Redigerer Platon (avsnitt)

=== Senere liv ===
[[Fil:David - The Death of Socrates detail.jpg|thumb|''Sokrates dør''. <br />Utsnitt fra maleri av [[Jacques-Louis David]] (1787)]]
Etter Sokrates død kan Platon ha tatt flere reiser, blant annet til de greske samfunnene i sørlige [[Italia]], [[Sicilia]], [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Kyrene]] i Libya.<ref>McEvoy, James (1984): [http://poiesis.nlx.com/display.cfm?clientId=0&advquery=toc.sect.ipj.1.2&infobase=postoc.nfo&softpage=GetClient42&view=browse "Plato and The Wisdom of Egypt"]   {{Wayback|url=http://poiesis.nlx.com/display.cfm?clientId=0&advquery=toc.sect.ipj.1.2&infobase=postoc.nfo&softpage=GetClient42&view=browse |date=20071205153424 }} i: ''Irish Philosophical Journal'' (Belfast: Dept. of Scholastic Philosophy, Queen's University of Belfast) 1 (2). ISSN 0266-9080.</ref> Reisene fikk betydning for hans senere tenkning. Han kom i nær kontakt med [[pytagoreerne]], disiplene til filosofen og mystikeren [[Pytagoras]], og den [[Orfisme|orfiske]] [[Mysteriereligion|mysteriekulten]].<ref name="Næss110" /> De impulser han kan ha fått hos pytagoreerne var oppfatningen at matematikkens var alle tings innerste vesen; universet som delt i to, den egentlige verden (ideene) og skyggeverden av sansebare ting; sjelen som udødelig; og religiøs-mystisk, asketisk moral.<ref name="Skirbekk63">Skirbekk, Gunnar (1980): ''Filosofihistorie''. '''I'''. Universitetsforlaget, 3. oppl., s. 63</ref>

Det er sagt at han vendte tilbake til Athen da han var førti år gammel og grunnla den tidligste kjente organiserte skoler for høyere undervisning i den vestlige sivilisasjon på en jordlapp i lunden til Hekademos eller Akademos.<ref>Cairns, Huntington: «Introduction to Plato» i: ''The Collected Dialogues'', s. xiii.</ref> [[Platons Akademi]] var «en stor inngjerding av et jorde som en gang var eiendommen til en borger av Athen ved navn [[Akademos]] (som noen sa at det hadde fått sitt navn fra en helt fra oldtiden)».<ref>Robinson, ''Arch. Graec''. I i 16.</ref> En rekke fremragende menn fikk sin utdannelse ved akademiet hvor han virket som lærer, ikke minst i politiske emner. Det ble ikke bare undervist i filosofi og politikk, men også i [[geometri]], [[astronomi]], [[geografi]], [[zoologi]] og [[botanikk]]. Hver dag ble det drevet [[gymnastikk]]. Undervisningen var basert på foredrag, samtaler og mellommenneskelig samvær.<ref name="Skirbekk63" /> Platon overtok fra Sokrates den teoretiske tilbakevisningen av den [[Sofistene|sofistiske]] relativismen, som han anså som en del av det politiske forfallet. Hans mål var å vise hvilke prinsipp en sunn politikk burde bygges på, og skrev om idealstaten, en refleksjon over hva politikk er og bør være. Noe han senere forsøkte å virkeliggjøre [[Siracusa]] (se nedenfor).<ref name="Skirbekk63" />

Akademiet ble drevet fram til det ble ødelagt av [[Romerriket|romeren]] [[Lucius Cornelius Sulla]] i år 84 f.Kr. [[Nyplatonisme|Nyplatonister]] fikk gjenoppvekket Akademiet tidlig på 400-tallet e.Kr. og drev det videre fram til [[529]] da det ble stengt av den [[Østromerriket|bysantinske]] keiser [[Justinian I den store]] som anså det som en trussel for [[kristendom]]mens utbredelse.<ref>Rudberg, G. (1922): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605107 ''Platon: Hans person og verk'']. Kristiania, Helge Erichsen. s. 9</ref> Mange intellektuelle fikk sin undervisning ved Akademiet, og en av de mest framtredende og betydningsfulle var [[Aristoteles]].<ref>[http://www.gradesaver.com/classicnotes/authors/about_aristotle.html «Biography of Aristotle»]. ''ClassicNote''. GradeSaver LLC.</ref>

I løpet av sitt senere liv ble Platon innviklet i politikken i bystaten [[Siracusa]]. I henhold til [[Diogenes Laertios]] besøkte Platon byen først mens den var styrt av [[Dionysios I av Syrakus|Dionysios I]].<ref>Riginos, A. S. (1997): ''Platonica: the anecdotes concerning the life and writings of Plato'', Columbia Studies in the Classical Tradition, Brill Academic Pub, s. 73.</ref> Det synes som om at det var Platons håp at han skulle få anledning til å være med på en omlegging av Dionysios' stat og samfunn. «Det ville være lettere å realisere en idealstat med utgangspunkt i et tyranni enn et demokrati, mente Platon.»<ref name="Næss110" /> I løpet av den første reisen ble Dionysios svoger [[Dion av Syrakus|Dion]] en av Platons disipler, men tyrannen selv vendte seg imot filosofen. Platon ble solgt som [[slave]] og møtte nesten døden i [[Kyrene]], en by i krig med Athen, før en beundrer fikk kjøpt ham fri og sendt ham hjem.<ref>Rudberg, G. (1922): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605107 ''Platon: Hans person og verk'']. Kristiania, Helge Erichsen. s.8</ref>

Etter Dionysios' død, i henhold til Platons Sjuende brev, anmodet Dion om at Platon kom tilbake til Siracusa for å være lærer for den unge [[Dionysios II av Syrakus|Dionysios II]] og forsøkte å rettelede ham til å bli en filosofisk konge. Platon lot seg overtale, reiste til Sicilia i 367 f.Kr., rundt 60 år gammel, ble mottatt med store æresbevisninger. Etter ble han trukket inn i intrigene ved hoffet. Dionysios II synes å ha akseptert Platons lærdom, men ble snart mistenksom for Dion sin onkel. Han forviste onkelen og holdt Platon tilbake mot sin vilje. Til sist greide Platon med nød og neppe å forlate Siracusa. Dion kom tilbake til byen, veltet Dionysios og styrte Siracusa for en kort tid før han selv ble myrdet av [[Kallippos av Syrakus|Kallippos]], faktisk en disippel av Platon. Heller ikke Kallippos tid som tyrann varte lenge.