Redigerer Perserriket (avsnitt)

==Persia under mongolene og deres etterfølgere==

I [[1218]] sendte Dsjengis Khan ambassadører og handelsmenn til byen [[Otrar]] på den nordøstre grensen av sjahriket Khwarezmid. Guvernøren i Otrar henrettet disse spesialutsendingene. Dsjengis hevnet seg med å jevne byen med jorden i [[1219]] og fortsatte til [[Samarkand]] og andre byer i nordøst.

Sønnesønnen til Djengis, [[Hülegü|Hulagu Khan]], fullførte det Djengis hadde startet da han erobret Persia, [[Bagdad]], og store deler av Midtøsten i [[1255]]–[[1258|58]]. Persia ble ''[[Ilkhanatet|Ilkhanate]]'', en av fire divisjoner i det enorme [[Mongolriket]].

I [[1295]] etter at Ilkhan Ghazan konverterte til islam, frasa han seg lydigheten til den store khanen. Ilkhanerne satte seg som kunstens beskytter og lærte seg tradisjonene av persisk islam. De hjalp faktisk å reparere mye av ødeleggelsene etter de mongolske erobringene.

Den siste Ilkhans død i [[1335]] var slutten på Ilkhanatet. Det ble splittet i mange små stater. Dette åpnet Persia for enda en erobring, denne gangen for en annen erobrer som var forbundet med Mongolriket: ''[[Timur Lenk]]''. Han begynte å invadere Persia i [[1370]] og plyndret landet til han døde i [[1405]]. Timur var om mulig enda blodigere enn Dsjengis var. I [[Isfahan]], for eksempel, slaktet han 70 000 mennesker så han kunne bygge et tårn med deres hodeskaller. Han erobret store områder og gjorde sin egen by, Samarkand, rik, men han gjorde ingen forsøk på å sette sammen et varende imperium. Persia var i grunnen forlatt i ruiner.

I de neste hundre årene var Persia ikke en samlet stat. Det ble styrt for en stund av etterkommere av Timur, kalt [[Timurid-dynastiet|Timurid]]-[[emir]]ene. Mot slutten av 1400-tallet ble Persia overtatt av emiratet til [[turkmenere|turkmenske]] ''[[Ak Koyunlu]]''. Men enheten var liten og ingenting av det kulturelle som hadde definert Persia i løpet av sine islamske glansdager.