Redigerer Parsifal (opera) (avsnitt)

=== Fremførelser etter andre verdenskrig ===
''Parsifal'' er en av Wagner-operaene som regelmessig presenteres under [[Festspillene i Bayreuth]]. Blant de mer betydningsfulle etterkrigsproduksjonene var den som ble regissert i 1951 av [[Wieland Wagner]], komponistens sønnesønn. Under den første Bayreuth-festivalen etter [[andre verdenskrig]] presenterte han et radikalt brudd med realistiske fremstillinger av gralstemplet og blomsterpikens hage. I stedet ble lyseffekter og et minimum av kulisser brukt til å utfylle Wagners musikk. Denne produksjonen ble sterkt påvirket av ideene til den sveitsiske scenedesigneren Adolphe Appia. Reaksjonene på denne produksjonen var kraftige. [[Ernest Newman]], Richard Wagners biograf beskrev den som «ikke bare den beste ''Parsifal'' jeg noensinne har sett og hørt, men en av de tre eller fire mest rørende åndelige opplevelsene i mitt liv»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29029682|tittel=Bayreuth : a history of the Wagner festival|etternavn=Spotts|fornavn=Frederic|dato=1994|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-05777-6|utgivelsessted=New Haven|side=212|oclc=29029682}}</ref> Andre var forferdet over at Wagners sceneanvisninger ble avfeid. Dirigenten av 1951-produksjonen, [[Hans Knappertsbusch]], da han ble spurt om hvordan han kunne gjennomføre en så skammelig travesti, erklærte at han inntil generalprøven forestilte seg at scenedekorasjonene fremdeles skulle ankomme.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59879659|tittel=Wagner and the art of the theatre|etternavn=Carnegy|fornavn=Patrick|dato=2006|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-10695-5|utgivelsessted=New Haven|sider=288-290|oclc=59879659}}</ref> Knappertsbusch var spesielt opprørt over utelatelsen av [[Den hellige ånd|duen]] som svever over Parsifals hode på slutten av operaen, som han hevdet inspirerte ham til å gi bedre forestillinger. For å berolige sin dirigent arrangerte Wieland å gjeninnføre duen, som steg ned på en streng. Det Knappertsbusch ikke skjønte, var at Wieland hadde gjort strenglengden lang nok til at duen var synlig for dirigenten, men ikke for publikum. Wieland fortsatte å modifisere og foredle sin Bayreuth-produksjon av ''Parsifal'' til han døde i 1966.