Redigerer Paus (avsnitt)

===Cornelius Povelsson Paus (1662–1723) og hans etterkommere===
[[Fil:Ole Paus3.jpg|thumb|Skipsreder og proprietær [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855)]]
[[Fil:Rising i Gjerpen.jpg|thumb|[[Rising søndre]], bygget for [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] 1799–1800. Her vokste også stesønnen [[Knud Ibsen]] opp.]]
[[Cornelius Povelsson Paus]] (1662–1723) var [[Øvre Telemarken sorenskriveri|sorenskriver i Øvre Telemark]] (i perioden 1696–1723) og ble stamfar for en av slektens hovedgrener. Han var gift med Valborg Rafn (1673–1726), datter av sorenskriver i Øvre Telemark Jørgen Hansen Rafn og Margrethe Fredriksdatter [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]] (f. 1650). Svigerfaren Jørgen Rafn tiltrådte som sorenskriver i 1668 og avstod embedet til svigersønnen i 1696.<ref name=Næss1991 />

Sønnen [[Paul Corneliussen Paus|Paul Paus]] (1697–1768) var først [[dommerfullmektig|edsvoren fullmektig]] hos faren Cornelius, siden [[prokurator]] (advokat) og fra 1755 også lensmann i tinglagene Lårdal, Vinje og Fyresdal; i 1733 kjøpte han [[Lårdal kirke]] og [[Høydalsmo kirke]]. Han var gift med Martha [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]] (1699–1755), datter av skogeier og lensmann i Lårdal [[Christopher Fredriksen Blom|Christopher Blom]] (1651–1735) og Johanne Margrethe [[Ørn (slekt)|Ørn]] (1671–1745).<ref name=Blom1904 /> De var foreldre til Johanne Paus (1723–1807), gift med prost i [[Raabyggelaget]] Johan Christopher [[von Koss]] (1725–1778), skoginspektør i Øvre Telemark [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] (1726–1799), og Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med [[justisråd]] Anthon Jacob de Coucheron (1732–1802).
[[Fil:Christian C Paus2.jpg|thumb|Byfogd i [[Skien]], amtmann i [[Bratsberg]] og stortingsrepresentant [[Christian Cornelius Paus]] (1800–1879)]]

====Grenen fra Skien====
[[Fil:Henrik J Paus.jpg|thumb|left|Prokurator og fogd [[Henrik Johan Paus]] (1799–1893), som bl.a. eide storgården [[Østerhaug]] i Elverum]]

Skiensgrenen av slekten stammer fra skoginspektør i Øvre Telemark [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] (1726–1799). Han var gift med Christine Falck og deres tre barn Martha, [[Hedevig Christine Paus|Hedevig]] og [[Ole Paus (1766–1855)|Ole]] flyttet alle til Skien mot slutten av 1700-tallet. [[Hans Jacob Wille]] beskrev i 1786 Cornelius Paus som «en Mand af det største mechaniske Geni, som kan tænkes».<ref name=Wille1776 /> I 1788 solgte Cornelius Paus farsgården, den tidligere sorenskrivergården Håtveit i Lårdal, og i 1798 flyttet han selv til Skien der han døde hos datteren Hedevig og svigersønnen [[Johan Andreas Altenburg]] i [[Altenburggården]] i 1799.

Martha Paus (1761–1786) var gift med sin slektning på både Paus- og Blom-siden, skipsreder og trelasthandler [[Hans Jensen Blom (1757–1808)|Hans Jensen Blom]] (1757–1808), som var sønn av Jens Christophersen Blom og Susanne Paus (jf. ovenfor). Fra Martha Paus stammer bl.a. høyesterettsdommer [[Knut Blom]]. 

[[Hedevig Christine Paus]] (1763–1848) var gift med kjøpmann og skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]], og var mor til [[Marichen Altenburg]] og mormor til [[Henrik Ibsen]]. Blant hennes etterkommere er også statsminister [[Sigurd Ibsen]], filmregissør [[Tancred Ibsen]], forfatteren [[Irene Ibsen Bille]] og skuespilleren [[Beate Bille (skuespiller)|Beate Bille]].

