Redigerer Organisasjon Todts virksomhet i Norge (avsnitt)

== Knapphet på arbeidskraft ==
Arbeidskraft ble tidlig en flaskehals i den norske okkupasjonsøkonomien. Det åpnet muligheter for selskap som var i stand til å skaffe arbeidskraft på egen hånd. Hvem som helst kunne starte entreprenørvirksomhet, uten krav til dokumentert kompetanse eller kapital. Situasjonen førte til en omfattende etablering av selskaper som ønsket å profitere på krigstidsboomen. I 1940-41 etablerte alt fra unge ingeniører som ville prøve lykken på egen hånd, til rene sjarlataner, entreprenørvirksomheter. Fra 1941-42 kom i økende grad tyske selskaper inn og overtok ansvaret for byggevirksomheten. Mange av de nyetablerte, norske selskapene ble redusert til rene arbeidskraftformidlere. De fikk da kun ansvar for å skaffe og administrere arbeidskraft.
 
Norske myndigheter forsøkte å stramme inn på lykkejegernes eksesser med en ny entreprenørlov av 15. april 1943. Men samtidig fikk de klar beskjed fra Willi Henne om at det ikke skulle skapes vanskeligheter for norske virksomheter som manglet autorisasjon, men som hadde kontrakter med tyskerne for bygg- og anleggsarbeider. Tyske byggeprosjekter stod med andre ord over norsk lov.

De mange norske nyetableringene fikk ikke operere alene i særlig lang tid. Allerede i juli 1942 var i overkant av 200 tyske selskaper etablert i Norge. Det var en overvekt av selskaper engasjert i festningsbygging (111), deretter fulgte flyplasser og luftforsvarsanlegg (31), jernbanebygging (25), havnebygging (13), marineanlegg (9) og lettmetallprosjektet (6). Tyngdepunktet for etableringer var i Nord-Norge, hovedsakelig i Narvik, [[Alta]], [[Bodø]] og Fauske. Også Bergen og til dels Trondheim ser ut til å ha hatt en betydelig større tilstrømming av tyske selskaper enn Oslo. Sommeren 1944 var virksomheten fremdeles konsentrert om Alta, Kirkenes, Mo i Rana og Trondheim. Av 291 selskaper, var 84 norske.