Redigerer Roald Dahl (avsnitt)

== Forfatterskap ==
=== Bøker for voksne ===
Den første delen av Dahls forfatterskap var noveller med utspring i flymiljøet, samlet i boken ''Over to you'' (1946). Romanen ''Some Time Never: A Fable for Supermen'' (1948) er en [[dystopi]] som tar utgangspunkt i den samme folkloren rundt «gremlins» som i Dahls barnebok fra 1943 men gir det en mørkere behandling. Gremlins er en konkurrerende rase som menneskene har drevet ned under jorden, og hovedpersonen Peternip besøker deres underjordiske by. Historien begynner med [[Slaget om Storbritannia|Battle of Britain]], og fortsetter til tredje og fjerde verdenskrig, inkludert atomkrig. Menneskeheten utrydder seg selv.<ref name="T40" /><ref name="UEF">''The ultimate encyclopedia of Fantasy''. General editor David Pringle. Carlon Books, 2006. ISBN 978-1-84442-110-7 Side 251</ref><ref>[http://www.roalddahlfans.com/dahls-work/books/some-time-never/ Some Time Never]; roalddahlfans.com</ref><ref>Evans, Bergen. [http://www.unz.org/Pub/SaturdayRev-1948apr03-00020 "Survivors of World War IV: Some Time Never, by Roald Dahl (review)."] ''The Saturday Review'', 3. april 1948</ref><ref>[http://news.google.com/newspapers?id=XlNAAAAAIBAJ&sjid=FosMAAAAIBAJ&pg=2886,5970493&dq=sometime-never+dahl&hl=en "New Novels: Future of the Race."] ''The Glasgow Herald'', 31. mars 1949</ref>

Etter hvert utviklet han sin sjanger: Svart humor og ironi som beskriver menneskenes skrøpelighet.<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Tor Edvin Dahl]] | utgivelsesår = 1982 | tittel = Den store kriminalboka | isbn = 8250405501 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008053004017 | side = 221}}</ref> Litteraturviteren [[Kristian Smidt]] mente at «Dahl elsker det barokke, det makabre og det overnaturlige.»<ref name="KS">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1970 | tittel = England forteller: britiske og irske noveller | isbn = 8252504299 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den Norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012103108014 | side = 516}}</ref> Dahl publiserte i alt omkring 60 noveller.<ref>[http://www.roalddahlfans.com/dahls-work/short-stories/ Short stories]; roalddahlfans.com</ref> De fleste ble opprinnelig skrevet for amerikanske magasiner som ''[[Ladies' Home Journal]]'', ''[[Harper's Magazine|Harper's]]'', ''[[Playboy]]'' og ''[[The New Yorker]]'', før de utkom i bokform. Honorarene i disse tidsskriftene skal ha vært tilstrekkelig gode til at Dahl nøyde seg med å skrive to noveller i året.<ref name="JOTE" />

Novellene henter ofte tema, fortellerstil og struktur fra anekdoter og [[vandrehistorie]]r.<ref>Peter Berger. [https://www.academia.edu/11969158/Contemporary_legends_in_the_short_stories_of_Roald_Dahl «Contemporary legends in the short stories of Roald Dahl»]. ''Contemporary legend''; nr 2, 2002</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = Klintberg, Bengt af | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den stjålne svigermor: og andre moderne vandrehistorier | isbn = 8202109329 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111808041 | side = 198}}</ref> Novellene er kunnskapsrike, og med et overraskende sluttpoeng.<ref name="KS" /> Formen i de seneste, mest karakteristiske av Dahls noveller er rendyrket for å føre spillet og handlingen fram til sluttpoenget.<ref name="GH" />

Som novelleforfatter sammenlignes Dahl med britiske forfattere som [[Hector Hugh Munro|Saki]], [[William Sansom]] og [[William Somerset Maugham]] for sin vekt på fortellingen.<ref name="KS" /><ref name="GH">{{Kilde bok| forfatter = [[Gordon Hølmebakk]] | artikkel = Forord | utgivelsesår = 1984 | tittel = Roald Dahl: Onde sirkler, noveller | isbn = 8252510906 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101408283 | side = }}</ref> Bak fernisset av kynisme er novellene preget av en typisk engelsk sans for [[fair play]] og [[common sense]].<ref name="GH" />

Hans fortellinger ga ham tre [[Edgar-pris]]er: I [[1954]] for samlingen ''Someone Like You''; i [[1959]] for novellen «The Landlady»; og i [[1980]] for episoden fra ''[[Tales of the Unexpected]]'' basert på «Skin».

