Redigerer Persefone (avsnitt)

== Kultens opprinnelse ==
[[Fil:P1010629 crop.png|thumb|left|Gullring fra Isopatagraven i nærheten av [[Knossos]] på [[Kreta]], 1400–1500 f.Kr. Avbildet er kvinnelige figurer som danser blant spirende plantevekster; Heraklions arkeologiske museum.]]
Myten om bortførelsen av vegetasjonsgudinnen er førgresk. Det er beviselig ved lignende myte i syrisk-mesopotamisk mytologi om bortførelsen av fruktbarhetsgudinnen [[Ishtar]] (også omtalt som Ashtar, [[Astarte]] og [[Inanna]]). Stedet hvor kvinnerovet skal ha skjedd er forskjellig for hver lokal kult. [[De homeriske hymnene|Homeriske hymne til Demeter]] nevner «Nysas sletter».<ref>Homeric Hymn to Demeter, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=HH+2+17 17]</ref> [[Nysa (mytologi)|Nysa]] er mer mytologisk enn faktisk og henvisningen er antagelig en konvensjon til et magisk og fjernt [[Ktoniske guder|ktonisk]] sted slik myten i seg selv hadde opphav i en fjern mytisk fortid.<ref name="Nilsson463">Nilsson (1967), Vol I, s. 463</ref><ref name="Sherwood217">«In Greek mythology Nysa is a mythical mountain with unknown location, the birthplace of the god [[Dionysos]].»: Fox, William Sherwood (1916): ''The Mythology of All Races'', v.1, ''Greek and Roman'', red, Louis Herbert Gray, s. 217</ref> [[Demeter]] fant og møtte sin datter i [[Eleusis]], og det er den mytisk forkledningen av hva som skjedde i mysteriene.<ref name="Burkert285">Burkert (1985), s. 285–290.</ref>

Persefone er en gammel, ktonisk (underjordisk) guddom i jordbrukssamfunnene som tok imot sjelene til de døde inn i jorden, og som tilegnet seg makt over jordsmonnets fruktbarhet. Den eldste framstillingen av en gudinne som kan bli identifisert med Persefone som vokste ut av bakken, er en fra en plate fra gammelpalassperioden i Faistos på Kreta. Gudinnen hadde en framtoning lik en plantevekst, og var omgitt av dansende piker mellom spirende blomster.<ref name="Burkert42">Burkert (1985), s. 42</ref><ref name="Burkert4045">Burkert (1985), s. 40–45</ref> En lignende representasjon finnes på den [[Minoisk kultur|minoisk]] Isopataringen<ref>[http://www.biroz.net/words/minoan-epiphany/review-part-two.htm «The Isopata Ring»], Heraklion Archaeological Museum</ref> hvor gudinnen er avbildet som kommende ned fra himmelen.

[[Fil:Persephone krater Antikensammlung Berlin 1984.40.jpg|thumb|Voldtekten av Persefone, [[Hades]] med sine hester og Persefone (ned). En [[Kratér|rødfigurkratér]] fra [[Puglia]], ca. 340 f.Kr. Antikensammlung Berlin]]
I en del former opptrer Hades med sine ktoniske hester. Myten om voldtekten av Kore var avledet fra oppfatningen om at Hades fanget de dødes sjeler som hans bytte, og deretter fraktet dem på sine hester til sitt rike. Den oppfatningen er vagt formulert hos [[Homer]], men opptrer i senere greske folkeminne og avbildninger.<ref>Nilsson, Martin (1967), Vol I, s. 453-455</ref>

Kultene til Persefone og Demeter i [[de eleusinske mysterier]] og i festivalen [[Thesmoforia]] hadde sin opphav i meget gamle jordbrukskulter. En gammel jordbruksprosesjon, ledet av en prest, er avbildet på en minoisk vase fra slutten av den nye palassperioden.<ref name="Sakellar64">Sakellarakis, J. (1987): ''Herakleion Museum. Illustrated guide to the Museum''. Ekdotike Athenon, s. 64 (Gallery VIII case No. 184)</ref> Dødskulter fra oldtiden med dyrkelse av guder med dyrehoder og ritualer for grøde og avlinger, hadde framtredende posisjon i gresk religion ettersom de var forbundet med daglige eller sesongmessige oppgaver og helliggjort av praksis i uminnelige tider. Kraften i naturen preget av ulike dyr avspeilet seg i en oppfatning av nymfer og guder i menneskeform, og blandingsformer, guder med menneske- og dyreformer som ikledt hodet eller halen til et kjent dyr. I kultpraksisen i Arkadia synes det som om Demeter og Persefone var de første av en rekke [[daimon]]er av samme vesen.

En god del av oldtidens trosforestillinger var basert på innvielser til godt bevoktede mysterier (hemmelige ritualer) etter som disse tilbydde utsikter etter døden som var langt bedre enn den dystre rommet i det greske dødsriket. Det synes som om slike religiøse praksiser ble innført fra [[Minoisk kultur|minoiske]] Kreta,<ref name="Kerenyi24">[[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1976): ''Dionysos, archetypal image of indestructible life''. Princeton University Press. s. 24</ref><ref name="Kerenyi31">Kerenyi, Karl (1967): ''Eleusis. Archetypal image of mother and daughter''. Princeton University Press. s. 31f</ref> Tilsvarende praksiser opptrer også i Midtøsten. Imidlertid opptrer forestillingene om udødelighet i [[Synkretisme|synkretiske]] religioner i Midtøsten ikke i begynnelsen av de eleusinske mysterier.<ref>Burkert (1985), s. 289</ref><ref>{{Lang|grc|ἕν ἀνδρῶν, ἕν θεῶν γένος}}, «Ett er menneskets vesen, noe annet er gudenes vesen». Rhode, Erwin (1961), ''Psyche'' I, s. 293</ref>