Redigerer Ringo Starr (avsnitt)

== Solokarriere ==
{{Sitat|Jeg er flink. Jeg har god timing og god rytmeforståelse. Jeg prøver å holde alt stødig og samlet fremfor å bli for ivrig – sangen kan jo lett ende opp dobbelt så rask som når den startet dersom en blir for ivrig''.|Ringo Starr, 1981.}}
Lennon hadde kommentert at han forlot bandet i november 1969, men lovte å holde det skjult til etter at Klein hadde ordnet avtaler med [[Capitol Records]].<ref>Norman, side 397-98</ref> McCartney trakk seg tilbake til Skottland som følge av dette. Han planla sitt solo-album [[McCartney]], og gikk med på å slippe det etter ''Let It Be''. Imidlertid fikk han høre [[Phil Spector]]s overdrevne bruk av strykere, messingblåsere og kor på sangene, og ble rasende. Ettersom Klein nektet å forandre på noe og Spector ikke var å få tak i, bestemte McCartney seg for å slippe albumet den 10. april, noe som ville kollidere med ''Let It Be''. Starr oppsøkte McCartney for å forhandle, men McCartney var i et ekstremt dårlig humør og kastet ut Starr. Starr ble sjokkert, men gikk deretter til de andre og anbefalte at de skulle la McCartney få det som han ville.<ref>Side 402-03, Norman</ref>

===To album på ett år (1970)===
''McCartney'' var ikke det eneste soloalbumet som ville kollidere med ''Let It Be''. Enda Lennon hadde gitt ut soloalbum med Yoko Ono og Harrison hadde gitt ut filmmusikk på egen hånd, var det Starr som ga ut det første soloalbumet i tradisjonell forstand med ''[[Sentimental Journey]]'', et album med svisker fra før rocketiden der han hadde fått hjelp fra [[George Martin]] og Paul McCartney blant flere.<ref>Nick DeRiso: [http://ultimateclassicrock.com/ringo-starr-sentimental-journey/ The Story of Ringo Starr’s ‘Sentimental Journey’ Into a Solo Career] - Ultimate Rock Classics, 27. mars 2015, hentet 7. februar 2017</ref> Albumet ble sluppet 27. mars 1970, og hadde kommentarer som handlet om at han lurte på hva han skulle gjøre nå som alt var over - altså slapp han nyheten om at The Beatles var over før McCartney gjorde det 20 dager senere.

''Sentimental Journey'' solgte godt nok til å igangsette Starrs karrière på egen hånd, selv om det ikke var i nærheten av salgstallene til ''McCartney'' eller ''[[All Things Must Pass]]''. Starr fulgte opp samme år med country-LP-en ''Beaucoups of Blues''. Den ble spilt inn i Nashville med hjelp av blant andre [[The Jordanaires]], [[Elvis Presley]]s gamle backinggruppe. Sangene der var skrevet spesielt for Ringo Starr, og han plukket ut de han likte best.<ref>[http://web2.airmail.net/gshultz/beaucouprevu.html Beaucoups Of Blues] {{Wayback|url=http://web2.airmail.net/gshultz/beaucouprevu.html |date=20161011025617 }} - Unofficial Ringo Starr Home Page</ref><ref>[http://ultimateclassicrock.com/ringo-starr-beaucoup-of-blues/ Beacoup of Blues] - Ultimate Classic Rock</ref>

