Redigerer Parker i Oslo (avsnitt)

== 1812–1865: Hovedstaden tar form – de første parkene ==

Da lille Christiania med rundt 10&nbsp;000 innbyggere skulle bygges ut som hovedstad fra 1814, var ikke forutsetningene for parkutvikling så gode som i mange større byer på 1800-tallet:
* Det fantes ikke noe slott med hage, ofte i barokk hagestil, som kunne bli offentlig park, slik som [[Jardin des Tuileries|Tuileriene]] i [[Paris]].
* Akershus festningsområde ga rom for de senere parkene Munkedammen, [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]] og [[Kontraskjæret]]. Men det fantes ingen sammenhengende festningsvoll med vollgrav rundt byen som kunne rives og gi grunnlag for et parkbelte, som i [[Wien]] og [[København]] ([[Tivoli (København)|Tivolihagen]], Botanisk hage, Ørsted park og Østre anlegg).
* Byen hadde små kongelige jaktskoger på Bygdøy, men ingen dominerende områder i sentrale deler av byen som kunne gjøres til offentlige parker, slik som [[Londons kongelige parker]] og [[Großer Tiergarten|Tiergarten]] i [[Berlin]].

Før 1870 var den alminnelige oppfatning at parker ikke var noe kommunen skulle engasjere seg i. Da det første parkvesenet kom i 1875 og den voldsomme byveksten startet, hadde byen likevel en rekke fine parker. Nokså ulike interesser sørget for det:
* Initiativrike borgere i [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Selskabet for Christiania Byes Vel]] (en rekke gateplantninger og mindre parker).
* Statsmyndigheter som bygget hovedstad (Tøyenområdet tenkt som universitetssted ([[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]]), [[Botsfengselet]] med park omkring, områder ved festningen, [[Universitetshagen]]).
* Gårdeiere som ikke ville ha gjenboere ([[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]).
* En franskmann som tenkte stort ([[Karl III Johan|kong Karl Johan]]: [[Slottsparken]] og Bygdøy).
* En driftig innvandrer og forretningsmann ([[Fritz Heinrich Frølich|F.H. Frölich]]: [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]]).

[[Bymarken]], med mange [[Byløkke|løkker]] med hager, og gårdene som lå rundt byen, fikk ikke så stor direkte betydning som grunnlag for offentlige parker i denne tidlige perioden.

[[Børshagen]] ble til ved at Christiania Byes Vel i 1812 tok initiativ til å beplante det som da het Grønningen, etter at et forsøk på det samme i 1806 hadde feilet. Dette var den første offentlig anlagte park i Christiania, åpnet for publikum i 1819. Den fikk navnet Esplanaden, og var et viktig sted for promenade, også etter at Børsen ble bygget i parken i 1826.

Den sydøstlige delen av [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] var et rikt strøk og Hovedtangen som nevnt ovenfor var parkområdet der man så og ble sett. Da [[Østkant og vestkant i Oslo|vestkanten]] begynte å ta form vest for Egertorget og [[Bak Slottet]] fra 1850-årene, overtok området ved den vestlige delen av [[Karl Johans gate]] rollen i løpet av årene frem til 1890-tallet.

Selskapet for Christiania Byes Vel valgte anlegg av parker, utsmykning med monumenter og lignende, som merkesaker i selskapets første femti år. Kroghstøtten ved [[Nybrua i Oslo|Nybrua]] var Norges første utendørs monument i 1833, med park rundt (senere redusert ved byggingen av Kroghstøtten sykehus). [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] ble anlagt med byens første blomsterbed i en offentlig park (1860-årene), det ble plantet ved [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]], og selskapet fikk forpurret bygging på Kontraskjæret (1860 og 1864). Selskapet tok initiativ til gatebeplantning, blant annet langs Grønlandsleiret, veien fra Nybrua til [[Tøyen]], [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] og [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] (noen av trærne står i dag vis-à-vis Kontraskjæret). I 1866 vedtok Selskapet at kommunen heretter fikk ta ledelsen i anlegget av nye parker.

[[Slottsparken]] ble anlagt fra 1838 til 1844, i landskapsstil nokså enkelt utformet med store trær, gangveier, dammer og plener i det bølgende landskapet. [[Dronningparken]] mot Drammensveien er en romantisk, intim park, anlagt noe senere og stengt for allmennheten bortsett fra dagtid i sommerhalvåret. Mot øst og Karl Johans gate ligger høydene Abelhaugen og Nisseberget. En rekke viktige statuer og skulpturer står i den 225 mål store parken.