[[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855) ble som barn i 1770-årene tatt opp i huset hos farens fetter, skipsfører og kjøpmann i Skien [[Christopher Blom (1739–1803)|Christopher Blom]]. Som 12-åring dro han til sjøs med Christopher Blom, som lærte ham opp i skipperyrket; han fikk borgerskap i Skien i 1788. I 1794 førte han [[brigg]]en «Haabets Anker», hovedsakelig mellom Skien og Storbritannia. I november 1798 ble han gift med [[Johanne Plesner|Johanne Ibsen]] (født Plesner), enke etter skipperen [[Henrich Ibsen]] som døde i skipsforlis i 1797 og datter av kjøpmann i Skien [[Knud Plesner]] og [[Maria Kall]]. Han ble dermed stefar til [[Knud Ibsen]] og også svoger til eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen]].<ref name=Haave /> I begynnelsen av 1799 kjøpte Ole Paus gården [[Rising]] søndre i [[Gjerpen]] og fikk i det følgende året oppført en ny herskapelig hovedbygning. Ibsen-forskeren [[Jon Nygaard]] har påvist at Rising ble kjøpt for verdiene til Johannes første ektefelle, Henrich Ibsen: «Johanne overtok formelt formuen etter den avdøde ektemannen på vegne av de to barna. I virkeligheten ble hennes nye ektemann, Ole Paus, forvalter av denne formuen. Bare en måned senere, 5. februar 1799, viser offentlige registre i Skien og Gjerpen at Ole Paus på én og samme dag solgte Ibsen-huset i [[Løvestrædet]] i Skien og kjøpte gården Rising i Gjerpen.»<ref name= Nygaard2014 /> Ole Paus var forlover ved stesønnen Knud Ibsens bryllup med niesen Marichen Altenburg i 1825. Paus-slekten var da [[Henrik Ibsen]] vokste opp hans foreldres nærmeste slektninger.<ref name=Høgvoll1996 /> «Det er med en viss stolthet at Henrik Ibsen i et brev til [[Georg Brandes|Brandes]] regner opp de Skiens-familier hans foreldre var nær beslektet med og som hørte til byens mest ansette. Han omtaler foruten Paus-slekten, familiene [[Plesner]], [[von der Lippe|v.d. Lippe]], [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] og [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]], altså omtrent 'alle de patricier-familjer som dengang dominered stedet og omegnen'», skriver [[Oskar Mosfjeld]].{{Sfn|Mosfjeld|1949|s=16}}<ref name=Ibsen />

Ole Paus og Johanne Plesner hadde ni felles barn, blant dem prokurator og fogd [[Henrik Johan Paus]] (f. 1799), byfogd i Skien, amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant [[Christian Cornelius Paus]] (f. 1800) og skipsreder og bankdirektør [[Christopher Blom Paus]] (f. 1810).<ref name=Blom1904-2 /> En stor etterslekt stammer fra brødrene Henrik Johan Paus og Christopher Blom Paus. 

[[Fil:Christopher de Paus.JPG|thumb|Pavelig kammerherre og greve [[Christopher Tostrup Paus]]. Maleri på [[Herresta]] gods. Øverst til venstre slektsvåpenet med [[rangkrone]] for greve.]]
=====Etterkommere etter Henrik Johan Paus=====
[[Henrik Johan Paus]] (1799–1893) ble oppkalt etter morens første ektefelle [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]] og vokste opp i [[Altenburggården]] hos sin onkel og tante og sammen med kusinen [[Marichen Altenburg|Marichen]]; han ble [[prokurator]] (dvs. advokat) og siden [[fogd]] i [[Østerdalen fogderi]] og [[Øvre Romerike fogderi]], og eide i 25 år storgården [[Østerhaug]] i Elverum. Han var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus [[Christian Lintrup]] og Johanne Margrethe Hoelfeldt. Han var bl.a. far til [[distriktslege]] i [[Rendalen]] og [[Gloppen]] Ole Paus (1830–1897), [[major]] og [[krigskommissær]] i [[Molde]] [[Johan Altenborg Paus]] (1833–1894), Louise Johanne Margrethe Hoelfeldt Paus (1835–1908), grosserer i Manchester [[Christopher Paus (1843–1919)|Christopher Paus]] (1843–1919), [[kaptein (grad)|kaptein]] og jernbaneingeniør [[Tollef Lintrup Paus]] (f. 1843) og Minda Paus (f. 1848).
[[Fil:Trystorps slott Fjugesta 2021 - 02.jpg|thumb|left|Herregården [[Trystorp]], kjøpt 1914 av Christopher Tostrup Paus]]

