Redigerer Rhodesia (avsnitt)

==Politikk==
[[Fil:Flag of the President of Rhodesia (1970–1979).svg|right|thumb|250px|Presidentflagget til Rhodesia]]
Selv om [[Sør-Rhodesia]] aldri oppnådde full status som [[dominion]], så anså de hvite fra Sør-Rhodesia det som om de hadde oppnådd et ansvarlig selvstyre i 1923. Dets valgsystem og utdannelsesinstitusjoner var velutviklede. Over flere år ble det gjennomført valgordninger som pekte på dette. For eksempel ble følgende betingelse satt for valget på lovgivende forsamling i 1899:

:''voters to be British subjects, male, 21 years of age and older, able to write their address and occupation, and then to fulfil the following financial requirements: (a) ownership of a registered mining claim in Southern Rhodesia, or (b) occupying immovable property worth £75, or (c) receiving wages or salary of £50 per annum in Southern Rhodesia. Six months' continuous residence was also required for qualifications (b) and (c).''

I henhold til Cecil Rhodes' tanke om like rettigheter for alle "siviliserte mennesker", var det ingen eksplisitt rasistisk del med tanke på hvem som var stemmeberettiget. Likevel utelukket disse kravene majoriteten av den sorte befolkningen. De hvite utgjorde aldri mer enn 5% av landets totale befolkning, men helt fram til 1979 hadde de intet mindre enn 95% av de totale stemmene i de nasjonale valgene. Fram til 1950-tallet hadde Sør-Rhodesia et mangfoldig og fargerikt politisk liv med en høyre- og venstreside som kjempet om makten. Det Rhodesiske Arbeiderparti hadde seter i nasjonalforsamlingen og i kommunestyrene. Fra 1953 til 1958 var landets statsminister [[Garfield Todd]], en liberal politiker som gjorde mye for å bedre den sorte befolkningens kår. Men etter hvert ble spørsmålet om uavhengighet det dominerende i politikken, og Todd kom i bakgrunnen. Fra 1958 av var spørsmålet om majoritetsstyre eller ikke, det avgjørende i all politikk, noe som ledet til UDI i 1965. Grunnloven fra 1961 ledet til at Sør-Rhodesia og deretter det uavhengige Rhodesia fram til 1969 ble styrt etter de samme parlamentariske prinsipper som var gjeldende i Storbritannia, men med valgruller som inndelte befolkningen i henhold til eiendom og utdannelse. Den republikanske grunnloven fra 1969 etablerte en to-kammerløsning med et [[senat]] og et representatenes hus. Presidentembedet var i all hovedsak seremonielt, mens den reelle utøvende makten lå hos statsministeren. Grunnloven for det kortvarige [[Zimbabwe Rhodesia]], hvor landet så en sort ledelse for første gang, reserverte 28 av de 100 parlamentariske setene for de hvite. Denne ordningen ble endret i 1987 med avskaffelsen av de reserverte setene for de hvite og statsministeren ble erstattet av en president med reell utøvende makt. I 1990 ble senatet avskaffet.