Redigerer Prospekt (topografisk bilde) (avsnitt)

=== Topografisk plansjeverk ===
[[Fil:Castle of Aggerhus (JW Edy plate 53).jpg|miniatyr|fig. 9: Akershus festning. Håndkolorert akvatint av John William Edy. Fra ''Boydell's Picturesque Scenery of Norway'']]
Et plansjeverk besto gjerne av flere grafisk framstilte bilder av tematisk beslektede motiver, som byer, landskaper, ruiner eller et lands fjellandskap. Med bildene fulgte som regel en forklarende tekst, enten på selve plansjens omramning, som en egen del av verket, eller i et eget hefte. Plansjeverk fikk økt utbredelse på 1700-tallet og et stykke utover 1800-tallet. De ble som regel distribuert gjennom [[Abonnement|subskripsjon]]. Annonser i dagspressen inviterte publikum til å skrive seg på lister lagt ut hos bokhandlere. Ut fra forhåndsinteressen kunne man beregne opplagstall og prosjektets gjennomførbarhet.<ref name=":3" /> Plansjene, eller bildene, ble ikke alltid publisert samtidig, de kunne bli utgitt som løse blad, som kunne samles i en tilhørende mappe. Bildene kunne rammes inn hver for seg og henges på veggen, eller bindes sammen til bøker når verket var komplett.

Det var vanlig å ha med en kunstner på oppdagelsesreiser og ekspedisjoner. Nye oppdagelser, enten det gjaldt land eller arter, skulle dokumenteres, og resultatet kunne senere utgis og mangfoldiggjøres. [[Frederik V av Danmark og Norge|Kong Frederik V av Danmark og Norge]] foretok en reise i sine to land i 1749, og hadde med den norske sjøoffiser og kobberstikker Poul Isac Grønvold til å dokumentere det de så. Etter reisen ble det, som skikken var, utgitt et minneskrift: ''Reyse igiennem Dannemark og Norge 1749.''<ref>Østby (1969), s. 61</ref>

Plansjene var ofte store, i såkalt [[Bokformat|folioformat]]. Et eksempel er ''[[Boydell's picturesque scenery of Norway|Boydell's Picturesque Scenery of Norway]],'' som utkom i London i 1820. Dette verket inneholdt  80 håndkolorerte kobberstikk ([[Akvatintetsning|akvatint]]) med gjengivelse av norske byer og landskaper (fig. 9). Den utførlige, ledsagende teksten var basert på opptegnelser av den kjente [[Entomologi|entomologen]], professor [[Johann Christian Fabricius|Johan Christian Fabricius]], som i 1778 foretok en lengre vitenskapelig reise i Norge. Prospektene var tegnet på stedet og gravert av den engelske kunstneren [[John William Edy]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/godbit00/Index.htm|tittel=Bergen fra sjøsiden|besøksdato=2019-03-05|verk=www.ub.uib.no}}</ref> Boydells plansjeverk var altså resultat av en reise, en «voyage pittoresque», mens andre topografiske verk kunne «forestille ruiner», være «malt i Rom etter naturen» eller være resultat av innsamlede tegninger og trykk.<ref>Guldberg (1997), s. 69 og 84</ref>