===Kommersielle takter (1971–1974)===
Mange fans var ute etter mer kommersielle låter, og de ble ikke skuffet. I 1971 kom hitsingelen «[[It Don't Come Easy]]» ut. Sangen var en [[glam rock]]-låt laget i samarbeid med George Harrison, som likevel igjen lot Starr få all æren for komposisjonen.<ref>[http://www.songfacts.com/detail.php?id=3881 It Don't Come Easy] - Songfacts</ref> Dette ble Starrs første hit etter oppløsningen, og passet godt inn i den kommende soft rock-stilen i 1970-årene.<ref name="20 songs">[http://www.rollingstone.com/music/lists/meet-the-beatle-a-guide-to-ringo-starr-s-solo-career-in-20-songs-20150325/early-1970-1971-20150324 Meet the Beatle: A Guide to Ringo Starr's Solo Career in 20 Songs] - Rolling Stone, 25. mars 2015, hentet 7. februar 2017</ref> Sangen var opprinnelig skrevet tidlig i 1970, men ble utsatt av de to LP-ene og gitt ut først året etter. Starr fikk hjelp av både Harrison, [[Klaus Voormann]] på bass, Ron Cattermole på saksofon og [[Badfinger]] som korere. Singlen kom på femteplass i Storbritannia og fjerdeplass i USA.<ref>[http://www.thebeatlesrarity.com/2012/07/02/beatles-rarity-of-the-week-it-dont-come-easy-1970-demo-wgeorge-harrison-on-vocal/ Beatles Rarity Of The Week – “It Don’t Come Easy” (1970 demo w/George Harrison vocal)] {{Wayback|url=http://www.thebeatlesrarity.com/2012/07/02/beatles-rarity-of-the-week-it-dont-come-easy-1970-demo-wgeorge-harrison-on-vocal/ |date=20170208041636 }} - Beatles Rarity of the Week</ref>

B-siden på albumet, «Early 1970», er Ringo Starrs oppsummering av situasjonen mellom The Beatles' medlemmer. Han håper på å spille med McCartney, vet at han kommer til å spille med Lennon og spiller allerede med Harrison - noe som stemmer bra ettersom Harrison spiller piano og gitar på denne sangen.<ref name="20 songs" /> Samme år deltok Starr også på [[The Concert for Bangladesh|Bangladesh-konserten]], som ble arrangert i New York på initiativ av George Harrison.

Året etter ble en ny suksess, også den en munter glam rock-låt. «[[Back Off Boogaloo]]» endte opp på niendeplass i USA, men tok en andreplass i Storbritannia, og så denne med hjelp fra Harrison. Dermed hadde Starr hatt to hits på kort tid etter de to første, langt mindre kommersielle, albumene.

Det neste albumet var også langt mer kommersielt tilgjengelig enn de to første. På albumet ''[["Ringo"|Ringo]]'' hadde han hjelp av samtlige eks-medlemmer av The Beatles: 
* George Harrison på «I'm the Greatest», «[[Photograph (Ringo-sang)|Photograph]]» (som han skrev sammen med Starr), «Sunshine Life for Me (Sail Away Raymond)» (som han skrev), «You and Me (Babe)» (som han skrev sammen med [[Mal Evans]])
* John Lennon på «I'm the Greatest» (som han skrev)
* Paul McCartney på «You're Sixteen» og «Six O'Clock» (som han skrev)
I tillegg fikk Starr hjelp av [[Billy Preston]], [[Klaus Voormann]], [[Marc Bolan]], medlemmer av [[The Band]], [[Harry Nilsson]] og Martha Reeves blant andre. Voormann spilte som eneste i tillegg til Starr både med Harrison, Lennon og McCartney. Albumet ble sluppet i USA 2. november og i Storbritannia den 23. november. Det nådde andreplass i USA, slått av [[Elton John]] «[[Goodbye Yellow Brick Road]]», topp 10 i Storbritannia og førsteplass i [[Canada]], [[Spania]] og [[Sverige]].<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/ringo-starr/albums/ringo/ "Ringo"] - Beatles Bible</ref> Låtene «Photograph» og «You're Sixteen» toppet singlelistene i USA, mens "Oh My My" nådde femteplass.

I 1974 kom Starr med sitt fjerde studioalbum, ''[[Goodnight Vienna]]'', og han fikk hjelp av mange av de andre som deltok på det forrige albumet. Imidlertid var McCartney og Harrison opptatt med egne prosjekter, og bare Lennon hjalp ham. Lennon Skrev tittelsangen og spilte på All by Myself og Only You (And You Alone). Til gjengjeld fikk han også hjelp av [[Elton John]]. Albumet ble ikke en like stor suksess som ''Ringo'', men det solgte godt.<ref>[http://www.allmusic.com/album/goodnight-vienna-mw0000095266 Goonight Vienna] - Allmusic.com</ref> De to covrene «[[Only You (And You Alone)]]» (originalt av [[The Platters]]) og «[[No No Song]]» nådde høyt opp på de amerikanske hitlistene, men han hadde begrenset suksess i hjemlandet.