En av hans mest berømte fortellinger for voksne, «The Smoker» (også kjent som «Man from the South»), ble filmatisert som en episode for Alfred Hitchcock presenterer, og dessuten brukt som [[Quentin Tarantino]]s del av filmen ''[[Four Rooms]]'' (1995). Hans novellesamling ''Tales of the Unexpected'' ble overført til en TV-serie med samme navn.

Romanen ''[[Onkel Oswald]]'' (1979) bygger videre på to av novellene fra ''Bytt beite'' (1975). Fortellingen utgir seg fra å være hentet fra dagboken til fortellerens fiktive Onkel Oswald, en rik herremann, hvis seksuelle erobringer utgjør innholdet i disse fortellingene. Forretningsmannen Oswald Hendryks Cornelius oppdager omkring 1919 verdens kraftigste [[afrodisiakum]], den sudanske billen. Bokas første del handler om hans egne eventyr som viril. I resten boka samarbeider han med forførersken Yasmin Howcomely og kjemikeren A.R. Woresley om å etablere en høystatus sædbank med stjålne «donasjoner» fra flere av tidens mest berømte menn. 
[[Fil:Roald Dahl's gipsy caravan - geograph.org.uk - 112566.jpg|miniatyr|En sigøynervogn som sto i Dahls egen hage var utgangspunkt for Dannys og farens bosted i ''[[Danny og den store fasanjakten]]''. {{Byline|George Mahoney}}]]
Dahl har skrevet noen få realiserte filmmanus.<ref>[http://www.roalddahlfans.com/dahls-work/movies/ Movies]; roalddahlfans.com</ref> Mest kjent er [[James Bond]]-filmen ''[[James Bond i Japan]]'' (1967) og ''[[Chitty Chitty Bang Bang]]'' (1968), som begge er basert på romaner av [[Ian Fleming]]. Dahl skrev også selv det første manuset til filmen ''[[Charlie og sjokoladefabrikken (1971)|Charlie og sjokoladefabrikken]]'' (1971).

Erindringsboken ''Memories with Food at Gipsy House'' skrev han sammen med sin hustru Felicity. Den er en blanding av oppskrifter, familieerindringer og Dahls dagdrømmer om yndlingstemaer som sjokolade, løk og rødvin.

=== Barnebøker ===
[[Fil:Cambridge Theatre, London, 28 July 2016 04.jpg|miniatyr|Fra musikalversjonen av ''[[Matilda (bok)|Matilda]]'' på Cambridge theatre, London.]]
Dahls tre første barnebøker ''[[Verdens største fersken]]'' (1961), ''[[Charlie og sjokoladefabrikken]]'' (1964) og ''[[Den magiske fingeren]]'' (1966) utkom først i USA, og noen år senere i England.<ref name="CLIH">Tony Watkins og Zena Sutherland. «Contemporary Children's Literature (1970–present)». I: ''Children’s Literature, an illustrated history''. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3</ref> Fra og med ''[[Den fantastiske Mikkel Rev]]'' (1970) utkom bøkene samtidig i England og USA.

Dahls popularitet som barnebokforfatter er omfattende og udiskutabel,<ref name="LFBL" /> og hans utbredelse overskygger den forrige store britiske barnebokforfatteren, [[Enid Blyton]].<ref name="CLIH" /> Bøkene utmerker seg ved sin oppfinnsomhet, sin humor og sin innfallsrikdom.<ref name="ODNB" />

Barnebøkene er vanligvis preget av makabre overdrivelser<ref>M. Haugen. «Roald Dahl». ''Barnas forfatterleksikon'', Damm forlag, 2003. ISBN 82-496-0840-2</ref> og av karikerte personer som er overtydelig onde eller gode.<ref name="LFBL">Kari Sønsthagen og [[Torben Weinreich]]. ''Leksikon for børnelitteratur''. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5</ref> Historiene i ''[[Heksene]]'' og ''[[Matilda (bok)|Matilda]]'' er karakteristiske for Dahls stil: et barn med vanskelig utgangspunkt må kjempe mot groteske, ondskapsfulle voksne fiender i en setting som har et realistisk utgangspunkt, men som utvikler seg til å inneholde fantastiske elementer.<ref name="LFBL" /><ref>[[Tordis Ørjasæter]]. ''Barn og bøker''. 2. utgave. Cappelen, 1987. ISBN 82-02-09384-8. Side 102</ref> Historien i ''[[Georgs magiske medisin]]'' har mange av de samme trekkene. Skildringene av det underlegne barnets kamp mot sin overmektige, voksne fiende kan noen ganger arte seg som et spørsmål om overklasse og underklasse, slik som i ''[[Den fantastiske Mikkel Rev]]'' og ''[[Danny og den store fasanjakten]]''. Det er likevel vanligvis bare varianter av den groteske voksne fienden.

