner gjør, og han selv prøvde å gjøre.