Redigerer Quechua (avsnitt)

=== Grammatikk ===
==== Pronomen ====
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" align="right" style="margin: 0 0 1em 1em; background: #f9f9f9; border: 1px gray solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%; vertical-align: center;"
| colspan=2 rowspan=2 style="background:white;border-top:2px white solid;border-right:1px solid gray;border-bottom:1px solid gray;border-left:2px white solid;"|
| colspan=2 align="center" style="background:#9FB6CD;"|<big>'''Tall'''</big>
|-
| align="center" style="background:#B9D3EE"|'''''Entall'''''
| align="center" style="background:#B9D3EE"|'''''Flertall'''''
|-
| rowspan=3 style="background:#9FB6CD"|<big>'''Person'''</big>
| align="center" style="background:#B9D3EE"|'''''Første'''''
|Ñuqa
|Ñuqanchik ''(inkluderende)''
Ñuqayku ''(ekskluderende)''
|-
| align="center" style="background:#B9D3EE"|'''''Andre'''''
|Qam
|Qamkuna
|-
| align="center" style="background:#B9D3EE"|'''''Tredje'''''
|Pay
|Paykuna
|}

Quechua har syv [[pronomen]]. I første person flertall ("vi" på norsk) har quechua to forskjellige varianter. Den ene kalles inkluderende, og brukes når taleren ønsker å inkludere den han/hun taler til som en del av "vi". ''Ñuqanchik'' betyr med andre ord "jeg og du (og eventuelt noen andre)". Den andre varianten kalles ekskluderende, og brukes når den man snakker til ekskluderes fra "vi". ''Ñuqayku'' kan dermed oversettes som "jeg og noen andre (men ikke du)". For å danne flertallsformer av andre og tredje person (''qam'' og ''pay'') legges suffikset ''-kuna'' til: ''qam-kuna'' og ''pay-kuna''.

==== Adjektiver ====
Et [[adjektiv]] i quechua plasseres alltid før [[substantiv]]et det står til. Adjektiv har verken tall eller kjønn, og samsvarsbøyes ikke med substantivet.

==== Tall ====
*[[Kardinaltall]]. ''ch'usaq'' (0), ''huk'' (1), ''iskay'' (2), ''kimsa'' (3), ''tawa'' (4), ''pichqa'' (5), ''suqta'' (6), ''qanchis'' (7), ''pusaq'' (8), ''isqun'' (9), ''chunka'' (10), ''chunka hukniyuq'' (11), ''chunka iskayniyuq'' (12), ''iskay chunka'' (20), ''pachak'' (100), ''waranqa'' (1,000), ''hunu'' (1,000,000), ''lluna'' (1,000,000,000,000).
*[[Ordenstall]]. Ordenstall dannes ved å sette ordet ''ñiqin'' etter kardinaltallet (for eksempel, ''iskay ñiqin'' = "andre"). Eneste unntak her er at i tillegg til ''huk ñiqin'' ("første") brukes også frasen ''ñawpaq'', dog med den litt mer begrensede betydningen "det initiale, det primære/opprinnelige, det eldste".

==== Substantiver ====
[[Substantiv]]røtter tar suffikser som indikerer [[grammatisk person]] (hvem som "eier" substantivet, ikke identitet), [[grammatisk tall|tall]], og [[kasus]]. Som regel kommer personsuffikset før tallsuffikset, men i [[Santiago del Estero]]-varianten er rekkefølgen omvendt.<ref>{{cite web
|first = Jorge R.
|last = Alderetes
|title = Morfoligía Nominal del Quechua Santiagueño
|year = 1997
|id = 
|isbn = 
|url = http://usuarios.arnet.com.ar/yanasu/Cap3-1.htm
|access-date = 2009-07-05
|archive-date = 2017-10-11
|archive-url = https://web.archive.org/web/20171011125336/http://usuarios.arnet.com.ar/yanasu/Cap3-1.htm
|url-status = yes
}}</ref> De forskjellige suffiksene varierer i de forskjellige variantene av quechua.

