Redigerer Peterskirken (avsnitt)

==== Den hedenske gravplassen under ====
[[Fil:Petersdom_von_Engelsburg_gesehen.jpg|thumb|Peterskirken sett fra [[Castel Sant'Angelo]], med Madernos fasade i forgrunnen og kuppelen i bakgrunnen.|346x346pk]]
[[Fil:Roma 150.jpg|miniatyr|[[Petersplassen]] sett fra Peterskirken]]
[[Fil:Roma 156.jpg|miniatyr|[[Sveitsergarden]] vokter Peterskirken og Vatikanet]]
Under gravingen som ble igangsatt 29. juni [[1626]] for å skape et fundament for nettopp denne baldakinen, kom det en del sarkofager til syne. Man hadde gravd seg ned til en hedensk gravplass, og spesiell oppsikt vakte en [[sarkofag]] med et [[relieff]] på lokket som viste en mann liggende på en sofa med et beger i hånden. På kistens forside stod et [[epigram]], der den avdøde, [[Flavius Agricola]] fra bydelen Tibur ([[Tivoli (Italia)|Tivoli]]), bekjente seg til [[Epikur]]s lære. I dette skilte han seg sterkt fra sin fromme kone, som var død en stund før ham, og bekjente seg til [[Isis]]-troen fra [[Egypt]]. Agricolas bramfrie vers forskrekket romerne slik at man i 1626 ikke så annen utvei enn å slenge hele sarkofagen i Tiberen. De sørget for å skrive av epigrammet, slik at det er bevart, men funnet hadde satt en slik støkk i samtiden at utgravningene raskt ble avsluttet. Vel var man særdeles nysgjerrig på hva som kunne befinne seg under Peterskirken, men større makt hadde redselen for hva man eventuelt kunne finne, som kanskje slett ikke ville bygge opp under den vedtatte [[tradisjon]]en rundt kirkebyggets fortid. Gaten som i [[antikken]] førte fra Tiberen og opp til ''Montes vaticani'', var trolig ''Via [[Cornelia]]''. Gateløpet fulgte nåtidens ''Via della Conciliazione'' forbi Petersplassen. På venstre side lå [[Nero]]s og Gaius' [[arena]], mens det på høyre side hadde ligget gravplasser siden første århundre e.Kr. I løpet av annet århundre e.Kr begynte store og forseggjorte gravsteiner å innta området. Det var disse man hadde funnet, syv meter under kirkebygget. Konstantin 1.s ønske om å reise en kirke til ære for apostlene på stedet, gjorde det nødvendig å planere den gamle gravplassen med jord ca. år 322.<ref>http://www.saintpetersbasilica.org/Necropolis/MG/TheTombofStPeter-4.htm#necropolis</ref>

Det gikk mange år før man våget seg på en ny kikk under Peterskirken. [[Pave Pius XI]] ønsket imidlertid å bli gravlagt like ved [[Pius X]]. Mellom 10. og 20. februar [[1939]] igangsatte [[Pius XII]] en utgravning langs sørveggen av Vatikan-krypten for å skaffe plass til forgjengerens kiste. Atter en gang kom man i kontakt med den hedenske gravplassen, og denne gang sørget Pius XII for at utgravningene fikk pågå i en tiårsperiode som kulminerte i det hellige år [[1950]]. I [[1953]] ble det iverksatt nye utgravninger som fremdeles pågår. Gravplassen under Peterskirken skiller seg vesentlig fra gravplassen på [[Ostia]]s hellige øy, ved å romme kristne og hedenske graver fra samme tidsrom. For perioden fra [[130]] til [[300]] finner man små mausoléer i murstein. Greske [[fornavn]] i kombinasjon med romerske familienavn som ''Valerii'', ''Caetennii'' og ''Popilii'' viser at dette må være tidligere [[slave]]r som, da de ble satt fri, tok sin tidligere eiers familienavn. Ett eksempel er graven til [[Ostoria Chelidon]], der Ostoria er romersk, mens ''chelidon'' er [[gresk]] for «[[svale]]» og kvinnens fornavn. Hennes far, [[Ostorius Euhodianus]], er ført opp som [[Romersk konsul|konsul]]. Den døde kvinnen selv var fint [[balsam]]ert, kledd i purpur og et svøp innvevd med gull. Noen var som henne gravlagt i kister; andre var kremert og asken oppbevart i en [[urne]]. I Valerii-familiens gravkammer er ordene ''tibi sit'' skåret inn i [[gips]]. Tydeligvis har en slektning ønsket å hedre avdøde med den gjengse romerske velsignelse av de døde, ''tibi sit terra levis'' (= Måtte jorden hvile lett på deg). Så har vedkommende kommet i tanker om at dette ikke gir mening for den det bare er aske igjen av, plassert i en urne. Valerii-familien hadde også lagd dødsmasker som lå ved urnene, slik at avdødes ansiktstrekk ble bevart før de forsvant for alltid i kremasjons[[ild]]en. For å lette den dødes tilværelse, var noen gravkamre prydet med malerier av yndefulle [[ånd]]er med [[valmue]]r - valmuefrø skulle sikre dem en rolig søvn i graven. Av spesiell interesse er en inskripsjon i veggen over inngangen til en grav, der det står at avdøde [[Popilius Heracla]] ønsket at arvingene skulle bygge hans gravkammer ved ''Vaticano ad circum'' - Vatikanet ved Neros sirkus.<ref>http://www.saintpetersbasilica.org/Necropolis/MG/TheTombofStPeter-4.htm#necropolis</ref>