Krigskommissær [[Johan Altenborg Paus]] var gift med tremenningen Agnes [[Tostrup]] (datter av trelasthandler og godseier [[Christopher Henrik Holfeldt Tostrup|Christopher Tostrup]] og Julie [[Andreas Schaft|Schaft]]), og de var foreldre til godseier, [[kammerherre]] og kunstsamler [[Christopher Tostrup Paus]] (1862–1943), som var en av arvingene til morfarens trelastfirma [[Tostrup & Mathiesen]]. Christopher Tostrup Paus ble utnevnt til pavelig [[kammerherre]] av pave [[Benedikt XV]] i 1921 og ble gjenutnevnt i embedet av pavene [[Pius XI]] i 1922 og [[Pius XII]] i 1939. Han eide først herregården Narverød ved Tønsberg og kjøpte senere de svenske herregårdene [[Trystorp]] og [[Herresta]], og den danske eiendommen [[Magleås]]. Christopher Tostrup Paus ble ved [[adelsbrev]] 25. mai 1923 utnevnt til [[greve]] (sml. [[italiensk adel]]) av pave Pius XI med navnet ''de Paus'', og var i Sverige også medlem av [[Ointroducerad adels förening]]. I andre ekteskap var Johan Altenborg Paus gift med Cathinka Charlotte [[Christensen (slekt fra Gjerpen)|Christensen]] (1845–1925), datter av grosserer i Christiania Arne Christensen, og hadde ti barn, bl.a. major, bankmann og intendant i [[Oslo Militære Samfund]] Alf Paus (1888–1955). Alf Paus var far til forretningsmann i California Johan Henrik Paus (1929–2013).

[[File:Christopher Lintrup Paus.jpg|thumb|Britisk konsul i Oslo [[Christopher Lintrup Paus]]]]
[[Christopher Paus (1843–1919)|Christopher Paus]] (1843) var grosserer i Manchester, hovedsakelig innen eksport av bomull og ulltekstiler fra Storbritannia til det europeiske kontinentet. Han var gift med Ellen Sophie Lord og var far til grossererne Rudolph Henrik Paus (1874–1935), Charles Johan Paus (1876–1959) og Oscar Lionel Paus (1880–1917), som falt som britisk løytnant i [[første verdenskrig]], til britisk konsul og handelsråd ved den britiske ambassade i Oslo [[Christopher Lintrup Paus]] (1881–1963), som var gift med Gunda [[Knudsen (slekt fra Saltrød)|Knudsen]] (datter av skipsreder [[Jørgen Christian Knudsen]]), og til Ellen Sophie Paus, som var gift med Robert M. Platt og som var mor til den britiske diplomaten og statssekretæren i den palestinske mandatregjeringen [[Robert Paus Platt]], som ble drept i [[bombingen av King David Hotel]]. Charles Johan Paus var gift med Audrey Joan Lee og var far til Christopher Charles Paus (1909–1961) og til [[kaptein (grad)|kaptein]] i [[Royal Air Force]] Alexander Gemmell Paus (1911–1993).

[[Tollef Lintrup Paus]] var gift med Hedevig [[Holmsen]] og var far til jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878) og til direktør i Vegdirektoratet [[Hans Wangensten Paus]] (f. 1891). Olaf Paus var gift med Gudrun Kielland (f. 1886), datter av grosserer i Bergen Morten Henrik Kielland og Anne Margrethe Kahrs, og var far til [[ambassadør]] i Iran, Brasil og Mexico [[Thorleif Lintrup Paus]] (f. 1912) og direktør i [[Norsk Hydro]] Ulf Olafsøn Paus (f. 1923). Sistnevnte var far til industrileder Nicolay Paus (f. 1959), gift med Fanny [[Langaard]], datter av industrilederen [[Christian Langaard (1927)|Christian Langaard]] og oldebarn av [[Christian Langaard]]. Hans Wangensten Paus var gift med Gudrun Egeland og var far til sivilingeniør Kjeld (Fredrik Wangensten) Paus, [[Lidingö]] (1920–2006), som var sentral i svensk veibygging og direktør i flere entreprenørselskaper. Sistnevnte var far til den svenske geologen og næringslivslederen Ole Paus (f. 1952).