{| align=center class="wikitable"
|+ Eksempler på substantivbøying ved hjelp av ordet ''wasi'' (hus)''
! colspan=2 | Funksjon
! Suffiks
! Eksempel
! (oversettelse)
|-
| suffiks som indikerer tall
| flertall
| -kuna
| wasi'''kuna'''
| hus (flere)
|-
| rowspan=7 | possessiv suffiks
| 1.person entall
| -y, -:
| wasi'''y''', wasi'''i'''
| mitt hus
|-
| ''2.person entall''
| -yki
| wasi'''yki'''
| ditt hus
|-
| ''3.person entall''
| -n
| wasi'''n'''
| hans/hennes/dets hus
|-
| ''1.person flertall (inkl.)''
| -nchik
| wasi'''nchik'''
| vårt hus (inkl.)
|-
| ''1.person plural (ekskl)''
| -y-ku
| wasi'''yku'''
| vårt hus (ekskl.)
|-
| ''2.person flertall''
| -yki-chik
| wasi'''ykichik'''
| deres (flertall) hus (entall)
|-
| ''3.person flertall''
| -n-ku
| wasi'''nku'''
| deres (flertall) hus (entall)
|-
| rowspan=20 | suffikser som indikerer kasus
| [[nominativ]]
| -
| wasi
| huset (subj.)
|-
| [[akkusativ]]
| -(k)ta
| wasi'''ta'''
| huset (obj.)
|-
| [[komitativ]] ([[instrumentalis|instrumental]])
| -wan
| wasi'''wan'''
| med huset
|-
| [[abessiv]]
| -naq
| wasi'''naq'''
| uten huset
|-
| [[dativ]]
| -paq
| wasi'''paq'''
| til huset
|-
| [[genitiv]]
| -p(a)
| wasi'''p(a)'''
| husets
|-
| [[kausativ]]
| -rayku
| wasi'''rayku'''
| på grunn av huset
|-
| [[benefaktiv]]
| -paq
| wasi'''paq'''
| for huset
|-
| [[lokativ]]
| -pi
| wasi'''pi'''
| i huset
|-
| [[direksjonell]]
| -man
| wasi'''man'''
| mot/i retning av huset
|-
| [[inklusiv]]
| -piwan, puwan
| wasi'''piwan''', wasi'''puwan'''
| inkludert huset
|-
| [[terminativ]]
| -kama, -yaq
| wasi'''kama''', wasi'''yaq'''
| fram til huset
|-
| [[transitiv]]
| -(rin)ta
| wasi'''nta'''
| gjennom huset
|-
| [[ablativ]]
| -manta, -piqta
| wasi'''manta''', wasi'''piqta'''
| fra huset
|-
| [[adessiv]]
| -(ni)ntin
| wasi'''ntin'''
| huset (obj.)
|-
| [[immediativ]]
| -raq
| wasi'''raq'''
| først huset
|-
| [[interaktiv]]
| -pura
| wasi'''pura'''
| mellom husene
|-
| [[eksklusiv]]
| -lla(m)
| wasi'''lla(m)'''
| bare huset
|-
| [[komparativ]]
| -naw, -hina
| wasi'''naw''', wasi'''hina'''
| enn huset
|}

==== Adverb ====
[[Adverb]] dannes ved å legge til ''-ta'' eller, i noen tilfeller, ''-lla'' til et adjektiv: ''allin – allinta'' ("godt – bra"), ''utqay – utqaylla'' ("rask – hurtig"). Adverb kan også dannes ved å legge til suffikser til [[demonstrativ]]er: ''chay'' ("det") – ''chaypi'' ("der"), ''kay'' ("dette") – ''kayman'' ("hit").

Quechua har flere originale og usedvanlige adverb. For de fleste vil det være overraskende at adverbet ''qhipa'' betyr både "bak/bakover" og "fremtid", mens ''ñawpa'' betyr "forover/foran" og "fortid". (Dette er forsåvidt ikke helt ukjent på engelsk, hvor "before" kan bety både "foran" og "i fortiden", avhengig av kontekst.) Dette betyr at lokale og temporale konsepter er reversert i quechua i forhold til de fleste andre språk i verden. Mens for eksempel europeere som regel snakker om fremtiden som noe som ligger foran en, både i tid og rom, og fortiden som noe som ligger bak, så er dette konseptet altså reversert i quechua. Dette kan ved første øyekast virke veldig merkelig, men forklaringen er egentlig svært logisk. For en med quechua som morsmål beveger vi oss bakover inn i fremtiden – for fremtiden er jo ukjent, vi vet ikke hva den vil bringe og vi kan ikke se inn i den – med ansiktet mot fortiden – for det som allerede har skjedd kan vi huske, vi kan se beviser for at hendelser har skjedd, og rent metaforisk kan vi se inn i fortiden. Dette faktum sier også noe om verdenssynet og livssynet til de som snakker quechua.

