Redigerer Radio (avsnitt)

== Typer av radio ==
=== Lyd (Audio) ===
* [[Amplitudemodulasjon|AM-kringkasting]] sender tale og musikk på lang- mellom- og kortbølgen (300 kHz til 30 MHz). AM-radio bruker amplitudemodulasjon som modulerer amplituden i sendersignalet proporsjonalt med lydutsvinget ved mikrofonen. Senderfrekvensen forblir uforandret. På grunn av modulasjonen opptar senderne også en bredde i frekvensspektret. Denne er dobbelt så bred som det aktuelle lydsignalet. Standard tildelt bredder er 9 og 10 kHz, som tilsvarer at lydinnholdet ikke inneholder frekvenser over 4.5 og 5 kHz. Telefonen slutter ved 3.3 kHz. Det er ikke gitt at senderne alltid holdt seg til den tildelte båndbredden.
Ved lave nivåer på antennesignalet vil det demodulerte signalet kunne få et dårlig signal/støy-forhold. AM påvirkes lett av forskjellige elektriske støykilder. Dette skyldes ikke at AM er en dårlig metode, men at den gang da standardene ble fastlagt gikk en ikke så langt opp i absolutt frekvens for kringkasting, og båndbredde ble tilsvarende dyrt – det var mange om beinet. FM, som kom mye senere og fikk langt større tildelt båndbredde, ville ikke være noe bedre hvis senderen bare hadde fått tildelt 10 kHz båndbredde.
* [[Frekvensmodulasjon|FM-kringkasting]] sender tale og musikk med bedre signal/støy-forhold  enn AM-radio. Ved [[frekvensmodulasjon]] endrer mikrofonsignalet senderens frekvens, mens amplituden, eller sendereffekten, forblir konstant. FM-kringkasting anvender svært høye frekvenser (VHF -- 30 MHz til 300 MHz). FM fikk tildelt mye større båndbredde enn AM hadde; 150 kHz mot 9 kHz. Dette kunne tillates fordi de høye bærefrekvensene ikke kan spres over kontinenter og forblir lokale. De høyere frekvensene, altså de kortere radiobølgene, oppfører seg mer som lys. De stråler rett frem, og bølgene reflekteres ikke tilbake til jorden av [[termosfæren|ionosfæren]]. Ved svake signaler kan FM-mottakerne oppvise [[fengslingseffekt]]en, som vil si at radioen kun gir fra seg det sterkeste signalet selv om flere signaler sender på samme frekvens. FM-mottakere påvirkes i mindre grad av atmosfærisk og annen støy enn AM-systemet på grunn av sin langt større bånbredde.
* FM-bærebølgen kan inneholde sekundærsignaler for andre tjenester samtidig med hovedsendingen. For å kunne motta disse tjenestene trenges spesialmottakere, men tjenestene skal ikke kunne forstyrre hovedsignalet. Analoge kanaler kan innholde en annen type programmering, som opplesing for blinde, bakgrunnsmusikk eller stereosignaler. I svært tettbefolkede områder kan bærebølgeprogrammet nyttes for sendinger på fremmedspråk. Bærebølger kan også sende digitale data, som stasjonsidentifikasjon, navnet på sangen som spilles, vevadresser, eller børskurser. I enkelte land finner FM-radioer for bil automatisk frem til samme stasjon i et annet distrikt ved hjelp av bærebølger.
* Verbal kommunikasjon på flyradio benytter [[Veldig høy frekvens|VHF]] AM. AM brukes slik at flere stasjoner kan mottas på samme kanal. (Ved bruk av FM ville sterkere stasjoner stenge ute svakere stasjoner på grunn av FMs [[fengslingseffekt]]). Luftfartøy er ofte så høyt oppe at radioene kan rekke hundrevis av kilometer, selv om de bruker VHF.
* Verbal kommunikasjon til sjøs kan benytte AM kortbølge på høye frekvenser (HF -- 3 MHz til 30 MHz) for svært lange avstander eller [[VHF-radio|smalbånd FM i VHF-båndet]] for langt kortere avstander.
* Offentlige instanser som politi, brannvesen og kommersielle taletjenester nytter smalbånds FM på spesielle frekvenser. Det smalere frekvensbåndet går ut over kvalitetsgjengivelsen, vanligvis 5 kHz' bredde (5 tusen svingninger pr. sek.) for å oppnå maksimalt pakking, mot 75 som brukes av FM-kringkasting og 25 i fjernsynstale.
* Sivile og militære HF- (høyfrekvent) taletjenester kan nytte [[kortbølge]]-radio for å kommunisere med havgående skip, fly og isolerte bosetninger. De fleste bruker [[enkelt sidebåndmodulering|enkelt sidebånd]] tale (SSB), som bruker mindre båndvidde enn AM. SSB lyder på AM-radio som kvekkende ender. Hvis man ser dette på et diagram med frekvens mot effekt, vil et AM-signal gå opp der talefrekvensene legger seg på og trekker seg fra hovedradiofrekvensen. SSB halverer båndvidden på bekostning av bærebølgen og (vanligvis) det lavere sidebåndet. Dette gjør også senderen om lag tre ganger så kraftig, fordi den ikke trenger å sende bærebølgen og det ene sidebåndet.
* [[Tetra]], ''(Terrestrial Trunked Radio)''er et digitalt mobiltelefonsystem for Forsvaret, Politiet og ambulansetjenesten.
* Kommersielle tjenester som [[XM-radio|XM]] og [[Sirius Satellite Radio|Sirius]] tilbyr digital [[satellittkringkasting]].