=== Sviktende karriere og alkoholproblemer (1975–1978) ===
På tross av at han hadde suksess som artist, innrømmet Starr i 2015 at årene etter The Beatles var veldig tøffe, og det tok ham nesten tjue år å komme seg over dem.<ref>[https://www.aol.com/article/2015/04/12/ringo-starr-admits-the-beatles-breakup-took-decades-to-get-over/21171282/ Ringo Starr admits the Beatles' breakup took decades to get over] {{Wayback|url=https://www.aol.com/article/2015/04/12/ringo-starr-admits-the-beatles-breakup-took-decades-to-get-over/21171282/ |date=20170208035240 }} - AOL, 12. april 2015, hentet 7. februar 2017</ref> Starr begynte med tung drikking, og etter hvert narkotika, i midten av 1970-årene, og han uttalte til ''Daily Express'' i 2010 at man kunne høre at kvaliteten på platene gikk ned ettersom misbruket tiltok.<ref>[http://www.express.co.uk/expressyourself/185944/Ringo-Starr-at-70-I-ve-beaten-drink-drugs-and-depression I've beaten drink, drugs and depression] - Daily Express, 9. juli 2010, hentet 8. februar 2017</ref> Ringo Starr var med i drikkeklubben The Hollywood Vampires med Nilsson, Lennon, [[Alice Cooper]] og [[Keith Moon]].<ref>[http://www.rollingstone.com/music/features/johnny-depp-and-alice-cooper-on-undead-supergroup-hollywood-vampires-20150925 Johnny Depp and Alice Cooper on Undead Supergroup Hollywood Vampires] - Rolling Stone</ref>

I 1975 ble Ringo Starr skilt fra sin kone (se Privatliv), og det ble ikke gitt ut et album det året bortsett fra samlealbumet ''[[Blast From Your Past]]'', som endte på 30.-plass i USA.<ref>[http://www.allmusic.com/album/blast-from-your-past-mw0000198054 Blast from your Past] - Allmusic.com</ref><ref>[http://www.rollingstone.com/music/artists/ringo-starr/biography Ringo Starr] {{Wayback|url=http://www.rollingstone.com/music/artists/ringo-starr/biography |date=20170211155736 }} - Rolling Stone</ref> Dette ble hans siste album på Apple, og EMI ga ham ikke fornyet kontrakt.<ref name="ind95">[http://www.independent.co.uk/life-style/ringo-1579907.html Ringo] - Independent (gitt ut i 1995, ettersom avisen feilaktig opplyser at Cox døde i januar i år (hun døde 30. desember 1994).</ref> Året etter fulgte Ringo opp med albumet ''[[Ringo's Rotogravure]]'', der han igjen fikk hjelp, stort sett i form av skrevne låter, fra sine tre tidligere bandmedlemmer. Albumet ble imidlertid ingen suksess.<ref>[http://theband.hiof.no/albums/ringos_rotogravure.html Ringo's Rotogravure] - The Band, uoffisiell fanside</ref> Singlene "A Dose of Rock'nRoll" og "Hey Baby" nådde henholdsvis en 26 og 74 plass på de amerikanse listene. Det gikk enda dårligere da Ringo brøt med formelen med å hente inn hjelp fra tidligere bandmedlemmer i 1977 og prøvde seg på et disco-album med ''[[Ringo the 4th]]'' i 1977.<ref>[http://www.rhino.com/article/happy-anniversary-ringo-starr-ringo-the-4th Happy anniversary: Ringo Star, Ringo the 4th] - Rhino</ref> Deretter ga han ut ''[[Bad Boy (Starkey-album)|Bad Boy]]'', men heller ikke dette ble en suksess.<ref>[http://www.allmusic.com/album/bad-boy-mw0000674492 Bad Boy] - Allmusic.com</ref> Starr, som holdt skuespillertradisjonen noenlunde ved like, spilte i et 48 minutter langt komishow kalt ''Ringo'', men ofte som «Ognir Rrats» etter en av hovedpersonene, altså Ringo Starr baklengs.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0077071/ Ringo (1978)] - IMDB</ref>

