Redigerer Opphavet til befolkningen i Norge (avsnitt)

== Genetikk, kropp og utseende ==
{{objektivitet-seksjon|Det er uklart hvilket begrep eller avgrensing som ligger til grunn, teksten hopper på en uklar måte mellom ulike perioder.}}
===Størrelse og bygning===
<!---Nordmenn som folkeslag tilhører den nordeuropeiske befolkningen, og skiller seg ikke ut fra andre skandinaver som svensker, dansker eller færøyinger av bygning og utseende.---->
Sammenliknet med den øvrige befolkningen i verden er befolkningen i Norge som andre skandinaver i gjennomsnitt relativt høye og storbygde. Årsakene er flere: Europeiske folkeslag har ikke utviklet mindre robust kroppsbygning etter slutten av [[neolittisk tid]], i motsetning til andre folkegrupper.<ref name=Ruff>Ruff, C. (2002): Variation in Human Body Size and Shape. ''Annual Review of Anthropology,'' no 31, side 211-232 doi: 10.1146/annurev.anthro.31.040402.085407</ref> Ifølge [[Jared Diamond]] tenderer befolkning i kalde strøk til å bli kortvokste som [[Inuitter|inuittene]] og befolkning i varme strøk som Sør-Sudan til å bli langlemmede som [[Dinka|dinkaer]].<ref>Diamond, Jared (November 1994). «Race without color». Discover, 15 (11).</ref> Folkeslag i kaldt klima har dessuten generelt tyngre kroppsbygning enn sine slektninger i varmere strøk,<ref>Roberts, D.F. (1978): Climate and Human Variability. ''Addison-Wesley Pubishing Company'', 2nd utgave. No 34 i serien ''Addison-Wesley module in anthropology''</ref><ref>Katzmarzyk, P.T., Leonard, W.R. (1998): Climatic influences on human body size and proportions: ecological adaptations and secular trends. ''American Journal of Physical Anthropology'' No 106, side 483–503</ref> slik at de nordeuropeiske folkegruppene er blant de høyeste og tyngste i verden.<ref>Eveleth, P.B. & Tanner, J.M. (1976): Worldwide Variation in Human Growth. ''Cambridge University Press'', New York</ref> <!-- Hva var da sammenhengen med de kortvokste inuittene? -->Eksempelvis kan det være vanskelig for nordmenn å finne [[sko]] og [[klær]] fra Sør-Europa som passer. Forskjellen mellom skandinaviske folkegrupper og de søreuropeiske folkene er avhengig både av genetikk og av kosthold, men har holdt seg relativt konstant siden steinalderen.<ref name=Ruff/>

=== Hud, hår og øyefarge===
I likhet med befolkningen i andre nordiske og baltiske land har befolkningen i Norge gjennomgående lys hud-, hår- og øyenfarge sammenliknet med verdens øvrige befolkning.<ref>{{Kilde www|forfatter=Frost, P.|tittel=Why Do Europeans Have So Many Hair and Eye Colors?|url=http://cogweb.ucla.edu/ep/Frost_06.html|verk=Cognitive Cultural Studies|utgiver=University of California, Los Angeles|besøksdato=2016-02-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = |tittel = Genetics of hair and skin color|forfatter = Rees, Jonathan|dato = |publikasjon = Annual Review of Genetics|nummer = |år = 2003|bind = 37}}</ref> Befolkningen i disse områdene er ofte lyse i huden, i noen tilfeller rødlett ([[fregner|fregnete]]). Europa nord for Alpene og Pyreneene inkludert den europeiske delen av Russland har størst forekomst av lys hud i verden. Befolkningen i Norge og Nord-Europa har generelt stor variasjon hår- og øyefarge med sorte, brune, blå, grå og grønne øyne. Rundt Østersjøen og i de nordiske landene hadde (per 1965) 50-80 % av befolkningen lyst hår og lyse øyne. I deler av Sverige, det sørlige Finland og i baltiske land var forekomsten over 80 %. Andelen av befolkningen med lyse øyne i Norge er (tall for 1965) omtrent som i Skottland, Irland, Nord-England, Nord-Frankrike, Tyskland, Østerrike, Slovenia og Kroatia. Hudfarge er ikke genetisk knyttet til hår- og øyefarge, bortsett fra for rødhårete. Den store andelen med lys hud i Nord-Europa kan vanskelig forklares med evolusjon (tilpasning til klimatiske forhold).<ref>{{Kilde artikkel|url = |tittel = European eye and hair color|forfatter = Frost, Peter|dato = |publikasjon = Evolution and Human Behavior|nummer = |bind = 27|år = 2006|side = 85}}</ref> Hudfarge er i hovedsak genetisk bestemt, men en bestemt er en [[fenotype]] og ikke bestemt av et enkelt gen alene.<ref>Rees, J. L. (2003). Genetics of hair and skin color. ''Annual review of genetics,'' 37: 67-90.</ref> Hudfarge blir ikke bevart i levninger og kan ikke undersøkes arkeologisk slik at forskningen er avhengig av undersøkelser innenfor den levende befolkningen.<ref>Jablonski, N. G. (2004). The evolution of human skin and skin color. ''Annual Review of Anthropology'', 33: 585-623.</ref>

