Redigerer Poseidonios (avsnitt)

=== Filosofi ===
[[Fil:Posidonius2.jpg|thumb|left|upright|Tysk bokillustrasjon.]]
For Poseidonios var [[filosofi]] den fremste kunnskap og alle andre individuelle vitenskaper var underordnet filosofien som var det eneste som kunne forklare [[kosmos]]. Alle hans verker, fra vitenskapelige til historiske, var i sitt vesen uatskillelig filosofiske.

Han aksepterte [[Stoisme|stoisk]] kategorisering av filosofien i fysikk (naturfilosofi, inkludert metafysikk og teologi), logikk (inkludert dialektikk) og etikk.<ref name="diog1"> [[Diogenes Laertios]]: ''The Lives and Opinions of Eminent Philosophers'', [http://www.attalus.org/old/diogenes7b.html#39 7.39-40].</ref> Disse tre kategoriene var for ham, på stoisk vis, uatskillelige og innbyrdes avhengige deler av en organisk og naturlig helhet. Han sammenlignet dem med et levende vesen, men fysikken som kjøttet og blodet, logikken som beinene og senene som holdt organismen sammen, og til sist etikken, den viktigste delen som tilsvarte sjelen.<ref name="diog1" /><ref>Sextus Empiricus: ''Against the Professors'', 7.19.</ref> Hans store filosofiske visjon var at universet i seg selv var tilsvarende innbyrdes forbundet som en organisme, skjønt kosmisk «sympatisk» i all henseende fra den fysiske verdens utviklingen til menneskehetens historie.

Til å være en overbevist stoiker, var Poseidonios, som [[Panaitios]] fra Rhodos og andre stoikere fra den midtre perioden, [[Eklektisisme|eklektisk]]. Han fulgte ikke bare de eldre stoikere, men også [[Platon]] og [[Aristoteles]]. Selv om det ikke er sikkert, er det hentydninger som kan bety at Poseidonios kan ha skrevet en kommentar på Platons dialog ''[[Timaios (Platon)|Timaios]]''. Han var den første stoiker som avgikk fra den ortodokse lære at sinnsbevegelse eller pasjonene var ufullkomne eller mangelfulle bedømmelser, og fastslo at Platons syn på sjelen var riktig, det vil si at pasjonene var en iboende og nødvendig del av menneskelig natur. I tillegg til rasjonelle forklaringer, lærte Poseidonios at den menneskelige sjel hadde evnene som var åndfulle (raseri, begjær for makt, besittelser og lignende) og ønskelige (behov for seksualitet og makt). Etikk var problemet om hvordan man skulle forholde seg til disse sinnsbevegelsene og pasjonene, og gjenopprette fornuft som den dominerende evne.

Poseidonios opprettholdt den stoiske lære om ''[[logos]]'', som til sist gikk videre inn i de jødisk-kristne trosforestillinger. Poseidonios bekreftet også den stoiske lære om framtidig verdensbrann,<ref>[https://www.google.no/search?client=opera&rls=nb&q=Stoic+doctrine+of+the+future+conflagration&sourceid=opera&ie=utf-8&oe=utf-8&channel=suggest Stoicism], Stanford Encyclopedia of Philosophy</ref> det vil si at ved en forutbestemt tid vil hele verden være underlagt en storbrann eller total ødeleggelse, og deretter gjenreise seg på nytt.<ref>Long, A. A. & Sedley, D. N. (1987): [http://books.google.no/books?id=AfemGeG8SysC&pg=PA276&lpg=PA276&dq=Stoic+doctrine+of+the+future+conflagration&source=bl&ots=f_eTDy6yud&sig=ILdohawFDUtTnmLyNSZHHp_8zJI&hl=no&sa=X&ei=_r2NT--GCYTP4QTS3MXNDw&ved=0CDQQ6AEwAg#v=onepage&q=Stoic%20doctrine%20of%20the%20future%20conflagration&f=false ''The Hellenistic Philosophers: Translations of the principal sources, with philosophical commentary''], via Google Books, s. 276</ref>