Av Henrik Johan Paus' døtre var både Sofie Henriette Paus (1832–1862) og Nina Paus (1839–1866) gift med skipsreder [[Hans Hoell]] på [[Søndre Brekke gård|Søndre Brekke]]. Louise Johanne Margrethe Hoelfeldt Paus (1835–1908) var gift med ordfører i Trondheim [[Christian Hulbert Hielm]], med etterkommere med slektsnavn bl.a. Hielm, [[Nils P. Høyer|Høyer]] og [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]]. Minda Paus (f. 1848) var gift med sogneprest i Lunde [[Karl Houen]], sønn av skipsreder og bankier [[Hans Houen]], og hun og ektefellen fikk bygget [[Frognerveien 53]] ved Christiania.

=====Etterkommere etter Christopher Blom Paus («stålgrosserergrenen»)=====
[[File:Christopher Blom Paus (1810-1898).jpeg|thumb|left|[[Christopher Blom Paus]] (1810–1898), kjøpmann, skipsreder og bankdirektør i Skien]]
[[Christopher Blom Paus]] (1810–1898) startet forretningskarrieren i broren [[Knud Ibsen]]s forretning da broren etablerte egen forretningsvirksomhet som detalj- og trelasthandler i Skien i 1825. I 1820-årene bodde han sammen med broren og kusinen [[Marichen Altenburg]] i [[Stockmanngården]]. Etter å ha arbeidet i ni år som assistent for slektningen [[Christopher Hansen Blom|Christopher Blom]] fikk Christopher Blom Paus borgerskap i Skien i 1836, og ble en velstående skipsreder og bankdirektør. Han var gift med Mine Ernst (f. 1817 i København), datter av sekretær i [[Det danske kancelli]] Carl Peter Ernst. De var foreldre til stålgrosserer og fabrikkeier [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] (1846–1931), Caroline Amalie Paus (f. 1848), gift med konsul og skipsreder i Skien [[Christian Moltzau Winsnes]], fabrikkeier Christian Edvard Paus (1851–1916), og til ingeniør og fabrikkeier [[Karl L. Paus]] (1856–1953).

[[File:Pausvillaen Christian Benneches vei 6 Bygdøy Oslo.jpeg|thumb|[[Pausvillaen]] på [[Bygdøy]], bygget for stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] i 1907{{foto|Tor Inge Vormedal}}]]
[[File:Per Paus (cropped).jpg|thumb|Stålgrosserer, cand.jur. [[Per Paus]], gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg]]]]
[[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] (f. 1846) etablerte i 1872 stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] (Pausco), i 1881 startet han sammen med sine brødre Christian og Karl [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] og i 1917 kjøpte han [[Christiania Stålverk]] med tre andre forretningsmenn; han hadde også en rekke andre verv i forretningslivet og var administrerende direktør i [[Den norske Creditbank]]. Han var gift med Birgitte Halvordine [[Schou]], en kusine av industrimagnaten [[Halvor Schou]]. De var foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], grosserer [[Christopher Blom Paus (1878–1959)|Christopher Blom Paus]] (1878–1959), generalkonsul i Wien, fabrikkeier, godseier mm. [[Thorleif Paus]] (1881–1976), Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør i [[Paus & Paus]] og grosserer [[Nicolay Nissen Paus]] (fra Drammens-grenen av slekten), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var foreldre til Lucie og Fanny Paus, gift henholdsvis [[Løvenskiold]] og Broch (jf. ovenfor).

[[Christopher Blom Paus (1878–1959)|Christopher Blom Paus]] (1878) var far til Else Birgitte Paus (1909–1986), gift med pavelig [[kammerherre]], advokat Gunnar [[Lille Svenstrup|Garth-Grüner]] (1903–93), Danmark, og til direktør [[Per Paus|Per Christian Cornelius Paus]] (1910–1986), gift med slektningen Hedevig [[komtesse]] [[Wedel-Jarlsberg]], datter av hoffsjef [[Peder Anker Wedel-Jarlsberg]] og Hermine f. [[Egeberg (slekt)|Egeberg]]. Per og Hedevig Paus overtok bl.a. lystgården [[Esviken]] fra hennes foreldre, og var foreldre til Cornelia Paus (f. 1939), skipsreder og investor [[Christopher Paus (1943)|Christopher Paus]] (f. 1943) og investor [[Peder Paus (1945)|Peder Paus]] (f. 1945).<ref name=Wedel-Jarlsberg /> Christopher Paus er gift med skipsreder [[Cecilie Paus|Cecilie Wilhelmsen]], som har vært en av hovedeierne av rederiet [[Wilh. Wilhelmsen]] siden 1978 og som er datter av skipsreder [[Tom Wilhelmsen]]. De flyttet til London i 1970-årene og deres døtre er designeren [[Pontine Paus]] og [[Olympia Paus]], medeiere i Wilh. Wilhelmsen. Olympia Paus er gift med [[Alexander Nix]].

