Redigerer Riksforsamlingen (avsnitt)

==Møtets begynnelse==

Forsamlingen møttes [[10. april]] etter at valg var blitt holdt.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/1814/Fullmakter-og-adresser Fullmakter og adresser til Eidsvoll] {{Wayback|url=http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/1814/Fullmakter-og-adresser |date=20111010170446 }}. Arkivverket</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/1814/Nord-Norge-avskaaret-fra-Eidsvoll Om valgene i Nord-Norge] på Arkivverkets nettsider</ref> Dette var påskedagen, og representantene møttes første gang utenfor [[Eidsvoll kirke]], der prinsregent Christian Frederik tok imot dem. Etter gudstjenesten reiste de til [[Eidsvoll Verk]], der forhandlingene skulle foregå. 

Selve forsamlingen ble formelt åpnet dagen etter, andre påskedag, av regenten og regjeringsrådet som var oppnevnt i begynnelsen av mars. Den dagen stilte alle representantene i galla, bøndene kom i helgedrakter. Prinsen åpnet forsamlingen med en kort tale, nærmest en [[trontale]], hvor han minnet forsamlingen på den viktige oppgaven den hadde fremfor seg. Selvstendighet stod ikke på agendaen, det var utformingen av en grunnlov innen rammen av denne selvstendigheten prinsen la vekt på.<ref>Knut Mykland, «Noregs veg til fridom», i:  ''Grunnloven i 175 år'', Gyldendal Norsk Forlag 1989, side 43.</ref> Han ble boende på Eidsvoll de seks ukene Riksforsamlingen forhandlet der.

Deretter ba han dem velge president for en uke av gangen, sekretær og konstitusjonskomite. Som første president for forsamlingen valgte man kammerherre [[Peder Anker]] etter prinsens ønske, mens forsamlingen valgte sorenskriver Koren Christie som sekretær. Deretter ble det nedsatt en reglementskomite, som også skulle formulere en takkeadresse til prinsen. I komiteen satt [[Diderich Hegermann|Hegermann]], [[Christian Adolph Diriks|Diriks]], [[Georg Sverdrup|Sverdrup]], [[Christian Magnus Falsen|Falsen]], [[Nicolai Wergeland|Wergeland]] og [[Christopher Frimann Omsen|Omsen]].

Forsamlingen visste den hadde liten tid. [[Karl III Johan|Karl Johan]], som på den tid var svensk kronprins, ville kunne mønstre en hær mot Norge innen sommeren, og før det måtte det foreligge et resultat med en norsk grunnlov.