Redigerer Oslofjord festning (avsnitt)

====10. april====
Morgenen 10. april ble det fra Bolærne fort observert et handelsfartøy på veg inn Oslofjorden i stor fart. På fortet mente man dette måtte være et tysk transportskip, men flagg eller annet nasjonalitetsmerke kunne ikke sees. I telefonsamtale med fortet forbød festningskommandanten derfor fortet å åpne ild mot fartøyet med mindre det kunne fastslås at fartøyet var tysk. På Bolærne fort ble det besluttet å avfyre varselskudd. Disse gikk av kl. 0720. Etter det tredje skuddet, som gikk rett over fartøyet, snudde det og styrte ut av fjorden igjen. Rett etter dette ble fortet igjen bombet av tyske fly. Da bombeangrepet var over fikk man se en tysk torpedobåt med to armerte trålere komme nordfra mot Bolærne. Bolærne fort åpnet ild på omtrent 8 000 meter. Ingen av de ti-tolv norske skuddene traff, men tyskerne snudde likevel. På omtrent 10 000 meter åpnet torpedobåten ild med sine 10,5 cm kanoner og fortet ble også beskutt fra Rauøy fort som nå var besatt av tyske kystartillerister. Alle tyske skuddene var for lange og falt i sjøen.

Etter denne skuddvekslingen ble igjen Bolærne fort bombet. Da de tyske flygerne oppdaget at fortet ikke hadde noe luftvern av betydning, begynte flyene å gå svært lavt. Underskuddvekslingene 9. og 10. april oppstod det flere ganger feil på kanonmekanismene.  Disse ble utbedret av fortets våpensmed, men det begynte etterhvert å minke på reservedelene. Omkring kl. 1000 meldte derfor fortsjefen til festningskommandanten at to av de tre 15 cm kanonene var ubrukbare på grunn av manglende reservedeler, og for den tredje var det bare igjen en gammel slitt slagfjær som ventes å ryke på første skudd. Besetningen hadde ingen øvelse med kanonene i 12 cm batteriet og det var heller ikke ført fram ammunisjon til disse kanonene. Kommandanten meldte situasjonen på Bolærne videre til Avsnittssjefen, som ga ordre om at fortet skulle demolere kanonene, men fortsatt forsøke å hindre en tysk landgang på Bolærne. Et slikt forsvar anså fortet for håpløst. Etter ny konferering med Avsnittssjefen, ga festningskommandanten ordre om at det ikke skulle gjøres motstand mot overlegne landgangsstyrker.

Kl. 1230 ble det hvite flagget heist på Bolærne fort. En norsk kystartillerist ble drept av tyske bomber under flaggheisingen. Fortet ble bombet et par ganger også etter at det hvite flagget var heist. Ut på ettermiddagen kom en tysk hvalbåt, «Rau 7», og tok med fortsjefen til Horten hvor forhandlingene om overgivelse foregikk ombord i en tysk torpedobåt. Etter å blitt enige om at den norske besetningen skulle sendes hjem så snart tyskerne fikk besatt fortet, reiste fortsjefen med hvalbåten tilbake til Bolærne hvor han gikk i land sammen med en tysk løytnant og ti matroser. Omtrent kl. 2000, 10. april ble Bolærne fort overgitt til tyskerne.

Ettermiddagen 10. april flyttet kommandanten for Oslofjord festning med sin stab og sambandssentral fra Håøya fort til festningens kommandoplass på [[Vetan]] for å få bedre oversikt over forholdene på festningen. I løpet av dagen møtte nye 60 mann opp på Håøya fort og det ble der montert en 75 cm lyskaster for belysning av [[Vestfjorden (Vestfold)|Vestfjorden]]. En infanteritropp på 24 mann ble også overført fra Torød skole til Håøya for å bevokte tilgangene til fortet.