Kong Karl Johan ville at Slottsparken skulle rekke helt til Uranienborgskogen, der [[Uranienborg kirke]] ligger. Det er en utbredt oppfatning at Karl Johan hadde en plan for en sammenhengende parkåre fra Slottet til Bygdøy, men det er ikke andre samtidige kilder for dette enn en redaksjonell artikkel i Morgenbladet i 1838. Karl Johans parkplaner ble ikke realisert, og [[Oscar I]] solgte i 1848 eiendommene Frydendal og Lille Frogner, som faren hadde kjøpt i hhv. 1821 og 1827.<ref>Trond Norén Isaksen: «Carl Johan, Christiania og arkitektene i Norges demring». I: ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', 3+4/2010, side 43</ref>  Men Slottsparken er i dag Oslos sentrale bypark, og Bygdøy ble viktig i byens liv med parkskoger, badestrender, klipper, mykt landsbrukslandskap og museer. Karl Johan overtok kongsgården som privat eiendom og proklamerte Bygdøy som folkepark i 1837, han kjøpte løkker langs [[Frognerkilen]] og anla Lindehagen (i dag [[Dronningberget]]) nord på Bygdøy. Skogen som tilhørte Kongsgården ble fredet for hogst og jakt i 1840. Oscar II anla turveier vest og nord på halvøya, slik at det i 1882 var en mil promenadeveier. Bygdøy Sjøbad kom i 1880.

[[Studenterlunden]] ble kjøpt av staten i 1837. Området var da parklagt og kaltes Ruseløkken park. Etter at Universitetet åpnet over gaten i 1852 ble området mye brukt av studenter, og navnet kom i bruk samme år. Serveringsstedet Frizners paviljong åpnet 1864. Parken er lagt om flere ganger siden, det mest inngripende er byggingen av Nationaltheatret midt i parken (1899).

[[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] (med dagens «Spikersuppa») ble kjøpt av huseierne på nordsiden av Karl Johans gate i 1846. De store trærne i parken er sannsynligvis fra 1850-årene. Området var da fortsatt sumpig, og Bislettbekken, som fløt gjennom området, ble først overdekket rundt 1860. Staten kjøpte tomten i 1858. Parkleggingen pågikk i flere tiår. [[Henrik Wergeland|Wergelandsstatuen]] ble avduket i 1881.

[[Universitetshagen]] ble anlagt på 1850-tallet, som en inngjerdet oase mellom [[universitetsbygningen]]e ved Karl Johans gate.

[[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] var søppelplass og sett på som unyttig areal frem til feiringen av [[St. Hans]] flyttet hit fra [[Ruseløkkbakken]] i 1817. F.H. Frölich tok initiativ til å anlegge park her midt på 1850-tallet, fikk gjennomslag etter atskillig motstand, og sto for den første opparbeidelsen. Christiania Byes Vel kom inn midt i 1860-årene, plantet 1275 trær, og skapte den første større park utenfor byens sentrum. Kommunen overtok ansvaret i 1867 og opparbeidet parken ferdig i årene fra 1876 til 1890. Siste del ble lagt til ved kjøp av grunn i 1909. St. Hanshaugen hadde sin glanstid som attraksjon for byen og tilreisende fra 1890-tallet til første verdenskrig. Parken er i landsskapsstil, og alle parkers grunnelementer terreng, vegetasjon og vann utnyttes og spiller her fint sammen. Blandingen av intime og romantiske partier i sydenden med enklere partier mot nord, fabelaktig utsikt, underholdning, vidgjeten restaurant (Hasselbakken), fasaner og bjørner i grotte bidro alt til parkens høye stjerne.

Tøyenområdet var planlagt som sted for [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] fra Staten kjøpte [[Tøyen|Tøyen hovedgård]] 1812 til vedtak om å legge Universitetet ved Karl Johans gate ble gjort utpå 1820-tallet. I årene 1814–1818 ble [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] anlagt, fra 1830-årene en rekke løkker tildelt professorer. Av disse står Bellevue fortsatt i [[Tøyenparken]]. Statens eierskap bidro til å sikre store områder for senere park.

Rundt [[Botsfengselet]] (åpnet 1851) ble det anlagt park på den flere titall mål store tomten staten kjøpte, de senere [[Grønlands park – Botsparken]] og [[Klosterenga]].

Oslo var ikke sent ute med offentlig anlagte parker, særlig tatt i betraktning at man her først på slutten av 1800-tallet følte det savnet av grønne lunger som storbyen skaper. I [[München]] ble [[Englischer Garten]] anlagt langs elva Isar fra 1789, i [[Bremen]] anla byen park på nedrevne festningsvoller i 1804, enkelte andre tyske byer var også tidlig ute. [[Stockholm]] fikk sin første park Strömparterren nord for Gamla Stan i 1832, mens [[Central Park]] i [[New York]] var USAs første offentlig anlagte bypark på slutten av 1850-årene.
<gallery mode=packed> 
Fil:Borshagen1.JPG|Børshagen, 2007.{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Kongespeilet i Slottsparken.JPG|Slottsparken med dammen Kongespeilet.{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Universitetshagen1.JPG|Universitetshagen.{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:St Hanshaugen andedam.JPG|St. Hanshaugen med svanedammen.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>