Redigerer Richard Nixon (avsnitt)

=== Den andre presidentperioden ===
I [[1972]]-valget vant Nixon en av tidenes største seire i et presidentvalg, mot demokratenes svært liberale kandidat [[George McGovern]].

Nixon hadde et sterkt fokus på utenrikspolitikk som president. Han mente at «landet kunne styre seg selv uten en president», og utformet utenrikspolitikken sammen med Kissinger fra Det hvite hus på bekostning av [[Utenriksdepartementet (USA)|Utenriksdepartementet]]. Han ble kjent for sin «[[détente]]»-politikk (avspenning), som gikk ut på å normalisere forholdet til Sovjetunionen i håp om å redusere spenningen mellom [[supermakt]]ene. 

Som en del av denne strategien åpnet han [[Nixons besøk i Kina i 1972|ved et overraskende besøk i 1972]] USAs relasjoner med [[Kina]] for første gang siden revolusjonen i landet, og brukte dette såkalte Kina-kortet som pressmiddel mot Sovjet.{{tr}} [[Det kinesisk-sovjetiske bruddet|Splittelsen]] mellom de to kommunistlandene hadde vært åpenbar over flere år. Da [[diplomati]]ske forbindelser mellom USA og Kina ble gjenopptatt, var Sovjetunionen umiddelbart bekymret for konsekvensene, og tilbød seg å gå i forhandlinger med Washington. En lengre diplomatisk prosess ble startet, og den resulterte i [[SALT-avtalene|SALT]]-avtalen (SALT 1), et offisielt statsbesøk av Nixon i Moskva, [[Anti-ballistisk missil|ABM]]-avtalen og til slutt Helsingforsavtalen som ble sluttført etter at Nixon var ute av Det hvite hus. Avspenningspolitikken ble videreført under [[Gerald Ford]]s regjering, hvor Kissinger fortsatte som utenriksminister.

Blant innenrikspolitiske initiativ er Nixons beslutning i 1972 om å opprette [[romferge]]programmet i [[NASA]] og omorganiseringen av [[postvesen]]et, fra et eget departement til et heleid føderalt selskap med navnet ''[[U.S. Postal Service]]''. Kanskje av størst betydning for ettertiden var hans beslutning i 1974 om å forlate [[gullstandarden]], noe som førte til en massiv reorganisering av det internasjonale [[valuta]]systemet.

==== Watergate ====
:''Utdypende artikkel: [[Watergate-skandalen]]''
Nixon ble den første, og hittil eneste, amerikanske president som før valgperiodens utløp har trukket seg frivillig. Han var på stø kurs mot en gjenvalgsseier etter sitt skjellsettende besøk i Kina. Like fullt kjente han seg forfulgt av sine fiender og av medier, ikke minst etter det han kalte ''a third-rate burgary'' («et tredjerangs [[innbrudd]]») i Watergate-bygget som pressen viste stor interesse for. Etter en avslørende artikkel om saken i ''[[Washington Post]]'' skrev Nixon i sin dagbok at dette var «''siste rap fra østkystens [[establishment]]''».<ref>[https://www.oregonlive.com/opinion/2017/05/the_midterms_might_become_the.html David Ignatius: ''The midterms might become the «impeachment election»'', 23. mai 2017]</ref> Nixon mente å være opptatt av befolkningens beste, men følte seg både presset og isolert. 23. juni 1972 gjorde han en tabbe da han ba stabssjefen sin om å kontakte [[CIA]] og få visedirektøren Vernon Walter til å be FBI om å henlegge etterforskningen av innbruddet, «''av hensyn til riket, punktum''». Opptaket av denne samtalen ble kjent som ''the smoking gun'' («den rykende [[pistol]]en»).<ref>[https://millercenter.org/the-presidency/secret-white-house-tapes/smoking-gun ''Smoking gun tape'', opptaket kjent som «den rykende pistolen»]</ref>

Nixon kunngjorde sin beslutning [[9. august]] [[1974]], da det ble klart at Kongressen var i ferd med å sluttføre prosedyren for å stille ham for [[Riksrett (USA)|riksrett]]. Nixon ble implisert i forsøke å dekke over at medarbeidere i hans valgkamp sto bak et innbrudd i Demokratenes valgkamphovedkvarter på Watergate-hotellet i Washington D.C. før valgkampen i 1972. Saken ble kjent som [[Watergate-skandalen]], og det viste seg at innbruddet, og påfølgende forsøk på avlytting, var betalt av «Komiteen for gjenvalg av presidenten» (engelsk: ''Committee to Reelect the President''). Flere av Nixons nærmeste menn i Det hvite hus, blant andre [[H.R. Haldeman]] og John Ehrlichman (1925–99),<ref>[https://www.britannica.com/biography/John-D-Ehrlichman «John Ehrlichman», ''Britannica]</ref> ble dømt til fengselsstraff. Selv unngikk Nixon rettslig forfølgelse da han ble [[benådning|benådet]] av sin etterfølger Gerald Ford, en avgjørelse som var omstridt.