Redigerer Røyken kirke (avsnitt)

== Kirkebygningen og inventaret ==

=== Litt bygningshistorie ===
I kirkeregnskapet for 1693 nevnes utbedringer av "Spitzbuen" mellom koret og skipet. Det kan tyde på at den opprinnelige, rundbua korbuen ble utvida allerede i gotisk tid i middelalderen. Bueåpningen ble utvida i 1693, og under restaureringa i 1939 ble det observert rester etter et korskille.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2238dbff96c99332ac6927659a88c124?page=45&searchText=norges%20kirker%20bind%202|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-06|verk=www.nb.no}}</ref> Det er mulig at korskillet har hatt form av et [[lektorium]], og at korset som er nevnt i biskop Eysteins jordebok var et stort krusifiks som hang over dette, slik tilfellet var i mange andre kirker.

Et lynnedslag 23. april 1783 ødela spiret, men det ble raskt reparert. Både spir, utvendig tak og innvendige bjelker og himling ble oppført helt på nytt i 1822.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2238dbff96c99332ac6927659a88c124?page=49&searchText=norges%20kirker%20bind%202|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-06|verk=www.nb.no}}</ref> Det finnes, såvidt vites, ikke rester etter eldre takverk i kirken.

De største endringene ble foretatt ved ei omfattende renovering i 1859. Bortsett fra korets østvindu og sørportal ble da alle opprinnelige portaler og vindusåpninger fra middelalderen utvida og ødelagt. Det ble også bygd nytt [[våpenhus]] og [[sakristi]]. Ei mindre renovering i åra 1891-1893 omfatta først og fremst interiøret, og ble seinere ikke betrakta som særlig vellykka. I åra 1936-1939 gjennomgikk kirken så ei omfattende restaurering. Våpenhus og sakristi ble revet og oppført på nytt. Mye av inventaret ble forsøkt tilbakeført til gamle farger, og en del middelalderske kalkmalerier ble framkalt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2238dbff96c99332ac6927659a88c124?page=47&searchText=norges%20kirker%20bind%202|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-06|verk=www.nb.no}}</ref>

=== Inventar ===
Døpefonten er det eldste bevarte inventaret i kirken, og stammer trolig fra 1100-tallet. Den er hogd av kleberstein og har enkel dekor. Et steinhoggermerke er synlig på døpefonten.

Alteret kan også stamme fra middelalderen. Det er murt av granitt, men fikk ei ny steinplate på toppen under restaurering på 1930-tallet.

Det eksisterer fortsatt en del gjenstander som har tilhørt kirken i middelalderen. Det gjelder det gamle dåpsfatet og en akvamanile (vannkanne) i form av en løve, samt et røkelseskar. Disse gjenstandene befinner seg nå på Drammens museum og Kulturhistorisk museum i Oslo.

I kirken skal det også ha stått et [[Relikvarium|relikvieskrin]] og et helgenbilde av [[jomfru Maria]]. Disse skal fortsatt ha vært i kirken på begynnelsen av 1700-tallet, ifølge ei opplysning fra 1810.

Altertavla i akantusstil er skåret på begynnelsen av 1690-tallet, trolig av Stillef Auke, som litt seinere (1697) skar altertavla i Hurum kirke. Den viser nattverden, pasjonshistorien, korsfestelsen og oppstandelsen. Ei innskrift viser at tavla ble malt i 1692, på sogneprest Peder Kieldbechs bekostning. Den ble overmalt i 1733 og 1859 og 1880, og forsøkt restaurert i 1936.

Preikestolen er et bilthuggerarbeid fra midten av 1600-tallet. Den ble malt i 1695, og har siden blitt overmalt både på 1700-tallet og i 1859, samt restaurert i 1936.

I kirken står det også to renessansestoler av tre med skinntrekk, hvorav den ene har årstallet 1672.

Kirken fikk orgel for første gang i 1861, etter at nytt innvendig galleri på nord- og vestveggen ble bygd i 1859. Dette erstatta et eldre galleri, som første gang er nevnt i 1675. Dette eldste orgelet står nå i Nærsnes kirke. Et nytt orgel ble satt inn i 1930. Det ble erstatta av et nytt orgel på 1990-tallet.

Kirken har to kirkeklokker, fra henholdsvis 1730 og 1850.

Kirkens øvrige inventar stammer i stor grad fra 1700-tallet og 1800-tallet. Det gjelder blant annet kalken og disken (1764) og [[Messehagel|messehaggelen]] (1794).<ref name="nb.no">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2238dbff96c99332ac6927659a88c124?page=51&searchText=norges%20kirker%20bind%202|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-02|verk=www.nb.no}}</ref>

=== Kalkmalerier ===
I 1939 ble det framkalt en del [[kalkmaleri]]er fra middelalderen i kirken: to innvielseskors på korets nord- og sørmur, samt geometrisk dekor i form av en sikk-sakk-bord og rutemønster i ei seinere gjenmurt alternisje i korbuas sørmur.

Da korbua ble utvida i 1693 ble [[Christian V av Danmark og Norge|kong Christian V]]<nowiki/>s og dronning Charlotte Amalies monogrammer malt på hver sin side av bueåpningen. I 1726 ble disse supplert med kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV]]<nowiki/>s og dronning Anna Sophies monogrammer.<ref name="nb.no"/>

=== Sakristi og gravkammer         ===
Sogneprest Peder Kieldbech lot bygge et sakristi inntil korets nordvegg i 1688. Under sakristiet fikk han bygd et gravkammer for seg sjøl og familien sin. Det første sakristiet var av tre, og forfalt raskt. Et nytt sakristi og gravkammer ble oppført i mur i 1703. Dette sakristiet ble revet, og et nytt ble bygd i 1859. I 1937 ble også dette sakristiet revet, og erstatta av et nytt. I oppgangen til gravkammeret er det et maleri av en engel med krans. En fløy fra ei opprinnelig to-fløya dør fra gravkammeret er bevart på Drammens museum. Den er dekorert med et maleri av Døden i form av et skjelett som prøver å slukke et lys, som symboliserer livet til oldingen som er avbilda ved siden av ham. Oldingen holder et timeglass i den ene hånda, og forsøker å hindre Døden i å slukke lyset.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2238dbff96c99332ac6927659a88c124?page=57&searchText=norges%20kirker%20bind%202|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-02|verk=www.nb.no}}</ref>