Redigerer Røros Kobberverk (avsnitt)

== Smeltehytter ==

Smeltehyttene var essensielle i kobberfremstillingen, her gjennomgikk kobbermalmen en lang og omstendelig smelteprosess før det ferdige produktet, dvs. kobberbarrer var klare for eksport. En hensiktsmessig lokalisering var en avveining av tilgang på råstoffer som malm, ved/kull og vann(kraft), hvorav de to førstnevnte var mulig å transportere – den siste ikke. Smeltehyttene ble følgelig alltid plassert ved en elv som kilde for vann og kraft.

Røros Kobberverks viktigste smeltehytte lå ved Hitterelva og [[Bergstaden]] vokste opp omkring denne. Etter få års drift var imidlertid skogen borte over et stort område rundt Bergstaden. Kostnadene og arbeidet med å frakte ved og kull til smeltehytten økte i takt med avstandene, og det ble etter hvert både billigere og enklere å frakte malmen til steder med bedre tilgang på ved og kull. Kobberverket bygget følgelig nye smeltehytter der det fremdeles fantes skog. Driftstida for disse hyttene varierte, enkelte var ute av drift noen år for så å bli tatt i bruk igjen.

Smeltehytter med driftstid:
* Røros hytte, 1646-1953
* Nøren hytte, 1654-1672
* Galåen hytte, 1660-1671
* Feragen hytte, 1661-1692
* Tolgen hytte, 1670-1871
* Tamlaget hytte, 1659-1690
* Dragås hytte, 1727-1834
* Femundhytten, 1743-1822
* Drevsjømo hytte, 1813-1834
* Lovise hytte, 1748-1879
* Eidet hytte, 1834-1887
* Ormhaugen hytte, 1855-1867