=== Telefoni ===
* [[Mobiltelefon]]er sender til nærliggende [[basestasjoner]] som er tilknyttet telefonnettet ved hjelp av en [[Fiberoptikk|optisk fiberkabel]] eller radio som bruker [[mikrobølge]]r.  Når mobiltelefonapparatet forlater en basestasjons radiodekning overfører telefonsentralens datamaskin telefonen til neste basestasjon. Mobiltelefonene brukte opprinnelig [[Frekvensmodulasjon|FM]], men for tiden benyttes forskjellige digitale modulasjoner.
* [[Satellittelefon]]er er delt i to grupper: [[Inmarsat]] og [[Iridium (satellitt)|Iridium]]. Begge grupper tilbyr dekning over hele verden. Inmarsat benytter [[geosynkron]]e [[Kommunikasjonssatellitt|satellitter]] med [[retningsstyrt]]e høyforsterkede antenner på [[fartøy|farkostene]]. Iridium tilbyr mobiltelefoner der basestasjonene er satellitter i [[omløp]].

=== Video ===
* [[Fjernsyn]] sender bildet som AM og lyden som FM, men på samme radiosignal. 
* Digitalt fjernsyn koder tre biter som åtte effektenheter i et AM-signal. For å redusere radiostøy sendes bitene ikke i rekkefølge. Et [[Reed-Solomons feilretting]]sprogram lar mottakeren søke og rette datafeil. Selv om ingen data er sendt, bruker standarden [[MPEG|MPEG-2]] for video, og fem CD-kvalitets (44,1 kHz) digitalkanaler (sentrum, venstre, høyre, bakre venstre og bakre høyre). Med alt dette tar det kun en halv båndvidde av et analogt fjernsynssignal siden videodataene er komprimerte.

