Redigerer Oslo-Filharmonien (avsnitt)

===1960-årene===
[[File:Herbert Blomstedt in 1967.jpg|thumb|[[Herbert Blomstedt]] i aksjon på podiet i [[Universitetets Aula]] i 1967{{Byline|Johan Brun. Eier: [[Norsk Folkemuseum]]}}]]
[[File:Violinist Bjarne Larsen (cropped).jpg|left|175px|thumb|[[Bjarne Larsen]], konsertmester 1958&ndash;83{{Byline|Ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket}}]]
I 1962 trakk Kirsten Flagstad seg fra stillingen som operasjef ved [[Den norske opera]], og Odd Grüner-Hegge ble hennes etterfølger. Den ledige stillingen som sjefdirigent for Filharmonisk Selskaps Orkester ble avertert internasjonalt, og det kom inn totalt 96 søknader fra 21 land. Valget falt på [[Øivin Fjeldstad]], som var eneste søker fra Norge, og [[Sverige|svenske]] [[Herbert Blomstedt]]. Grunnen til delingen av rollen var en ny avtale med NRK som forpliktet til et visst antall studioproduksjoner.<ref name="Johnson46"/> Begge dirigentene var godt kjente for orkesteret fra før, Fjeldstad hadde debutert der allerede i 1931, Blomstedt i 1961.

Med støtte fra [[Utenriksdepartementet]] og Oslo kommunne gjennomførte orkesteret i 1962 sin første utenlandsturné siden 1920-tallet, som omfattet [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Nederland]]. Begge dirigentene var med. Neste utenlandsturné gikk til [[Hellas]] i 1965.<ref name="Huldt-Nystrøm384"/>

Sesongen 1959&ndash;60 kom det i stand et samarbeid med foreningen [[Ny Musikk]] som resulterte i en rekke urframførelser av verker fra den yngre generasjonen norske komponister. Disse komponistene var mer orientert mot nye strømninger i [[Sentral-Europa]] enn ''den norske linjen'' som da var dominerende hos den eldre generasjonen. Blant urframførelsene hører [[Finn Arnestad]]s ''Fiolinkonsert'' (59&ndash;60), [[Finn Mortensen]]s «Evolution» (62&ndash;63) og ''Pianokonsert op. 25'' (65&ndash;66), [[Knut Nystedt]]s «Collocations» (64&ndash;65), [[Egil Hovland]]s «Lamenti» (1964) og [[Arne Nordheim]]s «Canzona» (61&ndash;62) og «Epitaffio» (64&ndash;65).<ref name="Huldt-Nystrøm386"/> En del av de nye verkene virket fremmedartede for filharmonikerne. I 1968 ble det skapt en del medieomtale da orkestermusikerne nektet å framføre [[Sigurd Berge]]s «B for orkester», som krevde at musikantene skulle klappe i hendene, banke på fiolinlokkene, mumle med og nynne planlagte strofer.<ref>Runo Hellvin, Nekrolog i Aftenposten (15.2.2002)</ref>