Rett før ''Bad Boy'' kom barneplaten ''[[Scouse the Mouse]]'', der Starr har stemmen til hovedpersonen, en mus fra Liverpool, og han synger åtte av de femten låtene på platen.<ref>[https://www.discogs.com/Various-Ringo-Starr-Scouse-The-Mouse/release/5314159 Various, Ringo Starr: Scouse the Mouse] - Discogs</ref>

=== Ti tunge år (1979–1988)===
[[Fil:Ringo Princes Trust.jpg|miniatyr|Ringo Starr i 1987, året før han og kona dro på rehabilitering.<br ><small>Foto: Steve Mathieson</small>]]I 1979 måtte Starr legges inn på sykehus med livstruende tarmsmerter, og fikk operert bort deler av tarmen. Senere på året brant hans hus i [[Los Angeles]] opp, og han mistet mye av sine [[Beatles]]-memorabilia i brannen.<ref>[http://www.totaldrumsets.com/ringo-starr.html Ringo Starr] {{Wayback|url=http://www.totaldrumsets.com/ringo-starr.html |date=20170211081058 }} - Total Drumsets</ref>

Året etter startet han med å filme den ubetydelige filmen ''Caveman'', men viktigere enn selve filmen var at han møtte [[Barbara Bach]]. Det nye forholdet kom mens han jobbet med sitt nye album, som skulle hete ''Can’t Fight Lightning''. Her fikk igjen Ringo Starr hjelp fra sine tre ekskollegaer fra The Beatles. McCartney skrev to låter og Harrison én. Lennon ga ham sangene «Nobody Told Me» og "Life Begins at Fourty".<ref>[http://www.allmusic.com/album/stop-smell-the-roses-mw0000110500 Stop and Smell the Roses] - Allmusic.com</ref> Da John Lennon ble skutt 8. desember mistet Starr midlertidig interessen for albumet, og Lennons sanger ble ekskludert av respekt. [[Columbia Records]] var lite begeistret for albumet, så Starr kom seg ut av det og jobbet i stedet med Neil Bogart i Boardwalk Records, et datterselskap av [[RCA]]. Bogart var begeistret for albumet, og hjalp til med å få den gitt ut under navnet ''[[Stop and Smell the Roses]]''. Det oppnådde en 93.-plass på hitlistene i USA, og singelen «[[Wrack My Brain]]», skrevet av Harrison, kom på 37.-plass.<ref>{{Kilde www |url=http://web2.airmail.net/gshultz/stoprose.html |tittel=Ringo Starr's ''Stop and Smell the Roses'' |besøksdato=2017-02-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101029155123/http://web2.airmail.net/gshultz/stoprose.html |arkivdato=2010-10-29 |url-status=død }}</ref> Det var et skritt i riktig retning etter ''Bad Boy'', men et lite et.

Starr hadde nok en gang mislyktes i å slå gjennom siden ''Goodnight Vienna'', men han jobbet med ett forsøk til. Sammen med [[Joe Walsh]] fra [[The Eagles]], skrev han sanger til et nytt album, med den spøkefulle tittelen ''[[Old Wave]]'', et spill på musikkstilen [[new wave]].<ref>{{Kilde www |url=http://web2.airmail.net/gshultz/oldwave.html |tittel=Old Wave |besøksdato=2017-02-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081229141026/http://web2.airmail.net/gshultz/oldwave.html |arkivdato=2008-12-29 |url-status=død }}</ref> Til tross for at Walsh, Gary Brooker, [[John Entwhistle]] og [[Eric Clapton]] var på albumet og det inkluderte en jam med dem, ble ikke albumet sluppet verken i USA eller i Storbritannia, men i Canada, Tyskland, Brasil, Mexico, Australia New Zealand og Japan.<ref>[http://www.jpgr.co.uk/t229675.html Old Wave] på JPGR</ref>

