Redigerer Religionskritikk (avsnitt)

=== Marxisme ===
[[Karl Marx]] videreførte Feuerbachs teser og koblet dem sammen med teorier om samfunnets utvikling, og han beskrev religion som massenes flukt inn i en illusorisk lykke for å fjerne seg fra utilfredsstillende levevilkår. Marx mente religion var en sosial konstruksjon som førte til fremmedgjørelse og følelsen av en utilstrekkelighet i livet. Denne følelsen kunne bli fjernet gjennom en total frigjørelse av mennesket og innføre en universell likhet. I tillegg var religion i seg selv skadelig for menneskeheten da den virket sløvende og derfor var en hindring for reelle forandringer i verden, det som Marx kalte for folkets [[opium]]. Marx betraktet religion som flukt og benyttet analogien til [[opium]] ettersom:

* Det ga kun en midlertidig befrielse, men løste ingen problemer
* Det ga fantasier om et bedre liv et annet sted enn i dette livet

Religion undertrykte massene slik at de ikke aktivt kunne løse problemene i denne verden ved å love de trofaste en belønning i det hinsides liv. Religion ble derfor brukt av de herskende klasser som et redskap for å kontrollere massene ved at religionen ga utsikt til en framtidig befrielse etter dette livet. Marx mente at ved å avskaffe religionen kunne de virkelige grunnene til massenes lidelser bli fjernet (utbytting) og skapelsen av et samfunn med likhet, [[kommunisme]], ville lidelsene også bli fjernet og religionen mistet sin betydning. Kritikken av religionen var derfor en forutsetning for all kritikk.

[[marxisme|Marxister]] har siden ansett forestillingen om arvesynden som dypt asosial da denne benyttes for å overbevise menneskene om at grunnen til deres egen lidelse ligger i en nedarvet og uforanderlig syndighet. Istedenfor aktivt forandre livsvilkårene undertrykkes massene i en apatisk venting på den kommende befrielse. Med utbredelsen av den marxistiske [[Arbeiderbevegelsen|arbeiderbevegelse]] fra slutten av [[1800-tallet]] oppsto den første bedre [[Ateisme|ateistiske]] og religionskritiske strømning.