==== Verb ====
Infinitivformene (ubøyd) av verb har suffikset ''-y'' (''much'a''= "kyss"; ''much'a-y'' = "å kysse"). Man kan altså ofte danne verb ved å legge til suffikset ''-y'' til et substantiv.

Endingene i indikativ er:
{| align="center" class="wikitable"
!
! [[Presens]]
! [[Preteritum]]
! [[Futurum]]
! [[Preteritum perfektum]]
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Ñuqa
| -ni
| -rqa-ni
| -saq
| -sqa-ni
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Qam
| -nki
| -rqa-nki
| -nki
| -sqa-nki
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Pay
| -n
| -rqa(-n)
| -nqa
| -sqa
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Ñuqanchik
| -nchik
| -rqa-nchik
| -su-nchik
| -sqa-nchik
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Ñuqayku
| -yku
| -rqa-yku
| -saq-ku
| -sqa-yku
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Qamkuna
| -nki-chik
| -rqa-nki-chik
| -nki-chik
| -sqa-nki-chik
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Paykuna
| -n-ku
| -rqa-(n)ku
| -nqa-ku
| -sqa-ku
|}

Til disse kan man legge til diverse suffikser for å endre meningen. For eksempel, ''-chi'' er en kausativ (forårsakende) endelse, og ''-ku'' er en refleksiv (dvs. peker tilbake på taleren). Verbet ''wañuy'' betyr "å dø", men legger man til ''-chi'' - ''wañuchiy'' - betyr verbet "å drepe" (eller mer direkte "å død-forårsake"). Legger man til ''-ku'' også - ''wañuchikuy'' - peker verbet plutselig tilbake på den som snakker, og betyr da å begå selvmord (mer direkte noe sånt som "å død-forårsake-meg selv"). Et annet eksempel er suffikset ''-naku'' som brukes for å indikere en gjensidig handling. Eksempel: ''marq'ay'' betyr "å klemme/gi en klem"; ''marq'anakuy'' betyr "å klemme hverandre/gi hverandre en klemme". Et tredje eksempel er ''-chka'', et suffiks som indikerer progressivitet, altså en pågående handling. Eksempel: ''mikhuy'' = "å spise"; ''mikhuchkay'' = "å drive på og spise" (engelsk "to be eating").

==== Grammatiske partikler ====
[[Grammatisk partikkel|Partikler]] er "småord" som er ubøyelige (de kan ikke ta suffikser), men disse er relativt sjeldne i quechua. De vanligste er ''arí'' ("ja") og ''mana'' ("nei"), selv om ''mana'' kan ta noen suffikser, så som ''-raq'' (''manaraq'', "ikke enda") og ''-chu'' (''manachu?'', "eller ikke?"), for å forsterke meningen. I tillegg finnes for eksempel ''yaw'' ("hei") og enkelte lånord fra spansk, så som ''piru''(fra spansk ''pero'' "men") og ''sinuqa'' (fra spansk ''sino'' "heller")

==== Evidensialitet ====
Så å si hver eneste setning på quechua er markert av et evidensielt [[Wiktionary:Clitic|klitikon]]. Denne markerer kilden til talerens kunnskap om det han snakker om, og hvor sikker han/hun er på at det som sies er sant. Her er noen eksempler som viser dette i praksis:
* enklitikonet ''=mi'' uttrykker personlig kunnskap, noe man selv har opplevd eller erfart: ''Tayta Wayllaqawaqa chufirmi'' = "Mr. Huayllacahua er en sjåfør -- Det vet jeg er fakta.")
* ''=si'' uttrykker at man har kunnskapen fra noen andre: ''Tayta Wayllaqawaqa chufirsi'' = "Mr. Huayllacahua er en sjåfør, eller det har jeg ihvertfall hørt"; jevnfør en mulig mening av norsk "Mr. Huayllacahua ''skal være'' sjåfør.")
* ''=chá'' uttrykker høy sannsynlighet: ''Tayta Wayllaqawaqa chufirchá'', "Mr. Huayllacahua er en sjåfør, sannsynligvis"; jevnfør norsk "Mr. Huayllacahua er ''nok'' sjåfør.").

Disse blir til ''=m, =s, =ch'' etter en vokal, dog sistnevnte brukes sjelden i den formen og vanligvis brukes ''=chá'', også etter en vokal (''Mariochá'', "Han er Mario, sannsynligvis").

De evidensielle klitika er for øvrig ikke begrenset til substantiver, de kan hektes på ethvert ord i setningen, som oftest det ordet som er ''setnignens kommentar'' (i motsetning til ''setningens emne'').