[[File:Kvesarums slott april 2018 2.jpg|thumb|[[Kvesarums slott]] i Skåne, eid av konsul [[Thorleif Paus]] og sønnen general [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] frem til 1951]]
[[File:Helvig Paus by Eilif Peterssen.jpg|thumb|[[Helvig Paus (maleri)|Helvig Paus]], malt 1915 av [[Eilif Peterssen]]; hun var datter av konsul i Wien [[Thorleif Paus]]]]
[[Thorleif Paus]] var bosatt i Wien i perioden 1902–1918, og var først [[konsulatsekretær]] og handelsattaché ved det svensk-norske og deretter norske generalkonsulatet, senere norsk visekonsul og fungerende generalkonsul i Wien og drev i årene 1906–1918 egen agenturforretning som representerte [[Norsk Hydro]] i [[Østerrike-Ungarn]]. Han fortsatte fra 1918 forretningene i firmaet Thorleif Paus A/S i Oslo. I 1936 flyttet han til [[Skåne]], der han først eide [[Kvesarums slott]] og siden godset Ejratal. Han bosatte seg endelig i [[København]] i 1964. Han var gift tre ganger: I første ekteskap var han gift med Gabrielle (Ella) Stein,<ref>{{ Kilde bok | dato = 1908-03-26 | tittel = Morgenbladet | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19080326_90_174_2 | side =2 |sitat=Bryllup feires i Wien den 8de April af Konsulatsekretær, Løitnant Thorleif Paus og Frøken Ella von Cicin-Stein, Wien.}}</ref> som tilhørte en borgerfamilie fra [[Wien]] som hadde konvertert fra jødedommen til katolisismen; i andre ekteskap var han gift med sangeren [[Dagny Schjelderup]]; i tredje ekteskap var han gift med enkegrevinne Ella [[Moltke]] f. Glückstadt, som var datter av grosserer [[Valdemar Glückstadt]] og som tilhørte Danmarks mest kjente jødiske forretningsdynasti. I første ekteskap var han far til [[Helvig Paus (maleri)|Helvig Paus]] (f. 1909) og til generalmajor [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] (f. 1910), som begge vokste opp i Wien og flyttet til Norge i voksen alder. Ole Paus var knyttet til Forsvarets overkommando i London under andre verdenskrig, der han var en av grunnleggerne av [[Etterretningstjenesten]]; han ble senere general, sjef for [[Distriktskommando Trøndelag]] og landmilitær stedfortreder i [[NATOs nordkommando]], og dermed den nordmannen med høyest rang i [[NATO]]s kommandostruktur. Han var også en ivrig genealog og skrev en slektshistorie i elleve hefter. Ole Paus overtok Kvesarums slott fra faren i 1949 og solgte det to år senere.<ref name=Paus2003 />

Generalmajor Ole Paus var gift første gang med Else [[Corneliussen (slekt)|Corneliussen]] (datter av industrilederen Ragnar Corneliussen og Monna [[Munthe af Morgenstierne|Morgenstierne]] Roll, Oslo) og andre gang med Susanne Petri (datter av dr. Max Petri og Bodil Helweg, København). Han var i første ekteskap far til finansmannen Peter Paus (f. 1945) og visesangeren [[Ole Paus]] (1947-2023), og i andre ekteskap til [[kaptein (grad)|kaptein]] og adjutant for Forsvarssjefen, senere direktør i Accenture Thorleif Paus (f. 1957). Peter Paus er bosatt i [[Genève]] og er gift med Jeanette Bandelier; deres sønn, nevrokirurgen Christopher (Christophe) Paus (f. 1976), døde i [[Air France Flight 447]]. Visesangeren Ole Paus har vært samboer med skuespilleren [[Henny Moan]] og gift med bl.a. popstjernen [[Anne-Karine Strøm]] og professor i medisinsk genetikk [[Benedicte Paus]], og er far til bl.a. komponisten [[Marcus Paus]] (f. 1979).

