Redigerer Panserskip (avsnitt)

===Kamphandlinger i 1940===
Ved krigsutbruddet for andre verdenskrig den 3. september 1939, var panserskipene fremdeles de største skipene i det norske sjøforsvaret. Under Tysklands angrep på Norge 8./9. april 1940, lå de to norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» i Narvik. Begge hadde blitt sendt nordover i november som en reaksjon på det sovjetiske angrep på Finland. På grunn av den strategisk viktige malmeksporten hadde Nord-Norge kommet i en utsatt posisjon der ulike stormaktsinteresser kolliderte.

Kommandørkaptein Per Askim på «Norge» hadde allerede før avreisen fra Horten fått problemer med beredskapen, han hadde vært tvunget til å søke om ekstrabevilgning for at besetningene kunne få prøveskutt geværene sine. Denne episoden avslørte en meget lang rekke defekter med beredskapsnivået og tilstanden på de to utkommanderte panserskipene i en tid med til dels kontraproduserte politiske rammebetingelser. Man hadde sett seg tvunget til å demontere ildlederutstyret på «Tordenskjold» og andre fartøyer, for å få komplette ildledelsesutstyr i de to yngste panserskipene, luftvernskyts måtte hentes fra motortorpedobåtene i Horten som 2 x 40 mm Bofors, 2 x 20 mm Oerlikon luftvernkanoner og 6 mitraljøser for hvert skip. Disse hastetiltakene for å bøte på forsømmelsene var ikke tilfredsstillende for et skip som kunne komme i kamp. Oerlikon-kanonene var ombord, uten at besetningene hadde instruksjonsbeskrivelser og stridsammunisjon.<ref>Jørgen Sørensen: ''Panserskipene 1895-1940, I unionskamp og på vakt for nøytraliteten'' side 109</ref> Forsvarsdepartementets ordre om å utruste de to panserskipene «Norge» og «Eidsvold» til nøytralitetstjeneste ble gitt 18. september 1939.

Om morgenen den 9. april ved kl. 03.20 fikk panserskipene det første varsel fra bevoktningsbåten «Kelt» om observasjon av fremmede krigsfartøyer passerte inn Ofotfjorden. Flaggskipet «Norge» la straks ut fra kai i Narvik havn. «Eidsvold» var allerede sendt ut i innløpet til havnen. Kommandørkaptein Willoch ombord på «Eidsvold» hadde fått ordre om å skyte på tyske fartøyer, men ikke britiske.

Fra jageren «Wilhelm Heidkamp» som kom inn i fjorden, ble det sjøsatt en båt med en parlamentær som tok kontakt med panserskipet og anmodet Willoch om å overgi seg. Etter det var avslått, gikk parlamentæren ombord i sin båt og skjøt opp et rødt signallys som tegn på at man skulle avfyre en torpedosalve rett mot «Eidsvold». På bare få sekunder ble fartøyet senket, truffet av tre torpedoer. 177 av mannskapet omkom.

«Norge» hadde ankret opp utenfor malmkaien i Narvik havn, og kom i strid med de tyske jagere «Bernad von Arnim» og «Georg Thiele» som fortsatte videre inn i havnebassenget ved kl. 04.45. Kommandørkaptein Askim gav umiddelbart ordre om å åpne ild med styrbords batterier, men sikteforholdene var dårlig i mørket, og det var ruskevær med mye sne. Tyskerne hadde også problemer med den elendige sikten og dermed på måfå sendt ut flere torpedosalver – de to siste torpedoene som ble sendt ut traff omtrent midtskips på «Norge», som sank svært raskt. 105 personer omkom.

Begge skipene ble dermed senket av torpedoer fra tyske jagere, før panserskipene fikk gjort skade på de tyske skipene. 282 nordmenn hadde blitt drept. Kommandørkaptein Per Askim overlevde senkningen sammen med 89 andre fra besetningen på «Norge», og ble  en av de meste kjente og aktede sjøoffiserer i Norge. Han mottok overgivelsen av den tyske marine i norske farvann som den sjømilitære representant fra de allierte den 8. mai 1945. Han kunne ikke belastes for tapet av panserskipene og de 282 liv ettersom hans oppdrag var svært vanskelig: å beskytte Narvik med de tildelte ressurser. Det fantes ikke støttefartøyer som kunne ha gitt vital assistanse. Planlagte fortifikasjoner på land som kunne ha vært til støtte, så som kystartilleri ved Ofotfjorden, var ikke påbegynt. De mange defekter ombord på «Norge» og «Eidsvold» samt en rekke mangler som dårlig internt kommunikasjons- og ildledelsesutstyr reduserte panserskipenes verdi som krigsfartøyer meget drastisk.