Redigerer Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi (avsnitt)

==== Styrets femte medlem ====
Mens Leiv Kreyberg selv satt i styret, ble det kort tid forut for prisutdelingen i 1976 foretatt en omdanning av §6 om styrets sammensetning<ref>Statutter for Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi. (Vedtatt av Det akademiske kollegium den 13. mars 1964 og 6. februar 1976. Stadfestet av Sosialdepartementet 23. april 1964)</ref> med en endring som vedrørte styrets femte medlem. Opprinnelig ordlyd var «... samt professor Kreyberg så lenge han ønsker å være medlem av styret, deretter et medlem etter forslag fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.» Etter omdanningen het det «... samt professor Kreyberg så lenge han ønsker å være medlem av styret, deretter en av professor Kreybergs sønner.» Oppretter legger ikke andre føringer inn i statuttene. På denne tiden, og fortsatt i 2020, gjaldt at i stiftelser der ikke annet er angitt i vedtektene, utnevner et sittende styremedlem selv sin etterfølger (eller ber selv noen andre gjøre det, for eksempel styret). 

Når Leiv Kreyberg på denne måten vedtektsfester at en av hans to sønner skal etterfølge ham i styret, kan det oppfattes som en gest til dem begge, som hver på sin måte bidro i hans arbeide. Den eldste, [[Hans Jacob A. Kreyberg]], var professor i sosialøkonomi. Han hadde, foruten å være med sin far i Saniteten under 2. verdenskrig, også arbeidet som statistiker ved WHOs tuberkulosekontor i [[København]], og dessuten bidratt med studier til å fastslå årsakssammenheng mellom tobakksrøyking og lungekreft på befolkningsnivå.<ref>Kreyberg, H.J.A. "A study of tobacco smoking in Norway". Br J Ca, 8, 1954</ref><ref>Kreyberg, H.J.A. "Empirical relationship of lung cancer incidence to cigarette smoking and a stochastic model for the mode of action of carcinogens". Biometrics, Vol 21, nr. 4, 1965</ref> Den andre, Peter Christian,<ref>https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Peter_Christian_Kreyberg</ref> var spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Han fulgte opp familietradisjonen som lege i tredje generasjon etter far og farfar (P.C. Kreyberg, L. Kreyberg, P.C. Kreyberg)<ref>https://snl.no/Peter_Christian_Kreyberg</ref> ved å bidra i revidert utgave av ''Legebok for sjøfolk,'' som utkom i 1976.<ref>Kreyberg, P.C. Kreyberg, L., Kreyberg, P.C. ''Legebok for sjøfolk.''  Utfave 14. rev. utg. Aschehoug, 1976.</ref>

Hvordan sønnene skulle løse dette seg imellom, overlot donator til dem. Hans Jacob var ikke spesielt interessert i vervet, og da Leiv døde i september 1984, var hans eldste sønn død året i forveien. Det ble med andre ord Peter Christian som overtok som styrets femte medlem og var blitt tiltrodd å selv utpeke sin etterfølger. 

Leiv Kreyberg var meget opptatt av slektsbånd.<ref>Kreyberg, L. ''Slekten Kreyberg i Danmark og Norge'' (1973) ISBN 8299007100</ref>Endringen i §6 i 1976 kunne også tyde på at han ønsket at hans vilje og ånd ble ivaretatt for fremtiden i fondet, og at dette best kunne skje gjennom slektsbånd til donator. Han unnlot imidlertid selv å legge videre føringer for sin etterfølger i styret, som på ny endret ordlyden i 1990, før stafettpinnen ble sendt videre. Samtlige styremedlemmer frem til han døde var kolleger og dessuten hans personlige venner.

Peter Christian Kreyberg trakk seg imidlertid ut etter eget ønske etter prisutdelingen i 1992. §6 hadde da, ved omdanning i 1990,<ref>Statutter for Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi. Vedtatt av Det akademiske kollegium den 13. mars 1964 og 6. fbruar 1976. Stadfestet av Sosialdepartementet 23. april 1964. Endret ved Det akademiske kollegiums vedtak av 9. oktober 1990.</ref> fått ny struktur og ny ordlyd. Nestsiste ledd i §6 lød nå, under eget avsnitt: «Styrets femte medlem skal være en av professor Kreybergs direkte etterkommere, fortrinnsvis en patolog, hvis slik finnes, for øvrig helst en lege.» Det ble heller ikke nå gitt føringer for valg av etterfølger. Oppretter hadde selv ikke tildelt familien som sådan en rolle. Skikken var fortsatt at når annet ikke var sagt, utpekte medlemmet selv sin etterfølger, som heretter skulle være en direkte etterkommer etter donator. Blant professor Kreybergs ti barnebarn var det på dette tidspunkt to leger, som begge sa seg villige til å overta vervet. Det ble kastet mynt og kron, og mynten falt på Sidsel Elisabeth Kreyberg (f. 1954), datter av Hans Jacob, som nylig var blitt spesialist i patologi. 

I 2020 ble det etter initiativ fra syv av de åtte gjenlevende barnebarna, utenom sittende styremedlem, søkt styret om omdanning av §6 slik at de direkte etterkommerne etter Leiv Kreyberg «i nærmeste ledd» skulle stå som forslagsstillere til vervet som styrets femte medlem. Forslaget ble vedtatt med en litt annen ordlyd ettersom det ble klart at om to gjenlevende etterkommere i nærmeste ledd ikke ble enige seg imellom, ville mynt- og kron-metoden på ny kunne komme til anvendelse, noe familien i nærmeste ledd ikke fant at var en akseptabel løsning.

Søknaden ble først avslått i Stiftelsestilsynet med den begrunnelsen at oppretter selv ikke hadde tildelt familien en slik rolle, hvilket ville vært naturlig å vedtektsfeste om dette var hans ønske. Avslaget ble anket av styrets formann «og medlemmer av familien Kreyberg» og på ny avslått av Stiftelsestilsynet. Klagenemdssekretariatet, som avgjør slike saker i siste instans, kom imidlertid til at temaet ikke hadde vært av vesentlig betydning for oppretter, og omgjorde beslutningen fra Stiftelsestilsynet til fordel for klager med den begrunnelse at dette var å betrakte som et rent administrativt spørsmål der styrets flertall fikk siste ord i saken.

Etter omdanning i 2020 er ordlyden: «Fondets styre oppnevnes av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo. Styret skal bestå av: [...] - en av professor Kreybergs direkte etterkommere, fortrinnsvis en patolog, hvis slik finnes, for øvrig helst en lege etter forslag fra et flertall av professor Kreybergs etterkommere.»

Styremedlemmer oppnevnes for én periode ad gangen og kan når som helst fratre etter eget ønske. Perioden er på fem år ettersom prisutdeling skjer hvert fjerde år.