''[[Charlie og sjokoladefabrikken]]'' er, ved siden av alle fantasiene om den overdådige mengden sjokolade, en enkel moralsk fabel i tradisjonen etter ''[[Busteper|Struwwelpeter]]'', hvor dårlig oppførsel fører til groteske straffer.<ref name="CLIH" /><ref name="PHICL">Peter Hunt. ''An Introduction to Children’s Literature''. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6</ref>

Dahls utgangspunkt som barnebokforfatter er barnets synsvinkel, og en forståelse av at barn er ''usivilserte'' og vegrer seg mot å bli oppdratt og disiplinerte.<ref name="ODNB" /><ref name="BF">Birgitta Fransson. «Roald Dahl». I: ''Barnboksvärldar, samtal med författare''. En bok för alla, 2001. ISBN 91-7221-207-1. Først publisert i tidsskriftet ''Opsis Kalopsis'' 1987</ref> Derfor mener han at barn har glede av at voksne dummer seg ut i bøker.<ref name="BF" /> Barneleserne kan være ondskapsfulle,<ref name="LFBL" /> og fryder seg over enkel komikk, som prumpehumor.<ref name="CLIH" /><ref name="PHICL" /> Denne innfallsvinkelen kommer godt til uttrykk når Dahl lager makabre parodiversjoner av kjente eventyr i ''[[Ramperim og ville vers]]'' og de to andre diktbøkene.<ref name="CLIH" />

En særlig side ved Dahls humor er hans bruk av nye ord som han selv hadde funnet opp: [[Umpa-Lumpaer]], whizzpopping, humplecrimp, lixivate, sogmire og zoonk.<ref name="ODNB" /><ref>[https://www.theguardian.com/childrens-books-site/2016/jun/14/roald-dahl-dictionary-best-gobblefunk-words Roald Dahl: the best gobblefunk words]; ''Guardian'', 14. juni 2016</ref><ref>Abigail Chandler. [https://www.theguardian.com/books/booksblog/2016/jul/21/how-the-bfg-childhood-roald-dahl Reading Roald Dahl for the first time as an adult - a whizz-bang trip to childhood]; ''Guardian'', 21. juli 2016</ref>

Kritikken mot Dahls barnebøker beveger seg på flere plan. Noen innvendinger er at bøkene er vulgære og brutale – dette gjelder særlig ''[[Dustene]]''<ref name="JE2002">[[Julia Eccleshare]]. ''Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers''. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9</ref> – og rasistiske; i den første versjonen av ''Charlie og sjokoladefabrikken'' var oompa-loompaene negre og tilsynelatende negerslaver.<ref name="ODNB" /> Tidlig kritikk mot ham omfattet også dette at han undergrov voksnes autoritet.<ref name="LFBL" /> Andre innvendinger dreier seg om Dahls tilsynelatende menneskeforakt: «bak Dahls grove karikaturer, tydelige moral og rike oppkomme av komiske påfunn, fant kritikerne en undertone av hevngjerrig sadisme og mørk misantropi.»<ref name="ODNB" /><ref>Originalteksten: «Beneath Dahl's robust caricature, simple morality, and rich comic invention, critics detected an undercurrent of vengeful sadism and black misanthropy.»</ref>

I sine versjoner av modige barn som kjemper mot overmakten har Dahl skapt sjarmerende, minneverdige helter som Matilda og Sophie (i ''SVK'').<ref>Hermione Hoby [https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2016/jul/21/unsquashable-squirts-the-legacy-of-roald-dahls-girl-heroes Unsquashable squirts: the legacy of Roald Dahl's girl heroes]; ''Guardian, ''21. juli 2016</ref><ref>[[Michael Rosen]]. [http://www.telegraph.co.uk/culture/books/booknews/9535515/Roald-Dahls-Top-10-characters-by-Michael-Rosen.html Roald Dahl's Top 10 characters]; ''The Telegraph'', 7. april 2015</ref>
''[[Danny og den store fasanjakten]]'' er annerledes enn Dahls øvrige barnebøker. Boka har en overveiende realistisk setting.<ref name="MN">Mari Ness. [http://www.tor.com/blogs/2013/01/the-ambiguities-of-growing-up-danny-the-champion-of-the-world The Ambiguities of Growing Up: Danny the Champion of the World], hos tor.com, 10. januar 2013</ref> Selv om boka følger et vanlig mønster hos Dahl, kamp mot onde voksne med overdrevne, karikerte trekk, er seieren her basert på vennskap og samarbeid heller enn på flaks og magi,<ref name="MN" /> og far-sønn-forholdet preges av en varme og respekt som er utypisk for Dahl.<ref name="JE2002" />

[[Quentin Blake]] er den best kjente av illustratørene til Dahls barnebøker.