Redigerer Otto II av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

=== Krigen mot Danmark ===
I 950 hadde Otto den store beseiret  kongedømmet [[Danmark]] og tvang den danske kong [[Gorm den gamle]] til å akseptere ham som sin overherre. Otto den store tvang også kongen og hans kronprins [[Harald Blåtann]] til å konvertere til kristendommen<ref>[[Snorre Sturlason]]: [[Olav Tryggvasons saga]], kap. 24</ref>. Mens Otto den store regjerte hadde Danmark oppfylt alle sine forpliktelser og jevnlig betalt skatt til tyskerne. Da Harald ble dansk konge i 958 utvidet han riket sitt til å omfatte deler av [[Norge]], og han ble konge der i 970 etter at [[Eirikssønnene]] var drept og [[Håkon Sigurdsson Ladejarl]] aksepterte jarletittelen under dansk konge. Med denne økte makten var den unge herskeren ikke lenger villig til å akseptere tysk overhøyhet over sitt rike. Sommeren 974 gjorde Harald opprør mot Otto I <ref>Comyn, s. 117</ref>. Med støtte fra norske soldater, var Harald i stand til å krysse den danske grensen til Tyskland og beseiret tyske styrker stasjonert i Nord-Tyskland. Otto II angrep Haralds styrker, men den felles dansk-norske hær sto imot den tyske hæren. Om høsten da de norske allierte seilte nordover for å komme tilbake til Norge kunne Otto II slå Haralds styrker tilbake mot [[Danevirke]] og som et resultat av denne seieren kunne Otto II offisielt annektere Danmark inn i imperiet og forviste Harald Blåtann til Norge.