Redigerer Osiris (avsnitt)

== Osiris-myten ==
[[Fil:Egypte louvre 066.jpg|thumb|Den guddommelige familien til Osiris. I midten Osiris på søyle av [[lasurstein]] flankert av [[Horus]] til venstre og [[Isis]] til høyre (22. dynasti, [[Louvre]], [[Paris]])]]

Kulten til Osiris (som var en gud hovedsakelig for regenerasjon og gjenfødelse) hadde en særskilt sterk interesse i konseptet udødelighet. [[Plutark]] gjenfortalte en versjon av myten hvor Set (Osiris’ bror) konspirerte mot Osiris med syttito medskyldige (som ikke spesifiseres nærmere), og sammen med dronningen av [[Etiopia]], som her må forstås som Nubia.<ref> Plutark: [https://books.google.com/books?id=VBfgAAAAMAAJ&pg=PA76&dq=plutarch+%22queen+of+ethiopia%22+osiris+%22seventy+two%22&hl=en&ei=BDDlTKHNO8L58AbDu_TADA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=8&ved=0CE8Q6AEwBw#v=onepage&q&f=false ''On Isis and Osiris''], kapittel 12, ''Moralia''</ref> Set greide å lure sin bror ned i en kiste, og da han lukket lokket, lot han den forsegle med bly og kastet kisten i Nilen. Osiris’ hustru Isis lette etter hans levninger inntil han fant ham inne i stammen på et [[Tamariskslekta|tamarisktre]]. Denne trestolpen holdt opp taket på et palass i byen [[Jbeil|Byblos]] ved kysten av [[Fønikia]]. Hun fikk fjernet kisten og åpnet den, men Osiris var allerede død.<ref> Detaljen med Byblos er ikke kjent fra egyptiske kilder, men kan være Plutarks forklaring på en kult for Isis og Osiris som eksisterte i Fønikia på hans tid, jf. Griffiths, J. Gwyn, red. (1970): ''Plutarch's De Iside et Osiride''. University of Wales Press, s. 137–143, 319–322</ref>

I en versjon av myten benyttet Isis en besvergelse hun hadde lært fra sin far og brakte ham tilbake til lievet slik at han kunne gjøre henne gravid. Etterpå døde han igjen og hun skjulte hans lik i ørkenen. Måneder senere fødte hun Horus. Mens Isis var opptatt med oppfostringen av Horus, var Set på jakt en natt og kom over liket til Osiris. Rasende rev han liket i småbiter, hele fjorten biter og spredte over hele landet. Isis måtte samle opp alle delene, unntatt hans penis var blitt spist av en fisk (en art [[Elefantfisker|elefantfisk]], medjed) og bandasjerte dem sammen for at han skulle få en skikkelig begravelse. Gudene ble imponert over Isis’ hengivelse og gjenoppvekket c som en gud for underverden. Grunnet hans død og gjenfødelse, ble Osiris assosiert med Nilens oversvømmelser som gjødslet jorden for bøndene.<ref> Tobin, Vincent Arieh (2001): «Myths: An Overview» i: Redford, Donald B., red.: ''The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt'', II, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-510234-5, s. 464–468</ref>

[[Diodorus Siculus]] har gitt en annen versjon av myten i lys av [[gresk mytologi]] hvor Osiris er beskrevet som en konge fra gammel tid og som lærte egypterne sivilisasjonens kunst, inkludert jordbruk. Deretter reiste han rundt i verden med sin søster Isis, [[satyr]]er, og de ni [[Musene|muser]], før han til sist reiste tilbake til Egypt. Osiris ble deretter myrdet av sin onde bror [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]] som ble identifisert med Set. Tyfon delte liket opp i tjueseks deler som han deretter fordelt blant sin sammensvorne for å gjøre dem delaktig i mordet. Isis og [[Herakles]] (som er Horus) hevnet drapet på Osiris og drepte Tyfon. Isis fant tilbake alle delene av Osiris’ lik, unntatt hans penis, og i hemmelighet brente hun dem. Hun gjorde deretter etterligninger av delene og fordelte dem på flere lokaliseringer, som deretter ble sentre for kultdyrkelsen av Osiris.<ref>Brandon, S.G.F. (1970): "Osiris" i: ''Man, Myth and Magic: An Illustrated Encyclopedia of the Supernatural'', bind 5, BPC Publishing.</ref><ref>Diodorus Siculus (1814): [https://books.google.no/books?id=agd-eLVNRMMC&printsec=titlepage&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Historical Library of Diodorus the Sicilian...''], oversatt av Geroge Booth, W. MʻDowall, kap. II, s. 27</ref>