Redigerer Paul McCartney (avsnitt)

=== Midt-Beatles: Revolver til Pepper (1966–1967) ===
[[Fil:Mull of Kintyre Lighthouse - geograph.org.uk - 49941.jpg|miniatyr|Fyrtårnet ved Mull ved Kintyre i Skottland, der McCartney tilbrakte stadig mer tid utover sent 60- og tidlig 70-tall.]]
Paul bestmte seg tidlig i 1966 for at han ønsket å investere penger i eiendom, både fordi det var skattefordeler av det (The Beatles betalte tidvis over 90 % skatt), og fordi han ønsket å være mest mulig forberedt på tiden etter The Beatles. Han kjøpte High Park Farm på Kintyre i Skottland. Den lå på en halvøy, som lokalt  ble kalt en «mull». Han og Jane dro dit fra tid til annen etter at selgerne flyttet ut i november 1966, og det ble mye vedlikehold og oppussing der.<ref>Side 248–250, Norman</ref> Han tilbrakte også en del tid med Tara Browne, arvingen til [[Guinness]]-imperiet. De to var i Liverpool da McCartney falt av en moped og skadet overleppen. For å dekke over stingene, anla McCartney en bart, noe de tre andre i the Beatles også gjorde kort tid etterpå.<ref>Side 253, Norman</ref>

Rett foran første innspillingsdag av albumet ''Revolver'', ble Geoff Emerick utnevnt til ny lydtekniker. Han opplevde at de tre andre i the Beatles var mellomfornøyde, mens Paul McCartney var positiv. Han fikk et inntrykk av at McCartney og George Martin hadde pratet sammen på forhånd, noe som indikerer at McCartney gjerne jobbet bak kulissene for å få til ting som han ønsket.<ref>Side 2–7, Geoff Emerick & Howard Massey: «Here, There and Everywhere - My Life Recording the Music of The Beatles», Avery, New York, 2007</ref> Albumet var også et stort skritt fremover for McCartney. Han traff tidsånden godt med sin eoptimistiske og velkomponerte soulpregede sanger («[[Got to Get You into My Life]]», «[[Good Day Sunshine]]») og den mer alvorlige «Eleanor Rigby».<ref>Side 243-44, Norman</ref> Han skrev også «[[Here, There and Everywhere]]», den eneste McCartney-sangen Lennon innrømmet at han likte.<ref>Eric Schaal: [https://www.cheatsheet.com/entertainment/the-paul-mccartney-revolver-songs-that-even-john-lennon-raved-about.html/ The Paul McCartney ‘Revolver’ Songs That Even John Lennon Raved About] Showbiz Cheat Sheet, 4. august 2019, hentet 27. mars 2021</ref> McCartney fikk også inn den kjente [[waldhorn|hornisten]] Alan Civil til å spille på «[[For No One]]».<ref>Colin Fleming: [https://www.rollingstone.com/feature/beatles-revolver-15-things-you-didnt-know-252403/ Beatles’ ‘Revolver’: 15 Things You Didn’t Know] - Rolling Stone, 15. august 2016, hentet 27. mars 2021</ref> McCartney hadde også tatt initiativ til å bruke studioet mer aktivt som et instrument i seg selv, og de fire overgikk hverandre i eksperimentering. Paul pratet også med Geoff Emerick om hvordan man kunne få bassen dypere og mer dominerende enn den allerede var, og de hørte på importplater fra USA for å lære. Da Emerick fant ut av det (han brukte en høyttaler som mikrofon), måtte selv McCartney, som var langt mer teknisk begavet enn John, gi opp å forstå.<ref>Side 111-116, Emerick</ref> McCartney var også aktiv på andres sanger. Da George Harrison slet med sin egen solo på «[[Taxman]]», foreslo George Martin at Paul skulle prøve. Resultatet ble, ifølge Emerick en solo som var «''slående i sin råskap - gitarspillet hans hade en flamme og energi som hans yngre bandmedlem sjelden matchet - og ble gjennomført i bare et eller to opptak''».<ref>Side 126, Emerick</ref>

En stund etter at albumet var ferdig, diskuterte John og Paul med George Martin. De forklarte at fremtiden nå lå i at de skulle spille inn låter de ikke trengte å fremføre for et publikum, da de ikke lenger skulle dra på turné. Dette skulle bli begynnelsen på «[[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]». Låtene var nå total fri fra krav om gjennomføring på scene. Da McCartney spilte inn en av sine eldste sanger, «[[When I'm Sixty-Four]]», diskuterte han, ifølge Emerick, som vanlig for en McCartney-sang, mye med George Martin. Han hadde klare meninger om hvordan sangene skulle være, i dette tilfellet noe som både ga ham en yngre stemme (litt raskere tempo på båndet) og en litt godmodig stemning (ordnet med klarinetter). På «Penny Lane» hadde han klare ideer om instrumentering. Han ønsket [[tverrfløyte]], [[trompet]], [[pikkolofløyte]], [[flygelhorn]] og, etter forslag fra Martin, [[obo]], [[engelsk horn]] og dobbel bass. Etter inspirasjon fra [[Johann Sebastian Bach]]s andre [[Brandenburgerkonsertene|Brandenburgerkonsert]], inkluderte han også en pikkolotrompet. I denne perioden framsto McCartney stadig mer som en perfeksjonist.<ref>Side 132, 136-37; 142-45 Emerick</ref>

Dette gikk også utover Martin. Da McCartney ble inspirert til å spille inn «[[She's Leaving Home]]» og Martin ikke var tilgjengelig, brukte han en annen arrangør i stedet for å vente én dag. Dette til tross for at de to hadde jobbet sammen tett i fire år<ref>Side 260, Norman</ref> Martin har senere kommenterte at det var den en av de gangene i hans liv han følte seg mest såret.<ref>[https://www.beatlesbible.com/songs/shes-leaving-home/2/ She's Leaving Home (side 2)] - Beatles Bible</ref>