=== Navigasjon ===
* Alle [[satellittnavigasjon]]ssystemer bruker satellitter med presisjonsur. Satellitten sender dens posisjon sammen med tiden for sendingen. Mottakeren mottar signaler fra fire satellitter, og regner ut sin posisjon å være på en linje som tangerer et sfærisk skall rundt hver satellitt, bestemt ut fra den tiden det tar å sende radiosignalene fra satellitten. En datamaskin i mottakeren regner dette ut.
* [[LORAN]]-systemene benytter også radiosignalenes overføringstid, men fra radiosignaler på bakken.
* [[Very High Frequency Omnidirectional Radio Range|VOR]]-systemene (brukes av fly) har to sendere på samme sted. En retningsstyrt sender skanner eller utstråler sitt signal som et fyr ved en bestemt hastighet. Når den retningsstyrte senderen er rettet mot nord begynner en rundstrålende sender å pulsere. En mottager nord for senderen mottar de to signalene i samme fase. Antennesystemet og senderen gjør at det ene signalet er faseforskjøvet like mange grader som kompasskursen fra senderen mot mottakeren. I flyet er et instrument med en viser som forteller om man er på kompasskursen fra eller til VOR-senderen, eller på hvilken side av linjen man er på. Et fly kan motta informasjon fra to VOR-fyr og finne sin posisjon utfra krysningspunktet til de to strålene.
* [[Radiopeiling]] er den eldste form for radionavigasjon. Før 1960 brukte navigatører flyttbare løkkeantenner ''(loop-antenner)'' for å lokalisere AM-kringkastere. Noen ganger brukte de maritime radiofyr som deler et frekvensbånd like over AM-kringkasting med radioamatørene. 
Vanlige radiofyr for fly og skipstrafikken, sender på frekvenser mellom mellombølgen og langbølgen og sender det samme signalet i alle retninger (NDB non directional beacon eller LOC localizer) Instrumentet i flyene er en klokke med en viser, som om den legges ned fremover, vil peke rett mot senderen. Når flyet flyr over en slik sender peker viseren først rett oppover, og pila snurrer rundt og peker nedover etter overflyvningen. Disse senderne sender tre eller to bokstaver i [[morsealfabetet]], som identifiserer senderen.

=== Radar ===
{{Hoved|Radar}}
* Radar registrerer objekters avstand fra senderen ved å utsende radiosignaler og deretter motta de reflekterte radioekkoene fra dem. Tidsforsinkelsen som oppstår på grunn av ekkoet utgjør en avstand. Strålens retning bestemmer refleksjonsretningen. Polariseringen og frekvensen til det mottatte signalet kan si noe om hva slags overflate det har.
* Navigasjonsradarer skanner et vidt område to til fire ganger i minuttet. De bruker meget korte bølger som reflekterer bakke og stein. De er vanlige på handelsskip og langdistansefly.
* Vanlige radarer benytter vanligvis navigasjonsradarfrekvenser, men modulerer og polariserer pulsen slik at mottakeren kan tolke hva slags type overflate det er reflektert fra. Den beste universal-radaren gjenkjenner regn i tunge stormer, såvel som land og kjøretøyer. Noen kan legge ovenpå sonardata og kartdata fra [[NAVSTAR Global Positioning System|GPS]]-posisjoner.
* Søkeradarer skanner et vidt område med pulser fra korte radiobølger. De skanner vanligvis området fra to til fire ganger i minuttet. Noen søkeradarer benytter [[dopplereffekt]]en for å skjelne kjøretøyer i bevegelse fra [[clutter]].
* Målradarer benytter samme prinsippet som søkeradarer, men skanner et mye smalere område langt oftere, vanligvis flere ganger i sekundet eller mer.
* Værradarer minner om søkeradarer, men benytter radiobølger med sirkulær polarisering og bølgelengde for å reflektere vanndråper. Noen værradarer benytter [[dopplereffekt|doppler]] til vindmåling.

=== Nødsamband ===
{{utdypende|Nødnett (radionett)}}
* [[Posisjonsgivende nødpeilesender]] ''(engelsk: Emergency position-indicating rescue beacon (EPIRB))'' og ordinær [[nødpeilesender]] ''(engelsk: Emergency Locating Transmitter)'' er små radiosendere som man ved hjelp av satellitter kan bruke til å finne personer eller fartøyer i nød. Formålet med dem er at de skal gjøre det enklere for redningspersonell i begynnelsen av søket, mens overlevende har størst sjanse til å bli funnet i live. Det finnes flere typer i ulike kvaliteter.

