Redigerer Ritestriden i Kina (avsnitt)

===Pater Niccolò Longobardos innvendinger i 1610-årene=== 
Men ikke alle jesuitter var enige med Ricci. Pater Riccis etterfølger som misjonssuperior, pater [[Niccolò Longobardo]], anså imidlertid de så langt tolererte ritene for uforenlige med kristen sed og tro. Han mente at tankegodset fra Zhu Xi og hans kommentarer til de konfucianske klassiske tekster fra [[Song-dynastiet]]s tid hadde større faktisk gjennomslagskraft enn Ricci hadde forestilt seg. Disse kommentarene trakk ifølge Longobardo forestillingsverdenen alt for meget i [[buddhismen|buddhistisk]] retning (buddhismen er metafysisk på en måte som klassisk konfucianisme ikke var, men opererte samtidig ikke med noe egentlig gudsbegrep, verken personlig eller upersonlig).

Ricci var klar over dette, men mente at man kunne skjelne mellom det de klassiske tekster og det som fremkom i de senere kommentarene til dem. Longobardo mente at et slikt skille var umulig: Klassikere og kommentarer utgjorde et hele. Han argumenterte ut fra Song-dynastiets neokonfucianisme at himmel og jord i den kinesiske forestillingsverden kun var aksidensielle utforminger av Det Store Høyeste Prinsipp ''([[li (neokonfucianisme)|lǐ]])'' og den livgivende energi ''([[qi|qì]])''.

Longobardo mottok dessuten impulser fra jesuittmisjonærer som nattopp var blitt utvist fra [[Japan]]. De mente at folk nok leste og oppfattet den katolske katekisme gjennom et prisme av nykonfuciansk forståelse av ''Tiān'' og ''Shàngdì''. Han mente at kineserne dermed hadde en utilstrekkelig forståelse om Den Allmektige. Longobardo betraktet også de kinesiske filosofier som i bunn og grunn ateistiske.

Jesuittenes teologer delte seg i to leirer, og saken ble tatt opp i jesuittenes hovedkvarter i [[Roma]] i [[1614]]. Der landet en gruppe ledende teologer på avdøde pater Riccis syn. Men saken var ikke endelig avgjort, og Longobardo og andre ledende jesuitter som f.eks. astronomen [[Sabbatino de Ursis]] holdt fast ved sine innvendinger. Etter at de Ursis offentliggjorde sin studie ''De Vera Cognitione Dei Apud Litteratos Sinenses'' i [[1618]], foreslo Longobardo at uttrykkene ''Tiān'', ''Shàngdì'' og ''Tiānzhǔ'' skulle oppgis helt og holdent, og man skulle gå over til translittererte latinske uttrykk i stedet.