Redigerer Olivin (avsnitt)

=== Historie ===
[[Hans Strøm]] skrev i ''Søndmørs beskrivelse'' (del 2, 1766, s.248) om olivin (han kalte det sandstein) og oppdaget at det særlig var mye på Åheim:<ref name="bergindustri" /> 
:«Røbberviig, som ligger strax inden for Skreednakken, i en liden Viig, og ved et Bierg, af hvilket den har faaet Navn; thi Bierget bestaaer af Sandsteen, som inden til seer blaa ud, men uden paa rødagtig, ligesom sædvanlig, og blive her i Mængde udhuggen og anvendt til Bryner eller Hvædsteene, hvortil den skal være meget tienlig.»

[[Jens Esmark]] og N.B. Møller beskrev det antatt nye mineralet «steatoid» funnet i Dypingdalen i [[Snarum]], steatoid var serpentin og olivin.<ref name="Selbekk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2010 | tittel = Norges mineraler | isbn = 9788251925471 | forlag = Tapir akademisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019081207080 | forfatter=Rune S. Selbekk }}</ref> Forekomsten av olivin i berggrunnen ved Åheim, i Bjørkedalen og i Ørsta ble kartlagt av [[Hans Reusch]] i 1870-tallet. Reusch og geologen [[Johan Herman Lie Vogt|J.H.L. Vogt]] drev kartlegging på Sunnmøre i 1870-1880-årene. Senere var det særlig professor [[Victor Goldschmidt]] som drev forskning og utvikling som la grunnlag for kommersiell og industriell utnyttelse av olivin. Han var på feltarbeid blant inn i [[Bjørkedal]]en. Kristoffer Stenvik fortsatte arbeidet med olivin da Goldschmidt flyttet til [[Göttingen]] i 1929. Goldschmidt søkte patent på sitt utviklingsarbeid og fikk i stand avtaler om prøveproduksjon av ildfast stein med tyske selskaper. Da nazistene kom til makten ble importen av stein stanset fordi Tyskland ønsket å være selvforsynt med råstoffer. Under krigen ble det i Norge (etter initiativ fra Stenvik) og i Storbritannia (av Goldschmidt med flere) gjort dyreforsøk for å finne ut om olivinstøv fremkalte den alvorlige sykdommen [[silikose]]. Det viste seg at olivinstøv ikke hadde disse skadevirkningene og derfor kunne erstatte [[kvarts]]sand.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gaarder, Geir | utgivelsesår = 2001 | tittel = Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde | isbn = 8274301242 | utgivelsessted = Molde| forlag = Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032506193 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aarøen, Magne | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det grøne gullet: A/S Olivin 50 år | isbn = 8299463009 | utgivelsessted = Åheim | forlag = Olivin | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700015 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Børresen, Anne Kristine  | utgivelsesår = 2008 | tittel = Kartleggerne: Norges geologiske undersøkelse 1858-2008 | isbn = 9788251922623 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112707576 | side = }}</ref> 

Olivinutvinning på Åheim kom i gang i 1948 blant annet på bakgrunn av Goldschmidts innsats. Goldschmidt anslo forekomsten på Åheim til 2 milliarder tonn. Goldschmidt tok patent på flere industrielle anvendelser av olivin.<ref name="bergindustri">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = - bygger i berge | isbn = 8251915937 | forlag = Norsk bergindustriforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848136 | side = }}</ref> Geologen [[Johan Herman Lie Vogt|J.H.L. Vogt]] påviste olivin i Robbervika ved [[Sunnylvsfjorden]] i 1881.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tafjord, Leonhard | utgivelsesår = 1997 | tittel = Norddal bygdebøker | utgivelsessted = Norddal |forlag = [Norddal kommune] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082508021 | side = }}</ref>