=== Data (digitalradio) ===
* Den eldste form for digital sending var gnist-[[telegrafi]], som ble benyttet av pionerene som Marconi. Ved å presse nøkkelen kunne operatøren sende meldinger i [[morsealfabetet|morsekode]] ved å gi energi til et roterende og [[kommutere]]nde gnistsender. Den roterende [[kommutator]]en oscillerte en tone i mottakeren mens et enkelt gnisgap ville generere et hvesende og ugjenkjennelig signal fra vanlig radiostøy. Gnistsendere er nå ulovlige siden sendingene spenner over flere hundre megahertz. I dag ville en slik bruk være ødsling med både radiofrekvenser og energi.
* Senere kom vanlig telegrafi ''(eller CW, av engelsk: «continuous wave» (på norsk: «vedvarende bølge»))'' der en ren radiofrekvens produsert ved hjelp av en elektronisk oscillator med [[radiorør|vakuumrør]], blir slått på og av ved hjelp av en nøkkel. En mottaker med en lokal oscillator ville «heterodyn-omforme» seg med den rene radiofrekvensen og skape et pipende tonesignal. Telegrafi bruker mindre enn 100 Hz båndvidde. CW benyttes fremdeles, men mest av [[amatørradio|radioamatører]].
* [[Fjernskriver]]e ''(teleks)'' benyttes vanligvis på kortbølgen (HF) og er svært godt likt av det militære siden de skaper skriftlig informasjon uten hjelp av en utdannet operatør. De sender en bit som en av to toner. Grupper på fem eller sju biter blir til en fjernskriverkarakter. Mellom 1925 og 1965 var det ved hjelp av radioteleks at de fleste kommersielle meldinger ble sendt til mindre utviklede land. De benyttes fremdeles av militære styrker og værtjenester.

* Fly bruker en radiotelekstjeneste på 1200 Baud over VHF for å sende sin identifikasjon, høyde og posisjon, og for å få utgang og korresponderende flydata. Radiosenderen kalles gjerne en transponder og signalene kalles militærfaglig for «''IFF, Identification Friend or Foe)''».
* Mikrobølgediskene på satellitter, telefonsentraler og fjernsynsstasjoner benytter vanligvis [[kvadraturamplitudemodulasjon]] (QAM). QAM sender data ved både fase- og amplitudeskifte av radiosignalene. Ingeniører liker QAM siden det pakker de fleste bitene i ett radiosignal. Vanglivis sendes bitene i «rammer» som gjentas. Et spesialbitspor brukes for å finne begynnelsen på rammen.
* [[Trådløst lokalt datanett|IEEE 802.11]], er en radionettverkstandard har stasjoner med [[digitale radiomottaker]]e. De initieres ved å kontakte en sentral kontrollnode som forteller nodene om hverandre slik at de kan kommunisere direkte. Nodene flytter seg over mange frekvenser. De finner neste frekvens ved hjelp av en tallgenerator som velger et tilfeldig tall.
* [[Trådløst lokalt datanett|Trådløst LAN]]
* [[Blåtann]]

=== Oppvarming ===
* [[Mikrobølgeovn]]er nytter intense radiobølger for matoppvarming. 

=== Mekanisk kraft ===
* Traktorstråler: Radiobølger nyttiggjør seg små elektrostatiske og magnetiske krefter, store nok til å utføre [[geoposisjoneringsrutine]]r <!---station-keeping---> i [[vektløshet|mikrogravitasjonsmiljøer]].
* [[Romskipsfremdrift]]: Strålingstrykk fra intense radiobølger har vært foreslått som en fremdriftsmetode for den [[interstellar]]e [[sonde]]n [[Starwisp|«Starwisp»]]. Da bølgene er lange kunne sonden være av duk laget av et meget lett metall, og på den måten oppnå høyere akselerasjon enn et [[solseil]].

=== Andre ===
* [[Amatørradio]] er en tjeneste som omfatter redningssamband og en offentlig radiotjeneste der utøverne er entusiaster som enten har kjøpt eller bygget sitt eget utstyr. Det opereres på et stort antall smalbånd over hele radiospekteret. Radioamatører benytter alle typer radio, såvel de forgagne som de eksperimentelle. Mange radioformer som først var utforsket av radioamatører fikk senere en viktig kommersiell betydning, deriblant FM, enkelt sidebånd AM, digital pakkeradio og satellittrepeatere).
* Kraftoverføring: Flere prosjekter som har vært på tale for å overføre kraft bruker [[mikrobølge]]r, og denne teknikken har vært demonstrert. Prosjektene omfatter, f.eks. [[solenergi|solkraftstasjoner]] i omløp som stråler energien ned til brukere på jorden.
* [[Fjernkontroll]]: Bruk av radiobølger til å sende kontrolldata til et fjerntliggende objekt som i tidlige utgaver av [[fjernstyrt rakett|fjernstyrte raketter]], noen tidlige typer av fjernsynskontroller og mange modellbåter, [[Radiostyrte biler|biler]] og fly.