Starr hadde dermed mislyktes igjen med solo-karrièren, og film-karrièren så heller ikke særlig lysende ut. Han fikk større alkoholproblemer, og ble vanskelig for pressen å handskes med.<ref name="ind95" /> Starr og Bach var uadskillelige, og sluttet å gjøre filmoppdrag med mindre begge kunne være med, som i McCartneys ''[[Give My Regards to Broad Street (film)|Give My Regards to Broad Street]]''. I tillegg til dette tok Starr på seg å være den opprinnelige fortellerstemmen i ''[[Lokomotivet Thomas og vennene hans]]'' (1984-1986).<ref>[http://ultimateclassicrock.com/10-things-you-didnt-know-about-ringo-starr/ 10 things you didn't know about Ringo Starr] - Ultimate Classic Rock</ref> I 1988 stilte han og George Harrison opp for å bli inkludert i [[Rock and Roll Hall of Fame]].

Likevel var alkoholproblemene alltid til stede. Han var så full at han i 1987 måtte gå rettens vei for å forhindre at innspillinger han hadde gjort klart beruset ikke ble gitt ut.<ref name="rollingbio">[http://www.rollingstone.com/music/artists/ringo-starr/biography Ringo Starr Biography] {{Wayback|url=http://www.rollingstone.com/music/artists/ringo-starr/biography |date=20170211155736 }} - Rolling Stone</ref> I 1988 forsto han og Bach at situasjonen var så alvorlig at de måtte legges inn for avrusning. Den 11. oktober 1988 ble de med på et treukers avrusningsprogram i [[Tucson]], [[Arizona]].<ref>[http://www.liketotally80s.com/2016/08/john-lennon-ringo-starr-1980s-timeline/ John Lennon and Ringo Starr in the 1980s: A Timeline] {{Wayback|url=http://www.liketotally80s.com/2016/08/john-lennon-ringo-starr-1980s-timeline/ |date=20170211080307 }} - Like Totally 80s</ref>

===All-Starr Band, gode kritikker og svake salgstall (1989–1999)===
[[Fil:20110626 043 All-Starr-Band-in-Paris Ringo-Starr drums WP.jpg|miniatyr|Ringo Starr med All-Starr Band i 2011.<br ><small>Foto: Jean Fortunet</small>]]Starr hadde lenge hatt en idé om å samle sammen venner fra rockebransjen til en [[supergruppe]], men det var først etter avrusningen at det i det hele tatt lot seg gjøre. I samarbeid med David Fishof fikk han 1989 gjennomført dette.<ref>David Wild: [http://www.rollingstone.com/music/features/a-starr-is-reborn-19890824 Ringo Starr Is Reborn] - Rolling Stone, 24. august 1989, hentet 13. februar 2017</ref> Bandet inkluderte Joe Walsh,  [[Rick Danko]] og [[Levon Helm]] fra [[The Band]], [[Clarence Clemons]] og [[Nils Lofgren]] fra [[The E Street Band]], [[Billy Preston]] og [[Jim Keltner]] og fikk navnet [[Ringo Starr & His All-Starr Band]].<ref>[http://www.ringostarr.com/biography/ Biograhy] {{Wayback|url=http://www.ringostarr.com/biography/ |date=20151203231039 }} - Ringo Starrs hjemmeside</ref> Konseptet med The All-Starr Band var at alle skulle fremføre sine sanger da de spilte sammen. Starr byttet også ut medlemmer fra tid til annen. Tidligere bandmedlemmer inkluderer [[Todd Rundgren]], [[Roger Hodgson]] fra [[Supertramp]],  [[John Entwistle]] fra [[The Who]], [[Gary Brooker]] fra [[Procol Harum]], [[Peter Frampton]], [[Greg Lake]] fra [[Emerson, Lake and Palmer]] og [[Jack Bruce]] fra [[Cream]].<ref>[https://web.archive.org/web/19980125044242/http://www.ringotour.com/ Tour Schedule] - RingoTour via webarchive</ref><ref>[https://web.archive.org/web/19990508012737/http://www.ringotour.com/sched.htm  Tour Schedule] - RingoTour via webarchive</ref> Også [[Bruce Springsteen]] gjorde en spontan gjesteopptreden.<ref>[http://brucebase.wikispaces.com/1989-08-11+-+GARDEN+STATE+ARTS+CENTER%2C+HOLMDEL%2C+NJ+%28Ringo+Starr%29 1989-08-11 - GARDEN STATE ARTS CENTER, HOLMDEL, NJ (Ringo Starr)]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Brucebase.com</ref>

