Redigerer Paros (avsnitt)

== Parikia ==
[[Fil:EKPYL 2900.jpg|thumb|left|[[Panagia Ekatontapiliani]] i Parikia]]
[[Fil:Paros-paroikia crop.jpg|thumb|left|Parikia, Paros]]

Hovedstaden [[Parikia]] ligger ved en bukt på nordvestsiden av øya, og dekker det samme stedet som antikkens gamle hovedstad Paros. Havnen er et betydelig knutepunkt for fergene til øyene i Egeerhavet og med flere seilinger hver eneste dag til [[Pireus]] (Athens havneby), [[Heraklion]] (hovedstaden på [[Kreta]]), og andre øyer som [[Naxos]], [[Ios (øy)|Ios]], [[Santorini]], og [[Mykonos]].
 
I Parikia by er husene bygd og dekorert i henhold til den tradisjonelle stilen i [[Kykladene]] med flate tak, hvitvaskede vegger og blåmalte dører og vinduskarmer. Skyggelagt av frodige blader og omgitt av hageanlegg med [[appelsin]]er og [[granateple]]r gir husene byen et idyllisk og malerisk inntrykk. På en bergknaus ved havet er det en festning fra [[middelalderen]], bygget bortimot fullstendig av [[marmor]]levninger fra et antikk tempel. Tilsvarende spor etter [[antikken]] i form av [[relieff]]er, inskripsjoner, søyler og lignende, er tallrike. På en fjellhylle i sør er det levninger av et område som var dedikert til [[Asklepios]], guden for helse og medisin. I tillegg, i nærheten av den moderne havnen, er det synlige rester av en gravlund fra antikken, som ble oppdaget i moderne tid ved ordinære gravarbeid.

[[Fil:Naoussa.fishing.boats.jpg|thumb|right|Fiskebåter i Naoussa]]
I Parikias torgområde er byens hovedkirke, ''Panagia Ekatontapiliani'', bokstavelig «kirken med de hundre dører». Dens eldste deler går tilbake til før [[kristendom]]men ble statsreligion i Romerriket i [[391]]. Det er sagt at kirken ble grunnlagt av [[Helena (keiserinne)|Helena]], moren til keiser [[Konstantin den store]], mens hun var på [[pilegrim]]sreise til [[Det hellige land]]. Det er to tilstøtende kapeller, det ene i en meget tidlig form, og dessuten et dåpskapell med korsformet døpefont.

Parikia by har et liten, men interessant arkeologisk museum som inneholder en rekke funn fra steder på Paros. De beste stykkene er imidlertid i det nasjonale arkeologiske museum i Athen. I museet på Paros finnes en fragment fra den parianske krønike, en bemerkelsesverdig kronologi av antikkens Hellas. Innrisset i marmor forteller oppslagene om tiden mellom de fremste hendelsene fra den fjerne fortid for rundt 1500 f.Kr. og fram til 264 f.Kr.<ref> ''Inscriptiones Graecae'' XII.100 seqq.</ref>