Redigerer Plan- og bygningsloven (avsnitt)

== Historikk ==
I Norge startet planlovgivningen med [[Magnus Lagabøte]]s lov, vedtatt i [[1274]]. Etter [[union]]en med [[Sverige]] i 1814 ble det stor byggeaktivitet, med egne bygningslover for [[Christiania]], Bergen og [[Trondheim]] som skulle sikre mot [[Ildebrann|bybrann]]er, skape sikkerhet for at bygninger var solide (at de ikke ville rase sammen), sikre fremkommelighet, [[sanitær]]e forhold og estetikk. I 1845 kom en nasjonal lov som gjaldt for alle [[by]]er i hele landet.{{tr}} Denne loven ble kontinuerlig forandret, fram til det kom en ny lov i 1924. Først i 1965 ble det vedtatt en lov som også gjaldt i spredtbygde strøk. Denne loven påla kommunene å utarbeide generalplaner. Loven åpnet også for å [[Hensynssone bevaring|regulere kulturminner til bevaring]]. En mer omfattende lov kom i 1985. Den satt større fokus på planprosessen enn den tidligere loven. I nyere tid er det kommet flere beveggrunner for bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen. Her er bl.a. hensynet til bærekraftig utvikling, et effektivt [[transport]]system, tilgjengelighet for bevegelseshemmede (universell utforming) og utvidede krav til sikkerhet, helse og nærmiljø.

Den nye loven i 2008 kom etter mange år med utredninger og andre forberedelser gjennom arbeid i  flere lovutvalg.