Redigerer Ptolemaios av Mauretania (avsnitt)

== Død ==
Kongedømmet Mauretania var et av de rikeste romerske klientkongedømmene, og etter år 24 fortsatte Ptolemaios å styre uten forstyrrelse. På slutten av år [[40]] ble han invitert til Roma av keiser [[Caligula]]. Han ble tatt imot med passende æresbevisninger. Da Ptolemaios kom til et [[amfiteater]] ved et [[gladiator]]visning bar han en kappe av [[purpur]] som fikk stor beundring. Caligula ble sjalu og beordret at hans henrettelse.

Etter mordet på Ptolemaios i Roma ønsket [[Aedemon]], hans tidligere husslave, hevn mot Caligula ut av raseri og lojalitet. Han startet et berberopprør i Mauretania mot Roma. Opprøret var voldelig og opprørerne var dyktige krigere mot den romerske hæren. Det var behov for de romerske generalene [[Gnaeus Hosidius Geta]] og [[Gaius Suetonius Paulinus]] for å slå ned opprøret. Da opprøret ebbet ut i 44 bestemte keiser [[Claudius]] over kongedømmet og dets framtid. Han besluttet å dele Mauretania opp i to provinser som [[Mauretania Tingitana]] og [[Mauretania Caesariensis]].

Rett før Ptolemaios' død hadde Caligula sendt ham en merkelig beskjed: «Ikke gjøre noe som helst, verken godt eller dårlig, til overbringeren». Claudius anklaget en romersk senator ved navn Gaius Rabirius Postumus for forræderi ved at han hadde forsøkt, dog uten hell, å oppnå penger fra Ptolemaios.