Turneringene ble en suksess, og tok vekk presset. Den første platen Starr ga ut etter rehabiliteringen var med nettopp The All-Starr Band.<ref>[http://www.allmusic.com/album/ringo-starr-and-his-all-starr-band-mw0000315810 Ringo Starr and his All-Starr Band] - allmusic.com</ref> Han fortsatte å gi ut album på egen hånd også, og det første nye soloalbumet siden 1983 var ''[[Time Takes Time]] (1992)'', et album som flørtet med 60-talls pop og som fikk gode kritikker..<ref>[http://www.allmusic.com/album/time-takes-time-mw0000276149 Time Takes Time] - Allmusic.com</ref>

I 1995 ble Ringo opptatt med «[[The Beatles Anthology|Anthology]]»-prosjektet. Han deltok både på «[[Real Love (sang)|Real Love]]» og «[[Free as a Bird]]», og på den sistnevnte ble han nevnt som medkomponist. Etter prosjektet sa Ringo at «Å spille inn de nye sangene virket ikke kunstig i det hele tatt, det var veldig naturlig og mye moro, men også emosjonelt til tider. Men det var slutten på en æra. Det er ikke noe mer vi kan gjøre som The Beatles». Harrison svarte lakonisk at han håpet at noen kom til å gjøre det samme når han døde, å ta vare på alle de elendige innspillingene og gjøre dem til hits.<ref>[https://web.archive.org/web/20071104043738/http://whizzo.ca/beatles/rs/19950200.html Recording Sessions Update - Part 5] - Whizzo via Internet Archive</ref>

Ringo hadde i lang tid hjulpet sine tidligere bandmedlemmer, og i 1997 hjalp han til på albumet ''[[Flaming Pie]]'' av McCartney. Året etter ga han ut albumet ''[[Vertical Man]]''. Igjen samarbeidet han med Harrison og McCartney, men også med [[Alanis Morisette]] og [[Scott Weiland]] ([[Stone Temple Pilots]]).<ref>[http://www.allmusic.com/album/vertical-man-mw0000038028 Vertical Man] - Allmusic.com</ref> Albumet fikk gode kritikker, men solgte bare brukbart. Det ble en 61.-plass på hitlistene som best.<ref>[https://books.google.no/books?id=-AkEAAAAMBAJ&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Billboard] 11. juni 1998 (side 91)</ref> Samme år spilte Starr, med venner inn Ringos ''[[VH1 Storytellers (Ringo Starr)|VH1 Storytellers]]'', den 23. Storytellers i rekken. Tiåret ble avsluttet med ''[[I Wanna Be Santa Claus]]'', en juleplate som fikk god omtale, men som bare ble utgitt i USA, og med liten støtte fra plateselskapet, nå [[Mercury Records]].

=== Konserter og album (2000–)===
[[Fil:9 Madryn Street, Liverpool (6).JPG|miniatyr|Starrs barndomshjem som ble vurdert revet.<br ><small>Foto: Rept0n1x</small>]]Harrison hadde vært kreftsyk en stund, og det var ingen overraskelse da han gikk bort den 29. november 2001. Igjen markerte dette en periode med uvirksomhet for Starr. På årsdagen ett år senere deltok han sammen med Paul og andre musikervenner i «[[Concert for George]]» i Royal Albert Hall i London arrangert av Eric Clapton. Konserten ble i sin helhet utgitt både på DVD og CD i 2003.<ref>[http://concertforgeorge.com/performers/ Performers] {{Wayback|url=http://concertforgeorge.com/performers/ |date=20130707035917 }} - Concert for George</ref> I 2003 var Ringo plateaktuell med «[[Ringo Rama]]», en plate gitt ut på Koch Records, og med mer rock enn forgjengeren. Igjen fikk plata gode omtaler, men salget var dårlig. Allmusic.com foreslo at Starr med suksessen til All-Starr Band hadde sluttet å sikte høyt og heller gi ut de albumene han selv ønsket.<ref>[http://www.allmusic.com/album/ringorama-mw0000021586 Ringorama] - Allmusic.com</ref> Sangen «[[Never Without You]]» var dedisert til og handlet om Harrsion.<ref>[http://www.songfacts.com/detail.php?id=6576 Never Without You] - Songfacts</ref>

