Redigerer Oliver Cromwell (avsnitt)

=== Marston Moor ===
[[Fil:Oliver Cromwell by Robert Walker.jpg|thumb|left|Oliver Cromwell, maleri ca. 1649 av Robert Walker.]]
Ved tidspunktet for [[slaget ved Marston Moor]] i juli 1644 hadde Cromwell steget i gradene fra generalløytnant for kavaleriet i Manchesters hær. Kavaleriets suksess i å bryte rekkene til rojalistkavaleriet og deretter angripe deres infanteri bakfra ved Marston Moor var en avgjørende faktor i den parlamentariske seieren. Cromwell kjempet i fremste rekker for sine tropper i slaget og ble lettere skadet i nakken, gikk til side for en kort stund for å motta behandling under slaget, men kom tilbake for å tvinge fram seieren.<ref>Fraser, Antonia (1973): ''Cromwell: Our Chief of Men'', London, ISBN 0297765566, Weidenfeld and Nicolson, s. 120–129.</ref> Etter at Cromwells nevø ble drept ved Marston Moor skrev han et berømt brev til sin svoger. Marston Moor sikret nordlige England for [[rundhodene]], men de klarte ikke å overvinne helt og holdent rojalistenes motstand.

[[Fil:Thomas_Fairfax_3rd_Baron_Fairfax_of_Cameron_line_engraving.jpg|thumb|''Sir Thomas Fairfax, ridder'', idealiserende strekgravering, 1680. National Portrait Gallery, London]]
Heller ikke det andre slaget ved Newbury i oktober ble avgjørende og betydde at ved slutten av 1644 viste krigen intet tegn på å bli avsluttet. Cromwells erfaring ved Newbury, hvor Manchester hadde latt kongens hær unnslippe en omsirklet manøver, førte til en alvorlig diskusjon med jarlen av Manchester som han mente var mindre enn entusiastisk i dennes ledelse av krigen. Manchester anklaget senere Cromwell for å rekruttere menn «av lav fødsel som offiserer i hæren, og Cromwell skal da han svart: «Om du velger gudfryktig, redelige menn til å være kapteiner av hestene, vil redelige menn følge dem... Jeg vil heller ha en ordinær av fødsel i hjemmegjort jakke som kapteiner som vet hva han slåss for og elsker hva han vet, enn hva du kaller en herre og er heller ikke noe mer.»<ref>Brev til sir William Spring, september 1643, sitert i Carlyle, Thomas (red.) (1904-utgaven): ''Oliver Cromwell's letters and speeches, with elucidations'', bind I, s.154; også sitert i Young & Holmes (2000): ''The English Civil War'', Wordsworth, ISBN 1840222220, s.107.</ref>

Ved denne tiden hadde Cromwell også begynt å krangle med generalmajor Lawrence Crawford, en skotsk [[Presbyterianisme|presbyteriansk]] [[konvenanter]], tilknyttet Manchesters hær og som protesterte mot Cromwells oppmuntring av uortodokse uavhengige puritanere og [[anabaptister]]e.<ref>[http://trinitychurchsutton.org.uk/Sermons/Sermon_999.htm «Sermons of Rev Martin Camoux: Oliver Cromwell»] {{Wayback|url=http://trinitychurchsutton.org.uk/Sermons/Sermon_999.htm |date=20090516110059 }}</ref> Cromwells stridigheter og uenigheter med skottene, den gang allierte med parlamentet, utviklet seg til direkte fiendskap i 1648 og i 1650–1651.