Ingeniør og fabrikkeier [[Karl L. Paus]] (1856–1953) var gift med Elise Schaft Gjør (f. 1868), datter av legen [[Herman Frederik Amberg Gjør|Herman Gjør]] og Valborg [[Tostrup]], en datter av trelasthandler [[Christopher Henrik Holfeldt Tostrup|Christopher Tostrup]]. Fra svigerfaren overtok han i 1907 løkken [[Fredensborg (Bygdøy)|Fredensborg]] på Bygdøy. Skogen på eiendommen ble kalt [[Pauseskogen]] etter familien, men ble senere bygget ut.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2016 | tittel = Historien om Bygdøy | isbn = 9788282651653 | forlag = Dreyers forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020081707183 | side = 142 }}</ref> Karl L. Paus var far til bl.a. godseier [[Herman Paus]] (1897–1983), [[Herresta]], fabrikkeier Eyvind Paus (f. 1900) og godseier Karl Paus (f. 1902), [[Närsjö gård]].

======Grenene fra Herresta, Näsbyholm og Närsjö======
[[File:Herresta herrgård 2016.jpg|thumb|left|Herregården [[Herresta]], opprinnelig kjøpt av [[Christopher Tostrup Paus]] i 1923 og solgt til slektningen [[Herman Paus]] i 1938. Herman Paus var gift med grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatiana Tolstoy]], barnebarn av [[Leo Tolstoj]]. Etterkommerne eier fortsatt godset.]]
To svenske familiegrener stammer fra brødrene [[Herman Paus|Herman]] (1897) og Karl Paus (1902), som begge hadde agronomutdannelse og ble godseiere i [[Södermanland]].

[[File:Närsjö Manor.jpg|thumb|Herregården Närsjö gård, eid av Karl Paus fra 1928]]
[[File:Näsbyholm 1930-tal.jpg|thumb|Herregården Näsbyholm, eid av Greger Paus]]
Herman Paus var landskjent som skiløper i Norge i sin ungdom og flyttet tidlig i 1920-årene til Sverige, der han ble ansatt som bestyrer for slektningen Christopher Tostrup Paus' gods [[Herresta]]. I 1938 solgte sistnevnte godset til Herman Paus. Herman Paus ble i 1940 gift med grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatiana Tolstoy]] (f. 1914 på [[Jasnaja Poljana]], d. 2007), som var datter av den russiskfødte forfatteren og billedhuggeren grev [[Lev Tolstoj (1869–1945)|Leo Tolstoj d.y.]] og hans svenske ektefelle Dora Westerlund, og barnebarn av forfatteren [[Leo Tolstoj]].

Herman Paus og Tatiana f. Tolstoy var foreldre til godseier Christopher Paus (f. 1941), Herresta, godseier Greger Paus (f. 1943), [[Näsbyholm]], Tatiana Paus (f. 1945), gift med direktør Magnus Uvnäs og kjent i Sverige som en av kongeparets personlige venner, og ingeniør Peder Paus. Alle disse har etterkommere. Christopher Paus er far til blant andre godseier Fredric Paus, Herresta.<ref name=Puzin />

I Christopher Tostrup Paus' tid kom en større samling portretter av slektsmedlemmer til gården. Blant disse var også en silhuett med medlemmer av familiene Altenburg og Paus (bl.a. hans egen farfar [[Henrik Johan Paus]] og kusinen [[Marichen Altenburg]]) fra tiden like etter Napoleonskrigene, som er den eneste avbildningen som eksisterer av noen av Henrik Ibsens foreldre. Samlingen omfattet også flere portretter fra slutten av 1600-tallet, portrettet av Henrik Ibsens søster Hedvig og flere andre portretter med tilknytning til Ibsen.

Greger Paus' herregård [[Näsbyholm]] ligger drøyt 20 kilometer fra Herresta.

Karl Paus (f. 1902) kjøpte i 1928 herregården [[Närsjö gård]] i Södermanland. Han var gift med Helga [[Omsted]] (f. 1901) og var far til godseier Karl Otto Christopher Paus (f. 1931) og Helvig Paus (f. 1935). Karl Paus har etterkommere i Sverige og Storbritannia. Karl Paus väg ved Närsjö er oppkalt etter ham.