Redigerer Olga Eggers (avsnitt)

== Rettssak og domfellelse ==
''Kamptegnet'' publiserte sterkt krenkende artikler om grosserer P.M. Daell og hans jødiske sekretær Ella Wassermann. Daell ble uthengt som en antitysk jødelakei og Wassermann som hans elskerinne som styrte [[Daells Varehus]] etter sine "jødiske prinsipp" og erstattet firmaets "[[Ariere|ariske]]" medarbeidere med jøder. [[Wehrmacht]]s folk skulle også blitt dårlig behandlet i varehuset. Eggers hadde ikke skrevet disse artiklene, men satt som redaktør med ansvaret for at de var blitt trykt. Likeledes var det i hennes redaktørtid blitt utdelt flyveblader og gratiseksemplarer av ''Kamptegnet'' til kunder og ansatte i Daells Varehus. P.M. Daell og Ella Wassermann gikk til [[Ærekrenking|injuriesak]] i januar 1942 og krevde saken ført for åpne dører slik at ''Kamptegnets'' arbeidsmetoder ble kjent. Det skjerpet anklagen mot Eggers at hun selv hadde vært med til å dele ut flyvebladene. Daell og Wassermann krevde 10 000 danske kroner i bøter, og uttalelsene om et seksuelt forhold kjent falskt. Den 27. januar 1942 ble Eggers dømt for å ha utdelt fornærmelige flyveblader, og tyskerne krevde at hun trakk seg som redaktør. Aage H. Andersen fortsatte nå som redaktør for ''Kamptegnet'', og han fortsatte kampanjen mot Daell og Wassermann. Saken vakte enorm oppsikt, da P.M. Daell i forveien var en kjent person, samt det faktum at okkupasjonsmakts sympatisører var satt på tiltalebenken.

Daell og Wassermann tog senere ut stevning mot Andersens artikler som ble trykt i ''Kamptegnet'' i mars 1942. [[Cecil von Renthe-Fink]] forbød avisen å fortsette slik, og Andersen dempet deretter tonen, men slapp ikke temaet med Daells Varehus. Pågangen til den etterfølgende rettssaken var så stor at man måtte finne et større rettslokale, samt holde dørene åpne, så folk i de tettpakkede gangene kunne følge med. Avisenes rettsreferat var forsiktige, men ''Nationaltidende'' turte i april 1942 å bringe overskriften ''Et Skoleeksempel på Bagvaskelse.'' Eggers påpekte at hun hadde tilsiktet en kamp mot "den jødiske rase som sådan og ikke mot bestemte personer". Andersens forsvar viste til [[ytringsfrihet]]en. 15. mai 1942 falt dommen, hvor anklagene om ekteskapsbrudd ble funnet ærekrenkende og grunnløse. Både Eggers og Andersen ble dømt for bakvaskelse og Eggers' livsvarige forfatterstøtte ble også stilt i bero. I tillegg skulle Daell ha kr 4000 og Wassermann kr 2000 i erstatning. Eggers og Andersen anket dommen til [[Højesteret]], mens Daell og hans sekretær forlangte en skjerpelse av straffen. Sagen ble derfor fortsatt i oktober 1942, men nå forlangte [[udenrigsministeriet]] at avisene ikke måtte referere fra den.<ref name="autogeneret2">https://www.saxo.com/dk/min-fars-flugt_bent-bludnikow_indbundet_9788771375824 {{Wayback|url=https://www.saxo.com/dk/min-fars-flugt_bent-bludnikow_indbundet_9788771375824 |date=20160401192535 }} (kap. 7)</ref>  Det kunne etterhvert bli dumt for tyskerne, siden Eggers og Andersen ble straffedømt for å videreføre offisiell tysk jødepolitikk.

Flere nasjonalsosialistiske aviser trosset forbudet og skrev allikevel om saken. ''Kamptegnet'' fortsatte sin kampanje, og gamle numre ble utdelt i Københavns gater. Denne gang fremla Andersens forsvar gjesteboken fra Grand hotell i [[Odense]], hvor det fremgikk at "godseier Pall Daell" og "frk Ella Wassermann" hadde overnattet på hotellet - dog på hvert sitt værelse, men den gangen reiste voksne menn og kvinner ikke sammen uten å være gift. Nå vendte stemningen i rettssalen seg imot de to og ble så urolig at rettsformannen måtte true med å stenge lokalet. Andersen politianmeldte også paret for falsk vitnesbyrd. Det avsluttende rettsmøte fant sted 6. november 1942, og lokalet var proppfullt. Mange fra [[Frikorps Danmark]] var møtt frem, og Daell og Wassermann måtte derfor føres under politibevoktning ut bakdøren. Først 29. mars [[1943]] falt Høyesteretts dom. Man stadfestet enstemmige [[Landsret|landrettens]] avgjørelse og skjerpet straffen til 2 x 80 dagers [[Hefte (jus)|hefte]] for Eggers, mens Andersen fikk 2 x 80 dagers fengsel. Eggers kom aldri til at sone dommen, men mistet også for alltid sin forfattertrygd, og sakskostnadene løp over kr 10 000. Dommen var unik med tanke på at den fordømte en tankegang, som okkupasjonsmakten selv [[Propaganda|propaganderte]] for. Dagen etter ble flere av den store utstillingsvindu i Daells Varehus smadret.

Ella Wassermann flyktet senere til [[Sverige]]. Etter sin tilbakekomst til Danmark arbeidet hun i udenrigsministeriet og ble [[konsul]] i Berlin. ''Kamptegnet'' hadde mistet sin økonomiske støtte fra Tyskland og senere ble avisen nedlagt. I august 1943 reiste Eggers til Tyskland som tolk for Heinkel-Werke, som leverte tysk krigsmateriell. Av brev til familien fremgår det at hennes avreise var bestemt fra [[Dagmarhus]],  og at hun altså nærmest ble utvist fra Danmark av okkupasjonsmakten for sin iver i å følge deres politikk.<ref>http://sfah.dk/upload_dir/pics/Tidsskrift/Aargang-1995-1999/1999-3/AH99-3-I_Vyff.pdf {{Wayback|url=http://sfah.dk/upload_dir/pics/Tidsskrift/Aargang-1995-1999/1999-3/AH99-3-I_Vyff.pdf |date=20160325031946 }} (s. 28-29)</ref>

Olga Eggers, Cay Lembcke, [[Frits Clausen]] og brødrene Bryld er blant den mest kjente danske nazister. Da forlagene ikke lenger ville utgi Eggers' arbeider, startet hun sitt eget «Nordiske Kvinders Forlag», hvor hun ga ut sine antisemittiske verker.