Redigerer Opprinnelsen til kongedømmet Alba (avsnitt)

== Opprinnelse ==
=== Gæliserte piktiske konger ===
[[Fil:Dupplin Cross, St Serfs Church.jpg|thumb|Dupplin–korset i St Serf-kirken i [[Dunning]], Skottland.]]
[[Piktere|Piktland]] hadde gæliske konger. Dette faktum er ikke betvilt i den grad historiske slektslister er korrekte og en av de tidligste, om ikke den tidligste, var [[Nechtan mac Der-Ilei]], sønnen av en gælisk småkonge ved navn ''Darmgard'' og den piktiske prinsesse ''Derile''. Piktiske konger var sannsynlig velyndere av gælisktalende [[poet]]er og [[skald]]er. Det finnes en gælisk [[elegi]] (klagesang) til den piktiske konge, ''Bridei'', ''Bilis'' sønn. Dette diktet er tilskrevet den samtidige [[Adomnán|Adomnán av Iona]], noe som er en interessant, skjønt spekulativ tilskrivelse, men uansett sannsynligvis samtidig, kanskje fra slutten av [[7. århundre|600-tallet]] eller tidlig på [[8. århundre|700-tallet]]. Et annet dikt, tilskrevet [[Riagail av Bangor]], feirer kongens seier over [[northumbria]]nerne i [[slaget ved Dunnichen]] i [[685]]<ref>Clancyen (red.): ''The Triumph Tree'', side 115; ibid. sidene 15-6 for forslag som samtidig prisningsdikt.</ref>

Tidlig på 700-tallet var pikternes store konge [[Óengus II av pikterne|Óengus mac Fergusa]], erobreren av [[Dalriada]]. Det er mulig, som det har blitt pekt på av noen lingvister og historikere, at Óengus og Fergus var kun gæliske versjoner av innfødte piktiske navn, ''Onuist'' og ''Urguist'', de navn som er opptegnet i de piktiske kongelister. Disse navnene er derimot sjeldne i den videre P-keltiske verden og er hovedsakelig utenfor sammenhengen med de foregående piktiske kongene. Dessuten er ideen at disse navnene er de opprinnelige ble gitt ved oppdagelsen av en inskripsjon som angår en ''Causantín'', en senere bror av Óengus<ref>Jackson: «The Pictish language», fulgt av andre som Forsyth: ''Language in Pictland'', (1997).</ref>

Inskripsjonen lyder:

:'''CV[...]NTIN/FILIUSFIRCU/S.''' (= [[Caustantín av pikterne|Caustantín mac Fergusa]])<ref>Foster, Sally: ''Picts, Gaels and Scots'' (1996).</ref>

Denne inskripsjonen er fra [[Dupplin-korset|Dupplin–korset]], en utskåret, monumental piktisk stein, som ble funnet i hjertet av sydlige Piktland, nær [[Forteviot]]. Den dateres fra slutten av 700-tallet eller tidlig på [[9. århundre|800-tallet]]. Om det omtalte navnet virkelig er det piktiske Urguist, da er det merkelig at en samtidig piktisk beskrivelse gir det en gælisk form, en form som begynner med det umiskjennelige gæliske F. Om antagelsen om at piktiske konger var velyndere til gæliske skalder på 700-tallet kan det konkluderes at de piktiske formene som er bevart i noen kilder kan representere piktiske versjoner av navn av gæliske konger.<ref>Watson: ''Celtic Place-Names'' (1926/2004), sidene 68-9.</ref>

=== Fra Fortriu til Moray ===
[[Fil:Forres sueno.jpg|thumb|[[Suenos stein]] ligger i Forres, fra det gamle kongedømmet i Fortriu, er et testamente av de piktiske kongenes makt.]]
Historikeren [[Alex Woolf]] fra [[St. Andrews]] har lagt fram et forslag om omplassere kongedømmet [[Fortriu]] til nord for [[Grampian-fjellene]] (lokalt også kalt for Mounth). Tidligere hadde kongedømmet blitt lokalisert i nærheten av [[Strathearn]], men som Woolf har pekt på, det er basert på en tekstlinje som sier at menn fra Fortriu slåss i slaget ved Strathearn. Det er en lite overbevisende grunn ettersom det er to steder som heter Strathearn – et i sør og et i nord, og i tillegg ble de fleste slag holdt utenfor territoriene til partene. I kontrast, en nordlig revisjon av ''Den angelsaksiske krønike'' gjør det klart at Fortriu var nord for «Mounth», i området som ble besøkt av [[Columba av Iona|Columba]]. Forslaget til Woolf har blitt akseptert og det er liten tvil om kjerneområdet til Fortriu lå nord for Grampian-fjellene – i [[Moray]], [[Ross-shire|Ross]] og kanskje også [[Mar]] og [[Buchan]]<ref>Woolf, «Geography of the Picts», 2006</ref>

Å omplassere Fortriu til nord for Mounth øker betydningen av [[Norge|nordmennenes]] tilstedeværelse. [[Viking]]enes virkning i nord var mye mer gjennomgående enn i sør, og i nord erobret nordmennene og beholdt permanente områder.

=== Fra Piktland til Alba ===
Det er en mulighet at [[Alba]] ganske enkelt er en gælisk oversettelse av det piktiske navnet for Piktland. Både [[Wales|waliserne]] og [[irer|irlenderne]] bruker arkaiske navn for å beskrive pikterne. Det er svært sannsynlig at pikterne gjorde det tilsvarende, eller om de ikke gjorde det opprinnelig kom de til å gjøre så. I begge tilfeller ville det enten ha vært det samme ordet for Britannia eller et helt utdødd begrep.

Alba var nøyaktig dette ordet i gammelirsk og det er derfor plausibelt at Alba er ganske enkelt en gælisk oversettelse. Navnskiftet er første gang registrert helt i begynnelsen av [[10. århundre|900-tallet]], ikke lenge før kong Causantín II (Konstantin II av Skottland) skal ha gælifisert den «piktiske» kirke, og på høyden av røvertoktene fra vikingene. I senere opptegnelser, spesielt ''[[Krønike om kongene av Alba]]'' og andre dokumenter i [[Poppelton-manuskriptene]], forteller at pikterne ble erobret og utryddet av kong Cináed mac Ailpín ([[Kenneth I av Skottland]]). Det er den tradisjonelle forklaringen og blir gjenfortalt av mange historikere. Det eneste som er sikkert er at før år [[900]] ble ''Cruithentuath'' (gælisk for Piktland), og kanskje også Fortriu, til det gælisktalende Alba.<ref>''[[Krønike om kongene av Alba]]''; A.O. Anderson: ''Early Sources'', vol. i, side 445.</ref>