Redigerer Ole Wilhelm Lund (avsnitt)

==== Sulitjelmabanen ====
[[Fil:A small train in Sjønstådalen on the Sulitjelma line.jpg|mini|Et arbeidstog på [[Sulitjelmabanen]].{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet }}]]
Et spesielt vanskelig prosjekt som Lund tok på seg var byggingen av [[Sulitjelmabanen]]. I forbindelse med at [[Sulitjelma gruber|Sulitelma Aktiebolags Gruber]] startet i 1891, var det nødvendig med en jernbane fra dette uveisomme stedet til utskipningshavnen på [[Finneid]].<ref>{{Kilde bok| forfatter=Viktor Evjen | redaktør=  | utgivelsesår=1992 | artikkel= | tittel=Opprøret på Langvannsisen – Arbeiderhistorie i Sulitjelma gjennom 100 år | bind= | utgave= |utgivelsessted=Sulitjelma | forlag=Skutvik Forlag | side=19 | isbn=82-91122-00-9 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091805001 }}</ref>

Før gruveselskapet besluttet å bygge jernbane hadde man også vurdert å bygge [[taubane]]. Spørsmålet var bare om en i det hele tatt kunne finne noen som var interessert i å bygge en jernbane her. Terrenget ble nemlig vurdert til å være svært vanskelig med knauser og bratte stup langs [[Sjønståelva]]. Her meldte Lund seg og mente endog at jernbanen kunne bygges ferdig på to år.<ref name="AA">{{Kilde www| forfatter=Anfind Anfindsen, 1914 |url=http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/anfindsen.htm | tittel=En beskrivelse om Sulitjemadalens kolonisering og Sulitjelma Grubers tilbliven. | besøksdato=19. desember 2015 | utgiver=Sulitjelma historielag | arkivdato= }}</ref>

I første omgang ble jernbanen planlagt fra vestenden av [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] i [[Sulitjelma]] til [[Sjønstå]] ved [[Øvervatnet (Fauske)|Øvervatnet]]. Transporten av produkter fra gruveselskapet, samt mat og nødvendighetsartikler, byggematerialer og personbefordring skulle dermed foregå med dampskip fra Sulitjelma, og deretter med tog til Sjønstå før omlasting til båt til Finneid, hvor omlasting til havgående skip til sist skulle foretas.<ref name="AA" />

[[Sulitjelmabanen]] var allerede stukket ut sommeren 1890, med start fra den øvre delen av Sjønståelva og endestasjon på Sjønstå. Lund og hans bror, Alf Lund, ble engasjert i 1891. De underskrev kontrakten den 2. april 1891 sammen med industriherre og [[konsul]] [[Nils Persson]] i Helsingborg. For 186 000 svenske kroner skulle de bygge jernbanen med ferdigstillelse 15. september 1892. Banen skulle i det vesentlige følge Sjønståelva, som går gjennom den trange Sjønstådalen. Noen av utfordringene var at banen flere steder måtte sprenges inn i fjellet. Ifølge kontrakten skulle banen bygges solid, men «dock behöfves ej onödig finhed.»<ref name="TB">{{Kilde bok| forfatter=Thor Bjerke | tittel=Sulitjelmabanen | artikkel= | utgivelsesår=1983 | forlag=Norsk jernbaneklubb | isbn=82-90286-14-7 | side=14-18
 | utgave= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907120 }}</ref>

Etter at anleggsarbeidet var satt i gang, fant en ut at banen måtte forlenges noe mot øst. Den totale lengden av denne såkalte ''tertiærbanen'' ble dermed på 10,36&nbsp;km. På grunn av ødeleggelser på grunn av flom ble jernbanebroen over Tverrelva ødelagt. Dermed ble det bestemt å bygge en lengre bro på samme sted. Disse problemene førte ikke til forsinkelser, og det første toget kunne trafikkere banen den 14. september 1892.<ref name="TB" />

Ved overlevering av banen den 15. september deltok flere høyere embetsmenn, blant annet jernbanedirektør [[Carl Abraham Pihl]]. Den 13. oktober ble trafikken satt i gang. Denne banen var ved åpningen (sannsynligvis) den første banen i Norge med 750&nbsp;mm sporvidde.<ref name="TB" />