Redigerer
Reklame
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Påvirkning fra tidlig psykologi === [[Fil:A skin you love to touch.png|miniatyr|venstre|«En hud du vil elske å berøre!» Lette seksuelle undertoner i 1917.]] [[Fil:Cocacola-5cents-1900 edit1.jpg|miniatyr|Reklame for leskedrikken [[Coca-Cola]] fra 1890-årene.]] Tidlig på [[1900-tallet]] bidro psykologene [[Walter D. Scott]] og [[John B. Watson]] med anvendt psykologisk teori til reklamevirksomheten. Scott uttalte at «Mennesket har blitt kalt for et fornuftsvesen, men han kan med større sannhet bli kalt for et vesen av suggesjon. Han er fornuftig, men han er i langt større grad lett påvirkelig.»<ref>Benjamin, L.T., & Baker, D.B. (2004): ''Industrial-organizational psychology: The new psychology and the business of advertising. From Séance to Science: A History of the Profession of Psychology in America''. California: Wadsworth/Thomson Learning. s. 118-121</ref> Han demonstrerte dette gjennom sin reklameteknikk om direkte befaling av konsumenten. [[John B. Watson]] ved [[Johns Hopkins University]] var en meget anerkjent psykolog i 1920-årene. Han hadde blant annet forsket på psykologiske aspekter av seksuelle reaksjoner. Watson ble tvunget til forlate sin professorposisjon grunnet en «offentlig taktløshet» med en 21 år kvinnelig student som førte til hans skilsmisse. Da Watson ikke kunne finne en ny akademisk posisjon henvendte han seg til reklamebransjen i New York.<ref>Chamberlin, Jamie (2012): [http://www.apa.org/monitor/2012/10/scandal.aspx «Notes on a scandal. How a racy rumor about the father of behaviorism made its way into 200 psychology textbooks»]. ''American Psychological Association'', Vol 43, No. 9, s. 20</ref> I den kommersielle verden innførte han de [[psykologi]]ske konseptene om [[behaviorisme]] på reklame. Det fokuserte på å benytte seg av konsumentens grunnleggende følelsesregister: kjærlighet, hat, og frykt. Denne formen for reklame viste seg å være meget effektiv da den var tilpasset den sosiale sammenheng i stadig endring og førte til en stor innflytelse på framtidige reklamestrategier og sementerte en posisjon for psykologi i reklamearbeidet.<ref>Tartakovsky, Margarita: [http://psychcentral.com/blog/archives/2011/02/15/the-psychology-of-advertising/ «The Psychology of Advertising»] {{Wayback|url=http://psychcentral.com/blog/archives/2011/02/15/the-psychology-of-advertising/ |date=20150402123810 }}, ''Psych Central''</ref><ref>Bartholomew, Abigail (2013): [http://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1042&context=journalismdiss «Behaviorism's Impact on Advertising: Then and Now»] (PDF), University of Nebraska - Lincoln</ref>.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon