Redigerer Piktere (avsnitt)

=== Jernalderen ===
[[Fil:Dunnottar Castle 2007-08-25 (1).jpg|thumb|Dunnottar Castle lå i det piktiske kjerneområdet. {{Byline|Maciej Lewandowski}}]]
Rundt 700 f.Kr. begynte de europeiske nettverkene å kollapse. Grunnen var [[jern]] som det nye metallet for våpen og redskaper. Jernmalm var mindre sjeldent, og bronsehandelen brøt sammen. De små stammesamfunnene i Skottland synes å ha blitt mer innadvendte og selvberget, noe som fremmet regionale kulturer. Enorme anstrengelser og ressurser gikk med til å bygge monumentale hus og festningsverker, mens ofringer til guder synes å svinne hen eller hadde allerede vært forsvunnet i flere århundrer. Bronsealderens preg av språklig og kulturell utveksling hadde uansett en effekt da [[Romerriket]] invaderte [[Britannia (navn)|Britannia]] og siden Skottland, ved at stammene, til tross for deres fragmentering, var like nok for romerne til at de betraktet dem som ett felles folk.<ref>Armit: ''Celtic Scotland''. Side 24-25.</ref>

Et stort antall store og små festningsverker ble spredt over nordlige Skottland på bakker og høydedrag i løpet av jernalderen. Området mellom [[Forth]] og [[Tyne (Skottland)|Tyne]] har de fleste, nær 90 prosent. Historikerne mente lenge at festningsbygningen opphørte med romertiden da ''pax romana'' tillot bønder i sørlige Skottland å leve relativt uforstyrret for krigergrupper, skjønt [[Karbondatering|radiokarbonsk datering]] tyder på at utviklingen med å bygge festninger stoppet opp ''før'' romerne angrep Skottland.<ref>Armit: ''Celtic Scotland''. Side 47.</ref> De stadige angrepene mot de romerske befestningene viser at det var en krigsadel som hadde sin makt ved å kontrollere folk, land og jordbruk.

I mange områder synes det som om landeiende familier eller stammer stort sett var uavhengige, noe som er uttrykt ved bygging av ''[[crannóg]]'' og [[atlantiske rundhus]]. Lokale tradisjoner ble utviklet, [[dialekt]]er oppsto, og kulturelle forskjeller ble etablert. Samtidig virker det som om en økt sentralisering var i anmarsj da noen stammer organiserte seg for større prosjekter som å etablere grenser og kultivere større skogområder. Da den romerske historikeren [[Dio Cassius]] skrev fordomsfullt rundt 220 e.Kr. at de nordlige stammene ikke hadde «kultivert land, men levde av husdyrhold og jakt og av visse former for bær», og la til at de levde nakne, uten skotøy og bodde i telt, blir denne beskrivelsen motsagt av arkeologi.

Den er få bevarte gravplasser som kan gi informasjon om jernalderens folk, isteden kan man se på den neolittiske graven ved [[Isbister]] på Orknøyene: gjennomsnittlig høyde var 170&nbsp;cm for menn og 163 for kvinner. Alle var kraftig bygd, men viste slitasje fra hardt arbeid fra barndommen av. Kvinnene hadde merker på skallene fra å ha slept last med bånd rundt pannen. Det synes som fødselsdødeligheten var høy og levealderen kort, med få eldre medlemmer. Det er statistiske likheter mellom dette samfunnet og senere samfunn på Hebridene.<ref>Armit: ''Celtic Scotland''. Side 27.</ref>

En annen beskrivelse som angår deres etterkommere, kommer fra [[Tacitus]] tusen år senere, som nevner at [[kaledoniere]] hadde rødt hår og store lemmer (''Agricola'', 11), noe som sammenfaller med [[Ammianus Marcellinus]]' beskrivelse av [[Gallia|gallere]] som «Bortimot alle gallere er høye og har lys hud med rødt hår».<ref>[https://web.archive.org/web/20040204175150/http://members.aol.com/scothist/scot3.html Four Peoples – One Nation?] av Robert M Gunn</ref> Et halv århundre senere refererer norrøne kilder (se over) at et karakteristisk trekk for befolkningen på Orknøyene var at de var småvokste. Det er vanskelig på disse generelle opplysningene å trekke ut troverdige etniske trekk for Skottlands førhistoriske befolkning.