Redigerer Platetektonikk (avsnitt)

== Den platetektoniske syklus ==
:''Utdypende artikkel: [[Wilsonsyklus]]''
Gjennom Jordens historie har enkeltstående kontinenter regelmessig kollidert og skapt superkontinenter, eller stabile [[kraton]] med hav på alle kanter. Dette eroderes ned gjennom millioner av år til et [[peneplan]]. Langs en eller flere rifter i jordskorpen vil deretter superkontinentet brekke opp og lette kontinentalplater drive fra hverandre mens et nytt hav dannes. Denne prosessen førte til at [[Rødehavet]] ble dannet for bare 4-5 millioner år siden, og en liknende prosess er så vidt i gang i [[Den store Riftdalen]] i Øst-Afrika idag. I en prosess preget av vulkanisme og jordskjelv vil platene drive oppå astenosfæren, eller legge seg over tyngre havbunnsskorpe. Ettersom kontinentaldriften driver landplater fra hverandre, fører havbunnsspredningen mellom dem til at midthavsrygger sprekker opp og det dannes ny havbunnsskorpe som flyter i begge retninger og skyver de omkringliggende kontinentalplatene enda lengre fra hverandre (divergerer). I moderne tid har [[Nord-Amerika]] og [[Europa]] glidd fra hverandre på denne måten, med om lag 2 cm per år.<ref>Ivar B Ramberg (red), ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 29.</ref> 

Denne dannelsen av dype havgroper langs kontinentplatene med oppstuing av deformert havbunnsskorpe mot en vulkansk kyst preger hele «ildringen» rundt [[Stillehavet]], ikke minst langs [[Andesfjellene]], [[Aleutene]], [[Japan]] og [[Filippinene]]. Etter noen hundre millioner år vil havbunnsspredningen stoppe opp, og havbunnsskorpe begynner å synke ned i mantelen langs grensene til kontinentalplatene (subduksjon). I Midthavsryggen trenger fortsatt lettere bergarter opp, mens tung havbunnsskorpe synker ned og skaper større havdyp nærmere land. Kollisjonsgrensene mellom hav- og kontinentalplatene blir nå vulkansk aktive og kontinentene begynner sakte å gli mot hverandre igjen (konvergere). Etter at havet mellom kontinentene har åpnet seg i lang tid, begynner det igjen å lukkes. Undersøkelser av havbunnen utenfor [[Portugal]] tyder på at Atlanterhavets havbunnsspredning kanskje har nådd sitt endepunkt, og at Nord-Amerika og Europa har tatt fatt på kollisjonsfasen som vil føre til at kontinentene samles innen om lag 220 millioner år. Portugisiske geologer mener denne prosessen har pågått i hoen hundre år og forårsaket [[Jordskjelvet i Lisboa 1755]].<ref>Referert artikkel i ''Geology'' - ''Aftenposten'' A-Magasinet 5. juli 2013, side 33.</ref>

Dersom kontinentene kolliderer vil det skapes store fjellkjeder, samtidig som havet lukkes helt. Skyvedekker av kontinent- eller havbunnsskorpe kan ble skjøvet oppå det ene eller begge kontinentene. Dette skjedde både ved den [[kaledonske fjellkjedefolding]] hvor havbunnsbergarter finnes i skyvedekket i [[Langfjella]] og [[Jotunheimen]], og ved dannelsen av [[Himalaya]] for 30-40 millioner år siden som bevitnes av de marine fossilene fra [[Tethyshavet]] avsatt i kalksteinen på [[Mount Everest]].<ref>Ivar B Ramberg (red), ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 30.</ref>

Dermed er den platetektoniske syklusen sluttført, det dannes et nytt og mer komplisert kraton til erstatning for det nedslitte kratonet som eksisterte flere hundre millioner år tidligere. Prosessen kalles gjerne en ''wilson-syklus'' etter den canadiske geologen [[John Tuzo Wilson]] som på [[1960-tallet]] påviste åpningen og lukkingen av [[Iapetushavet]] mellom [[Laurentia]] og [[Baltica]] (Nord-Atlanteren). Både [[Appalachene]] i USA og [[Kaledonidene]] i Europa består av felles havbunnsskorpe fra Iapetushavet som dekket kontinentene i kollisjonsfasen under den kaledonske fjellkjedefolding.<ref>Ivar B Ramberg (red), ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 29.</ref>