Variasjon i [[pigment]]ering i nordiske områder nevnes i «[[Rigstula]]», et dikt fra den ''[[Den eldre Edda]]'', der befolkningen representeres ved [[trell]], [[bonde]] og [[jarl]] blir beskrevet som henholdsvis svarthårede, rødhårende og blonde.<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Rigstula%7CRigstula]{{død lenke|dato=september 2017|bot=InternetArchiveBot}} oversatt til nynorsk, fra [http://www.heimskringla.no/wiki/Hovedside%7Ctekstsamlingen Heimskrinla]{{død lenke|dato=september 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref> Det var flere innvandringsbølger til Norge i forhistorisk til tidlig historisk tid.<ref name = "Passarino2002"/> Den første [[Jegere og samlere|jeger-samlerkulturen]] fra etter siste [[istid]] har blitt supplert og delvis fortrengt av jordbrukskultur (muligens [[keltere|keltisk]]).{{uklart|Kultur og gener er ikke det samme}}<ref name="currentbiology" /> Den siste store forhistoriske innvandringen til landet var i forbindelse med [[folkevandringstiden]] på 400-tallet, som brakte [[gotere]] til landet. I [[middelalderen]] kom det innvandrere blant annet [[Hansaforbundet|hanseatertiden]].{{tr}}

===Genetikk===
Passarino mfl undersøkte 74 unge menn på [[sesjon]] (medisinsk undersøkelse som grunnlag for militærtjeneste). Resultatene viste at mtDNA, Y-kromosomer og klassiske autosomale markører hadde 80 % overlapp med befolkningen Sentral- og Vest-Europa, særlig Tyskland, men også Tsjekkia og Kroatia. Undersøkelsen viste også genetisk overlapp med befolkningen i Øst-Europa og i middelhavslandene, og et visst innslag av gener som er typisk for [[Uralske språk|uralsk talende]] befolkninger.<ref name="Passarino2002"/> En studie av [[mitokondrier|mitokondrialt]] DNA i flere europeiske land viser liten forskjell mellom landene. Det var heller ingen vesentlige genetiske forskjeller langs språkgrensene i Europa inkludert baskisk talende og de fleste finsk-ugrisk talende. Unntaket er den samiske befolkningen noe som tyder på at den samiske befolkningen har en lang historie adskilt fra den øvrige befolkningen i Europa. Innenfor befolkningen med alle de samiske språkene finnes mitokondrier som er svært sjeldne eller fraværende ellers i Europa. Forskerne antyder at den samiske befolkningen har en egen historie i relativ isolasjon titusen år og at den øvrige befolkningen i Europa har en like lang felles historie.<ref>Sajantila, A., Lahermo, P., Anttinen, T., Lukka, M., Sistonen, P., Savontaus, M. L., & Issel-Tarver, L. (1995). Genes and languages in Europe: an analysis of mitochondrial lineages. ''Genome Research,'' 5(1), 42-52.</ref> 

En undersøkelse av Y-kromosom hos 1766 norske menn viste likhet med tilsvarende fra Island, Tyskland, Nederland og Danmark. Innenfor Norge antyder resultatene ulike geografiske mønster avhengig av analysemetode, blant annet skiller Agder, Sogn og Fjordane, og Finnmark seg ut.<!---Etnisk norske sørlendinger skal være nærmest beslektet med nederlendere og dansker. Uklart om kilden gir dekning. ---> Resultatene viser generelt stor likhet med befolkningen i blant annet Tyskland.<ref>Dupuy, B. M., Stenersen, M., Lu, T. T., & Olaisen, B. (2006). Geographical heterogeneity of Y-chromosomal lineages in Norway. ''Forensic science international,'' 164(1), 10-19.</ref> Andre har funnet at nordmenn er nærmest beslektet med svensker, dansker, tyskere og nederlendere.<ref>Cavalli-Sforza 1994</ref>{{bedre kilde|Finner ikke full referanse}} DNA-studier har vist at befolkning i Skandinavia inkludert Norge i liten grad stammer fra de første jeger-sanker-folkene som kom til området etter istiden. <!-- "I liten grad" virker kanskje litt misledende? Gener fra disse utgjør nærmere 10% av DNAet til en moderne nordmann -->Istiden stammer dagens befolkning i Skandinavia i hovedsak fra jordbruksfolk som kom sørfra for omkring 5300 år siden. <!-- Feil. Nordmenn stammer i hovedsak fra den gruppen med mennesker som kom med den indoeuropeiske invasjonen av Europa. Nest størst er slektskapet med jordbrukerne fra Anatolia. -->Jordbruksfolkene og jeger-sankere levde trolig samtidig i Skandinavia i omkring 1000 år. Den tidlige jeger-sanker befolkningen har større genetisk fellesskap med dagens befolkning øst for Østersjøen.<ref name="currentbiology" />