''Ringo Rama'' var omkranset av tre utgivelser med All-Starr Band, en før og to etter. Det neste soloalbumet til Starr var ''[[Choose Love]]'', som hadde færre gjesteopptredener fra stjerner og ifølge kritikerne ga det følelsen av at Starr og hans faste musikere var mer avslappede (Allmusic.com), enn vennlig avsporing (John Metzger, Music Box) og med sjarme, karisma, oppriktig fremføring og gjennomført budskap (Star News).<ref>[http://www.allmusic.com/album/choose-love-mw0000211120 Choose Love] - Allmusic.com</ref><ref>[http://www.musicbox-online.com/rs-love.html#axzz4YByNPMT4 Choose Love] - Music Box</ref><ref>[https://news.google.com/newspapers?nid=1454&dat=20050609&id=gBBPAAAAIBAJ&sjid=oB8EAAAAIBAJ&pg=3899,2285020 Ringo Starr Choose Love (Koch)] - Star News</ref> Heller ikke ''Choose Love'' solgte særlig godt.

I 2005 ble det bestemt at Starrs barndomshjem de første tre årene i Madryn Street skulle rives, noe Starr uttalte at han var skuffet, men ikke overrasket, over.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/england/merseyside/4229068.stm Ringo's birthplace to be bulldozed] - BBC, 9. september 2005, hentet 9. februar 2017</ref> Etter protester fra fans og andre ble det avgjort i 2012 at huset fikk stå.<ref>[http://www.bbc.com/news/uk-england-merseyside-18441277 Ringo Starr's birthplace on Madryn Street, Liverpool, saved] - BBC, 14. juni 2012, hentet 9. februar 2017</ref>

Starrs neste studioalbum kom i 2008, også dette nostalgisk, men for hjembyen Liverpool. Albumet, med navnet ''[[Liverpool 8]]'', var produsert av Dave Stewart og  ble gitt ut på Capitol Records. Det solgte i over 31 000 eksemplarer, i seg selv beskjedent, men et skritt i riktig retning.<ref>[http://usatoday30.usatoday.com/life/music/news/2010-01-13-ringo13_CV_N.htm Ringo Starr turning 70: Fab drummer talks about life, music] - USA Today, 15. januar 2010, hentet 9. februar 2017</ref> Han fulgte opp med ''[[Y Not]]'', som solgte i omtrent like stort opplag, i 2010. Her fikk han god hjelp fra Paul McCartney som deltok med gjestevokal på "Walk with Me" og spilte bass på "Peace Dream"<ref>[http://www.rollingstone.com/music/news/ringo-starr-recruits-paul-mccartney-for-new-album-y-not-20091119 Ringo Starr Recruits Paul McCartney for New Album "Y Not"] {{Wayback|url=http://www.rollingstone.com/music/news/ringo-starr-recruits-paul-mccartney-for-new-album-y-not-20091119 |date=20170918154627 }} - Rolling Stone, 19. november 2009, hentet 13. februar 2017</ref> I 2012 ga Starr ut ''[[Ringo 2012]]'', denne mer på egen hånd. Albumet inkluderer mye nostalgi for Liverpool og gamle dager, men også noe nytt.<ref>[http://www.allmusic.com/album/ringo-2012-mw0002277575 Ringo 2012] - Allmusic.com</ref>

Etter initiativ fra McCartney ble Ringo Starr som den siste beatle inkludert i [[Rock and Roll Hall of Fame]].<ref name="rockandroll">[https://www.rockhall.com/inductees/ringo-starr Ringo Starr] - Rock and Roll Hall of Fame</ref> For det meste fortsetter Starr å spille med All-Starr Band og å gi ut album, med ''[[Postcards from Paradise]]'' (2015) som foreløpig siste album i anledning inkluderingen i Rock and Roll Hall of Fame.