Redigerer Philosophiæ naturalis principia mathematica (avsnitt)

===Definitiones===
Rekkefølgen av definisjoner som brukes for å forklare dynamikk i ''Principia'' er nøyaktig den samme som brukes i alle lærebøker i dag. Newton gir åtte definisjoner. Først framsetter han definisjonen av [[masse]].
{{sitat|Quantitas Materiæ est mensura ejusem orta ex illius Densitat et Magnitudine conjuctim. Aer, densitate duplicatâ, in spatio etiam duplicato fit quadruplus... ...Hanc autem Quantitatem sub nomine Corporis vel Massæ in sequentibus passim intelligo.

Mengden av materie er det som oppstår samtidig fra den tetthet og størrelse. Luft av dobbel tetthet og omfang, vil i mengde være firedoblet... ...Denne størrelsen gir jeg navnet kropp eller masse i de følgende sekvenser.|''Pricipia, Definitiones s.1<ref>Latinsk tekst [http://books.google.com/books?id=WqaGuP1HqE0C&printsec=titlepage#PPA1,M1] wikipedias oversettelse</ref>}}

Denne ble så brukt til å definere «mengden av bevegelse» (''Quantitas Motum'') som vi i dag benevner som [[bevegelsesmengde]] (av og til kalt impuls) (definisjon II), og treghetsprinsippet hvor masse erstatter det kartesiske begrepet ''indre kraft''(III). Dette bereder så grunnen for å introdusere ''krefter'', som kan forandre et legemes bevegelsesmengde.(IV)<ref>For dagens lesere framstår Newtons utlegning som uriktig i forhold til dimensjonene, siden han ikke introduserer ''tid'' som dimensjonen disse størrelsene endres innenfor.</ref> De fire siste definisjonene er presiseringer av hvordan krefter og masse virker innenfor endring (''akselerasjon'') av sentrifugale bevegelser.

Etter disse åtte definisjonene følger et «Scholium», hvor han ''ikke'' definerer tid, rom, sted og bevegelse (Tempus, Spatium, Locum et Motium) siden dette er «kjent for alle». Han introduserer i stedet begrepene «absolutt, sann og matematisk tid», «absolutt rom» og «[[absolutt bevegelse]]» («Tempus Absolutum, verum, et mathematicum», «Spatium Absolutum» og «Motus Absolutus»).